Veitunneler i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rundkjøring i et nettverk av tunneler og parkeringsanlegg i Tromsø

Det er om lag 1 000 veitunneler i Norge (april 2013), med en samlet lengde på over 800 km.[1] 73 av disse veitunnelene er over 3 000 meter lange. Det er 33 norske tunneler på listen over undersjøiske. Liste over veitunneler i Norge inneholder i alt 1164 tunneler, i tillegg er det 59 tunneler som bygges (per august 2015).

En rapport utarbeidet av Vegdirektoratet i 2003 viste at det da var 758 tunneler på europa- og riksveiene og 154 på fylkesveiene. Av disse var 193 tunneler i Hordaland og 140 i Sogn og Fjordane. Den gjennomsnittlige tunnellengden var ca. 945 meter. Av tunnelene på europa- og riksveiene hadde 81 % lys, mens 23 % av tunnelene hadde ventilasjonsanlegg.[2] I 1970 fantes det om lag 250 tunneler med samlet lengde på 96 km på riksveinettet, over halvparten av disse var i Hordaland og Sogn og Fjordane. Mellom 1970 og 1975 kom det 100 nye tunneler.[3] Omkring 25 % av tunnelene på riksveinettet er i Hordaland (per 2008). Hordaland, Sogn og Fjordan, Nordland og Rogaland har til sammen to tredeler av tunnelene på riksveinettet. Færrest tunneler er det i Østfold, Hedmark og Finnmark.[4]

Norges tettest trafikkerte veitunnel var i 2003 Festningstunnelen i Oslo, med i gjennomsnitt 75 000 kjøretøyer i døgnet.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fylkesvei 7 anlagt før 1907, brukt til 1956

Det norsk vegnettet ble frem til tidlig 1800-tall hovedsakelig benyttet for ferdsel til fots. Det kjørbare hovedvegnettet besto i 1750 stort sett av strekningen Christiania-Trondheim over Dovre, samt forbindelser fra Christiania over Halden til Sverige og fra Christiania til Kongsberg.[6] På midten av 1800-tallet revolusjonerte nitroglyserin og senere dynamitt vegbygging i berglendt terreng. På denne tiden ble det bygget flere «chausseer» med slak stigning til erstatning for de bratte kleivene, for eksemple Ljabrochausséen (Oslo).[7] Haukelivegen åpnet i 1891, en liten tunnel ved Dyrskar gjorde det lettere å rydde vegen for snø på forsommeren. De første bilene ble innført til Norge på 1890-tallet og vegdirektør Krag begynte fra 1899 utbedring av veistrekninger med tanke på biltrafikk. Landets til da lengste tunnel, Gudvangatunnelen, ga i 1991 ferjefri forbindelse mellom Oslo og Bergen. I 1970 var det 250 tunneler på tilsammen 96 km på norske riksveger, 60 % av disse tunnelen var i Hordaland og Sogn og Fjordane. Fastlandsforbindelsen til Vardø omfattet den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.[3] Gjennom det bratte Tokagjelet ble det frem til 1907 sprengt ut korte tunneler og «halvtunneler» i bergveggen.[8] Ved Eidfjordvatnet ble det i 1890 sprengt en kort og smal tunnel beregnet for hestetrafikk. De første tunnelen i Måbødalen (fra omkring 1910) var bare 2,5 m brede.[9]

Jernbanen ble ført gjennom tunnel fra 1850-tallet. Vossabanen ble i 1883 ferdigstilt med en mange tunneler. Bergensbanen ble anlagt med i alt 183 tunneler hvorav Gravhalstunnelen på 5,3 km var ferdig i 1908.[9]

Profiler[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesens håndbok N500 for vegtunneler (av 2014)[10] angir noen standardiserte tverrsnittsprofiler:

Profil Totalbredde Kjørebane Utsprengt tverrsnitt m2 Normalt tverrsnitt m2 Bruk
T4 4,0 3,0 22,84 13,65 minst 3,0 m fri høyde, rette vegger, for gang- og sykkelveger, nødutganger/tverrforbindelser
T5,5 5,5 3,5 42,59 29,72 For enfeltsveg
T7,5 7,5 5,0 55,39 40,39 3,5 m er selve kjørefeltet og 1,5 m skulder, av- og påkjøringsramper med mulighet for passering av havarert kjøretøy
T8,5 8,5 6,5 66,08 49,65 Tofeltsveg med lite trafikk, kjørefelt på 3,25 m
T9,5 8,5 6,5 66,08 49,65 Tofeltsveg eller firefeltsveg med to løp, kjørefelt på 3,5 m
T10,5 10,5 8,0 78,83 60,40 Skal brukes ved toveistrafikk der det er krav om midtfelt. Kan også brukes på vei med midtrekkverk der det ikke blir bygget to løp. Tunnelen har da ikke midtrekkverk, men 1m bredt midtfelt. Kjørefelt på 3,5 m.
T12,5 12,50 10,0 96,24 75,48 Der det er behov for havarinisjer og i tunneler med stor trafikk, også rom for to kjørefelt og en

gang- og sykkelveg adskilt med betongrekkverk

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Vegtunneler i Norge har omkring 26 % færre ulykker med personskader enn veg i dagen. Undersøkelser i andre land viser også at tunneler har færre ulykker enn veg i dagen, forskjellen er størst i tettbygde strøk. Sterk stigning øker faren for ulykke og brann, bratte tunneler kan også gi høy fart og store fartsforskjeller mellom kjøretøy. I tunnel er muligheten for unnamanøver begrenset. Store forskjeller i lysforhold ved kjøring inn og ut av tunnel øker ulykkesfaren. Når ulykke eller brann oppstår, er rømning og redning vanskeligere i tunnel. Ingen sideaktivitet, ingen kryss og ikke blandet trafikk reduserer faren for ulykke i tunnel. Statistikken viser at det er relativt flest ulykker nær tunnelåpningen, både innenfor og utenfor tunnelen. Belysning og hvitmalte tunnelvegger reduserer ulykkesfaren blant annet ved å øke førernes oppmerksomhet og styrke fartsfølelsen.[11] Evakuering i tilfelle brann er mer krevende for tunneler med ett løp enn tunneler med to løp. For tunneler kan personer evakueres til motgående løp. Vegdirektoratet krever to løp når tunnelen er over 10 km og ÅDT over 12.000. I tunneler med ett løp og trafikk i begge retninger vil evakuering til fots skje med en hastighet opp til 6 km/t, langsommere i stigning eller røyk.[12]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Inne i Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel

Denne oversikten og oppsummerende tabeller er basert på Liste over veitunneler i Norge om ikke annet angitt i referansenote.

  • Lærdalstunnelen er med sine 24 509 meters lengde verdens lengste veitunnel. Norges nest lengste, Gudvangatunnelen, ligger også på E16 i Aurland kommune. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det 43,0 km i tunnel.
  • E39 har 90 tunneler, flest blant europaveiene i Norge.
  • E16 har 60 av tunnelene på listen, i alt 95 km eller vel 15 % av veiens samlede lengde. Av 1039 km tunnel på listen er 95 km, over 9 %, på E16. Av disse tunnelene er 51 (samlet lengde 89 km) i Hordaland og Sogn og Fjordane, over en strekning på omkring 240 km (36,5 % av strekningen mellom Bergen og Filefjell er i tunnel), strekningen har omkring 8,5 % av Norges veitunneler målt i lengde.
  • Eiksundtunnelen er med sine 287 meter den dypeste offentlige vegtunnelen i verden (det finnes dypere i gruver). Den har innløp fra kommunene Ulstein og Ørsta, men går også gjennom Volda kommune.
  • Totalt 27 tunneler har innløp i to forskjellige kommuner
  • Seks tunneler krysser en fylkesgrense: Helltunnelen, Jernfjelltunnelen, Kvivstunnelen, Oppljostunnelen, Oslofjordtunnelen og Sørdalstunnelen.
  • Hordaland og Sogn og Fjordane har størst antall tunneler. De fire vestlandsfylkene har 656 tunneler på listen, over halvparten av listen.
  • Aurland er med 46,7 km (medregnet halve Lærdalstunnelen) den kommunen med flest meter tunnel, mens Vaksdal har størst antall tunneler totalt.
  • Mer enn 1 % av all vei i Norge går i tunnel.
  • 1161 tunneler på listen har gjennomsnittlig lengde 995 meter, halvparten av tunnelene er under 435 meter lange. 4,5 % av tunnelen er over 4 km.
  • Vegdirektoratets hovedregel er at kryss i tunnel skal unngås.[10] Et eksempel er Finnøytunnelen som har kryss med arm til Talgjetunnelen.

Fordeling pr. fylke[rediger | rediger kilde]

Storegjeltunnelen på riksvei 7 i Måbødalen går i spiral inne i fjellet
Fylke Antall Lengde
lengste løp
Lengde
alle løp
Akershus 30 29 580 46 160
Aust-Agder 26 11 607 17 788
Buskerud 17 23 126 24 803
Finnmark 14 30 778 30 778
Hedmark 5 784 784
Hordaland 259 213 816 223 818
Møre og Romsdal 94 117 507 117 507
Nord-Trøndelag 19 10 260 10 656
Nordland 118 143 675 143 675
Oppland 10 7 955 7 955
Oslo 14 12 246 23 416
Rogaland 106 63 346 63 736
Sogn og Fjordane 197 218 553 218 553
Sør-Trøndelag 27 31 233 32 096
Telemark 27 14 688 14 688
Troms 45 57 635 61 021
Vest-Agder 43 29 164 31 567
Vestfold 31 16 721 29 979
Østfold 7 6 672 8 602
Totalt 1088 1 039 166 1 107 402

Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet i den midterste kolonnen. og hvert løp er regnet med i den høyre kolonnen.

Flere tunneler har innløp i to forskjellige fylker. Disse er oppført under begge fylkers antall, mens deres lengde er fordelt mellom fylkene. Tunneler som går gjennom to fylker er Oslofjordtunnelen, Jernfjelltunnelen,Sørdalstunnelen, Helltunnelen og Oppljostunnelen.

Tabellen er oppdatert pr. 22. september 2012.

Etter veinummer[rediger | rediger kilde]

Antall tunneler og tunnelenes samlede lengde for europaveier og noen andre viktige veistrekninger.

Veinummer Antall Samlet lengde meter i tunnel  % i tunnel  % av tunneler Merknad
Riksvei E 16.svg 60 95 015 15,1 9,1 51 tunneler på til sammen 89 km i Hordaland og Sogn og Fjordane, 36,5 % av veien i tunnel.
Riksvei E 18.svg 60 32 813 7,9 3,2
Riksvei E 6.svg 76 83 402 3,2 8,0
Riksvei E 39.svg 90 72 988 6,4 7,0 Veiens samlede lengde er medregnet ferjer
Riksvei E 134.svg 28 36 381 8,7 3,5
Riksvei E 10.svg 24 26 064 6,8 2,5
Riksvei E 136.svg 10 15 183 8,6 1,5
Riksvei E 69.svg 5 14 932 11,6 1,4
Riksvei E 12.svg 1 3 670 9,1 0,4
Riksvei E 8.svg 1 3 500 3 0,3
Riksvei E 75.svg 1 2 892 1,4 0,3
Riksvei 5.svg 19 38 854 25,4 3,7
Riksvei 13.svg & 13 58 40 973 7,6 3,9
17 25 30 379 4,8 2,9
Riksvei 7.svg & 7 26 28 129 2,7
Riksvei 55.svg & 55 15 20 704 2,0
Totalt 438 453 535 6,1 43,6

Note: Medregnet tunneler som inngår i felles trase med andre veinummer. Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet samlet lengde. % i tunnel er andel av veiens samlede lengde i tunnel. % av tunneler er hvor stor andel tunnelene på veien utgjør av samlet tunnellengde i Norge. Oppsummering er oppdatert august 2015.

Etter år[rediger | rediger kilde]

Denne veitunnelen ved Eidfjordvatnet ble sprengt ut i 1891 og er en av landets eldste

Fordeling på perioder for eksisterende veitunneler med år for åpning oppgitt i Liste over veitunneler i Norge. I alt 944 tunneler har data for år, 220 uten. Halvparten av tunnelen er bygget i før 1989, 70 % er bygget før år 2000.

Periode Antall Prosent av alle tunneler
til 1945 23 2,5
1946-1965 115 12,1
1966-1975 130 13,8
1976-1985 127 13,5
1986-1995 209 22,1
1996-2005 165 17,5
2006- 175 18,5

Oppsummeringen er oppdatert august 2015.

Etter lengde[rediger | rediger kilde]

Folgefonntunnelen er med 11137 m landets tredje lengste, 291 m kortere enn Gudvangatunnelen
Lengde meter Antall Prosent av alle tunneler
100 eller kortere 171 14,7
101-300 306 26,4
301-1000 359 30,9
1001-3000 237 20,4
3001-7000 72 6,2
7000 eller mer 16 1,4

Oppsummeringen er oppdatert august 2015.

Veitunneler i Norge over 4 000 meter[rediger | rediger kilde]

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune. Se artiklene om de enkelte tunnelene for mer informasjon. Kategori:Tunneler i Norge med underkategorier har også artikler om en del kortere tunneler.

Statens vegvesens skilt runder ofte av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
Ingen bilder Boknafjordtunnelen 26 700 2023 Riksvei E 39.svg Rogaland Randaberg/Tysvær Vedtatt bygget. Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel og veitunnel generelt 392 muh. Ferjefri veiforbindelse mellom Nord-Jæren og Haugalandet
Lærdalstunnelen Lærdalstunnelen 24 509 2000 Riksvei E 16.svg Sogn og Fjordane Aurland, Lærdal Verdens lengste veitunnel
Ingen bilder Ryfylketunnelen 14 300 2019 13 Rogaland Stavanger/Strand Under bygging og blir lengste undersjøiske veitunnel 291 muh. Ferjefri forbindelse mellom Stavanger og Strand
Ingen bilder Gudvangatunnelen 11 428 1991 Riksvei E 16.svg Sogn og Fjordane Aurland Norges lengste mellom 1991 og 2000
Folgefonntunnelen Folgefonntunnelen 11 137 2001 551 Hordaland Kvinnherad, Odda
Ingen bilder Toventunnelen 10 665 2014 78 Nordland Leirfjord/Vefsn Lengste tunnel i Nord-Norge
Ingen bilder Jondalstunnelen 10 050 2012 107 Hordaland Jondal/Kvinnherad
Ingen bilder Karmøytunnelen ca 8 900 2013 47 Rogaland Karmøy/Tysvær Lengste undersjøiske veitunnel 139 muh. Fastlandsforbindelse for Karmøy. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra Håvik (ca 4 km), Fosen_(Karmøy) (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
Korgfjelltunnelen Korgfjelltunnelen 8 533 2005 Riksvei E 6.svg Nordland Hemnes, Vefsn Lengste tunnel på E6
Ingen bilder Steigentunnelen 8 079 1991 835 Nordland Hamarøy, Steigen
Bømlafjordtunnelen Bømlafjordtunnelen 7 888 2000 Riksvei E 39.svg Hordaland Bømlo, Sveio Undersjøisk veitunnel, 262,5 muh.
Eiksundtunnelen Eiksundtunnelen 7 765 2008 653 Møre og Romsdal Ulstein, Volda, Ørsta[13] Verdens dypeste undersjøiske veitunnel, 287 muh.
Svartistunnelen Svartistunnelen 7 624 1986 17 Nordland Meløy Norges lengste mellom 1986 og 1991
Ingen bilder Høyangertunnelen 7 543 1982 55 Sogn og Fjordane Balestrand, Høyanger Norges lengste mellom 1982 og 1986
Roundpoint in a gallery.jpg Vallaviktunnelen 7 510 1985 Riksvei 7.svg/Riksvei 13.svg Hordaland Granvin, Ulvik
Oppdølstrandtunnelen Oppdølstrandtunnelen 7 430 2014 Riksvei 70.svg Møre og Romsdal Sunndal
Åkrafjordtunnelen Åkrafjordtunnelen 7 404 2000 Riksvei E 134.svg Hordaland Etne
Oslofjordtunnelen Oslofjordtunnelen 7 306 2000 Riksvei 23.svg Akershus, Buskerud Frogn, Hurum Undersjøisk veitunnel, 134 muh.
Nordkapptunnelen Nordkapptunnelen 6 875 1999 Riksvei E 69.svg Finnmark Nordkapp Undersjøisk veitunnel, 212 muh.
Ingen bilder Frudalstunnelen 6 758 1995 Riksvei 5.svg Sogn og Fjordane Sogndal
Fodnestunnelen.jpg Fodnestunnelen 6 604 1995 Riksvei 5.svg Sogn og Fjordane Lærdal
Innfjordtunnelen.jpg Innfjordtunnelen 6 594 1991 Riksvei E 136.svg Møre og Romsdal Rauma
Ingen bilder Kvivstunnelen 6 563 2012 Riksvei E 39.svg Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Hornindal / Volda
Ingen bilder Fjærlandstunnelen 6 397 1986 Riksvei 5.svg Sogn og Fjordane Jølster, Sogndal
Sørdalstunnelen Sørdalstunnelen 6 338 2007 Riksvei E 10.svg Nordland, Troms Lødingen, Kvæfjord
Ingen bilder Naustdalstunnelen 5 970 1995 Riksvei 5.svg Sogn og Fjordane Flora, Naustdal
Øksendalstunnelen Øksendalstunnelen 5 966 2000 62 Møre og Romsdal Sunndal
Byfjordtunnelen Byfjordtunnelen 5 875 1992 Riksvei E 39.svg Rogaland Randaberg, Rennesøy Undersjøisk veitunnel, 223 muh.
Ingen bilder Tosentunnelen 5 857 1986 76 Nordland Brønnøy, Grane
Ingen bilder Atlanterhavstunnelen 5 779 2009 64 Møre og Romsdal Averøy, Kristiansund Undersjøisk veitunnel, 250 muh.
Ingen bilder Finnøytunnelen 5 685 2009 519 Rogaland Finnøy, Rennesøy Undersjøisk veitunnel, 200 muh. Oppgitt lengde er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1 467 meter lang. Eneste undersjøiske veitunnel i Norge med veikryss.
Tunellen ved Dyrskar Haukelitunnelen 5 682 1968 Riksvei E 134.svg Hordaland Odda Egentlig to sammenbygde tunneler, Peparsteintunnelen og Dyrskartunnelen, bygd sammen ved Dyrskar. Norges lengste mellom 1968 og 1982.
Hitratunnelen Hitratunnelen 5 645 1994 714 Sør-Trøndelag Hitra, Snillfjord Undersjøisk veitunnel, 264 muh. Verdens dypeste 1994 - 2008.
Ingen bilder Hundvågtunnelen 5 500 2019 13 Rogaland Stavanger Under bygging.Undersjøisk veitunnel, 94,5 muh.
Ingen bilder Frøyatunnelen 5 305 2000 714 Sør-Trøndelag Frøya, Hitra Undersjøisk veitunnel, 164 muh.
Heggurtunnelen Heggurtunnelen 5 277 1982 Fv92 Møre og Romsdal Norddal Var lengste tunnel på fylkesvei til reformen i 2010. Var tredje lengst av alle ved åpningen.
Ingen bilder Freifjordtunnelen 5 086 1992 Riksvei 70.svg Møre og Romsdal Gjemnes, Kristiansund Undersjøisk veitunnel, 130 muh.
Ingen bilder Flenjatunnelen 5 053 1986 Riksvei E 16.svg Sogn og Fjordane Aurland
Ingen bilder Eikefettunnelen 4 910 1980 Riksvei E 39.svg Hordaland Lindås
Ingen bilder Bortnetunnelen 4 800 2013 Fv616 Sogn og Fjordane Bremanger
Røldalstunnelen Røldalstunnelen 4 657 1964 Riksvei E 134.svg/Riksvei 13.svg Hordaland Odda
Ingen bilder Oppljostunnelen 4 537 1977 Riksvei 15.svg Oppland, Sogn og Fjordane Skjåk, Stryn
Ingen bilder Kobbskartunnelen 4 457 1986 Riksvei E 6.svg Nordland Sørfold
Honningsvågtunnelen Honningsvågtunnelen 4 443 1999 Riksvei E 69.svg Finnmark Nordkapp
Mastrafjordtunnelen Mastrafjordtunnelen 4 424 1992 Riksvei E 39.svg Rogaland Rennesøy Undersjøisk veitunnel, 133 muh.
Berdalstunnelen Berdalstunnelen 4 266 1987 50 Sogn og Fjordane Aurland
Øksfjordtunnelen Øksfjordtunnelen 4 252 1988 882 Finnmark Loppa
Ingen bilder Viketunnelen 4 250 1997/2005 Fv191 Møre og Romsdal Nesset Forlenget fra 3 535 m i 2005
Ingen bilder Valderøytunnelen 4 222 1987 Riksvei 658.svg Møre og Romsdal Giske, Ålesund Undersjøisk veitunnel, 137 muh.
Ingen bilder Halsnøytunnelen 4 120 2008 544 Hordaland Kvinnherad Undersjøisk veitunnel, 136 muh.
Ingen bilder Masfjordtunnelen 4 110 1995 Riksvei E 39.svg Hordaland Masfjorden
Ingen bilder Tunsbergtunnelen 4 080 2011 Riksvei 13.svg Hordaland Granvin

Noen andre utvalgte veitunneler[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
Sentrumstangenten Breivikatunnelen, Langnestunnelen og Sentrumstangenten 5 972 1993, 1988 og 1999 862 Troms Tromsø Sammenhengende tunnelsystem i Tromsø.
Breivikatunnelen (2 634 m), Langnestunnelen (1 710 m) og Sentrumstangenten (1 628 m) regnes vanligvis som separate tunneler.
Amlatunnelen Amlatunnelen 2 969 1995 Riksvei 5.svg Sogn og Fjordane Sogndal Biloppstillingsplass i den ene enden ved Mannheller fergekai
Tussentunnelen Tussentunnelen 2 840 2004 64 Møre og Romsdal Molde Opprinnelig privat bomvei utenom det offentlige veinettet, innkortning av fylkesvei 64, nå del av det offentlige veinettet.
Ingen bilder Sjønståfjelltunnelen 2 827 1956/1972 830 Nordland Fauske Den lengste av 4 jernbanetunneler som ble ombygd til veitunneler i 1972-75
Vardøtunnelen Vardøtunnelen 2 892 1983 Riksvei E 75.svg Finnmark Vardø Norges første undersjøiske veitunnel, 88 muh.
Melkøysundtunnelen Melkøysundtunnelen 2 316 2003 Privat Finnmark Hammerfest Eneste undersjøiske veitunnel utenom det offentlige veinettet, 62 muh.
Ingen bilder Ofredalstunnelen 2 200 1992 Kv. Sogn og Fjordane Årdal Norges bratteste offentlige veitunnel, 16 % stigning.
Kjeåstunnelen Kjeåstunnelen ca. 2 600 1974 Privat Hordaland Eidfjord «Verdens dyreste gårdsvei»[14]
Spiralen Spiralen 1 650 1961 Kv. Buskerud Drammen Spiraltunnel i Bragernesåsen
Ingen bilder Runehamartunnelen 1 550 1970-tallet? Privat, tidligere Riksvei E 136.svg Møre og Romsdal Rauma Nedlagt, nå testtunnel for brannforsøk
Ingen bilder Nonshaugen tunnel 1 ? 1970-tallet? Riksvei E 10.svg Nordland Vågan Gang- og sykkelvei gjennom tunnelen

Noen gamle tunneler[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
Eldste tunnel ved Eidfjordvatnet Tunnel ved Eidfjordvatnet 25 1891 Riksvei 7.svg fram til 1976,
nå gang- og sykkelvei
Hordaland Eidfjord Norges eldste veitunnel?[9]
Kong Oscar II's initaler er
hugget i fjellveggen over tunnelen.[15]
Ingen bilder Kårdalstunnelen 117,5 1898 Kv. Sogn og Fjordane Aurland Eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[16]
Ingen bilder Gamle Ottatunnelen 56 1899 ved 55 Sogn og Fjordane Luster Nest eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[16]
Den gamle tunnel ved Dyrskar Gamle Dyrskartunnel på Haukelifjell ca. 60 1900 ved Riksvei E 134.svg Hordaland Odda En av Norges eldste veitunneler[17]
Slottsfjelltunnelen sør fv308.jpg Slottsfjelltunnelen 235 1881/1970-årene ved 308 Vestfold Tønsberg Åpnet i 1881 som jernbanetunnel, ombygget til veitunnel i 1970-årene

Norges tjue mest trafikkerte veitunneler[rediger | rediger kilde]

Listen er basert på trafikktall fra 2003. Kilde: Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet

Bilde Navn Lengde (m) ÅDT
(2003)
Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar !
Ingen bilder Festningstunnelen 1 800 75 000 1990 Riksvei E 18.svg Oslo Oslo Dypeste punkt 45 muh.
Ingen bilder Auglendstunnelen 359 49 680[18] Riksvei E 39.svg Rogaland Stavanger
Ingen bilder Eidsvågtunnelen 854 41 088[19] Riksvei E 16.svg Riksvei E 39.svg Hordaland Bergen
Ingen bilder Fløyfjelltunnelen 3 825 37 633[19] 1988 Riksvei E 16.svg Riksvei E 39.svg Hordaland Bergen
Framneslokket.jpg Framnestunnelen 123 35 948 Riksvei E 18.svg Oslo Oslo
Ekebergtunnelen fra Bjørvikatunnelen.jpg Ekebergtunnelen 1 583 33 944 1995 Riksvei E 6.svg Oslo Oslo
Over puddefjordsbroen.JPG Nygårdstunnelen 864 33 738[19] 1999 Riksvei 555.svg Hordaland Bergen
Ingen bilder Hamangtunnelen 342 32 311 Riksvei E 16.svg Akershus Bærum
Brynstunnelen - 2013-01-20 at 13-19-17.jpg Brynstunnelen 240 31 789 1969 Riksvei E 6.svg Riksvei 150.svg Oslo Oslo
Damsgårdstunnelen og Løvstakktunnelen.jpg Damsgårdstunnelen 136 30 925[19] 1992 Riksvei 150.svg Hordaland Bergen
Ingen bilder Storotunnelen 136 30 889 Riksvei 150.svg Oslo Oslo
Ryentunnelen - 2013-02-10 at 15-32-44.jpg Ryentunnelen 154 29 398 1996 Riksvei E 6.svg Oslo Oslo
Vålerengtunnelen Vålerengtunnelen 831 29 191 Riksvei E 6.svg Oslo Oslo
Granfosstunnelen øst Granfosstunnelen øst 1 179 26 315 1992 Riksvei 150.svg Oslo Oslo Granfosstunnelen vest hadde ÅDT på 12 816
Troldhaugtunnelen Troldhaugtunnelen 471 24 474 Riksvei 580.svg Hordaland Bergen
St. Hansfjelltunnelen St. Hansfjelltunnelen 158 23 500 Riksvei 110.svg Østfold Fredrikstad
Tåsentunnelen Tåsentunnelen 1 284 22 782 Riksvei 150.svg Oslo Oslo
Harafjelltunnelen Harafjelltunnelen 252 22 686 Riksvei 555.svg Hordaland Bergen
Kipletunnelen Kipletunnelen 171 22 686 Riksvei 555.svg Hordaland Bergen
Ingen bilder Smiehagen tunnel 892 22 070 Riksvei E 6.svg Akershus Frogn Tunnelen har trafikk bare i sydgående retning

Til sammenligning er Sveriges tettest trafikkerte veitunneler FredhällstunnelenE4 i Stockholm med 160 000 kjøretøyer og TingstadstunnelenE6 i Göteborg med 110 000 kjøretøyer.

Bratteste tunneler[rediger | rediger kilde]

Største stigning i tunnelen i %. Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 % for nye tunneler. Det er gjort unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 %. Ved liten trafikk (ÅDT under 1500) er grensa er satt til 8 %, og 6 % ved stor trafikk (ÅDT>15 000).[20] Lange bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.[21]

Eksempel på høydeprofil for tunnel med normal stigning.


Listen omfatter tunneler med 7 % eller mer stigning. Listen er ufullstendig, oppdatert august 2015

Bilde Navn Lengde (m) Stigning % Vei Fylke Kommune Kommentar
Ingen bilder Ofredalstunnelen 2 200 16 Kv. Sogn og Fjordane Årdal
Ingen bilder Talgjetunnelen 1467 10,2 519 Rogaland arm av Finnøytunnelen (undersjøisk kryss)
Atlanterhavstunnelen 5779 10 64 Møre og Romsdal undersjøisk, 250 muh
Godøytunnelen 3844 10 658 Møre og Romsdal undersjøisk, 153 muh
Bjorøytunnelen 2012 10 fv 207 Hordaland undersjøisk, 88 muh
Hvalertunnelen 3751 10 108 Østfold undersjøisk, 120 muh
FV457P Flekkerøytunnelen III.jpg Flekkerøytunnelen 2327 10 457 Vest-Agder undersjøisk, 101 muh
Fannefjordtunnelen 2743 10 64 Møre og Romsdal undersjøisk, 100 muh
Hitratunnelen 5645 10 714 Sør-Trøndelag undersjøisk, 264 muh
Frøyatunnelen 5305 10 714 Sør-Trøndelag undersjøisk, 164 muh, bredde 6,0 m
Maursundtunnelen 2122 10 866 Troms undersjøisk, 92 muh
Tunel na wyspe Mageroya.jpg Nordkapptunnelen 6875 10 Riksvei E 69.svg Finnmark undersjøisk, 212 muh, skiltet utenfor oppgir 9 % stigning
Ibestadtunnelen 3398 9,9 848 Troms undersjøisk, 112 muh
Eiksundtunnelen02.jpg Eiksundtunnelen 7 765 9,6 653 Møre og Romsdal undersjøisk, 287 muh
Freifjordtunnelen 5086 9,6 Riksvei 70.svg Møre og Romsdal undersjøisk, 130 muh
Botnatunnelen.jpg Botnatunnelen 1 550 9 50 Sogn og Fjordane Aurland
Ingen bilder Låvisbergtunnelene ca. 2 600 9 50 Sogn og Fjordane Aurland
Ingen bilder Finnøytunnelen 5685 9 519 Rogaland hovedtunnel, arm til Talgje er brattere (undersjøisk kryss)
Ingen bilder Masfjordtunnelen 4 110 8,2 Riksvei E 39.svg Hordaland Masfjorden
Bømlafjordtunnelen.jpg Bømlafjordtunnelen 7888 8,5 Riksvei E 39.svg Hordaland
Ellingsøytunnelen 3520 8,5 Riksvei 658.svg Møre og Romsdal undersjøisk, 137 muh
Valderøytunnelen 4222 8,5 Riksvei 658.svg Møre og Romsdal undersjøisk, 144 muh
Byfjordtunnelen Byfjordtunnelen 5875 8 Riksvei E 39.svg Rogaland undersjøisk 223 muh
Mastrafjordtunnelen.jpg Mastrafjordtunnelen 4424 8 Riksvei E 39.svg Rogaland Rennesøy undersjøisk 133 muh
Ingen bilder Karmøytunnelen ca 8 900 7,4 47 Rogaland Karmøy/Tysvær Lengste undersjøiske veitunnel 139 muh. Fastlandsforbindelse for Karmøy. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra Håvik (ca 4 km), Fosen_(Karmøy) (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
Oslofjordtunnelen, vest, Hurum TRS 070405 016.jpg Oslofjordtunnelen 7306 7 Riksvei 23.svg Buskerud/Akershus undersjøisk 134 muh
1022 - Austmannalitunnelen crop.JPG Austmannalitunnelen 903 7 Riksvei E 134.svg Hordaland Odda vendetunnel
Storegjelet Måbøtunnelen 1989.jpg Måbøtunnelen 1893 7 Riksvei 7.svg Hordaland Eidfjord
Sivletunnelen 1114 7 Riksvei E 16.svg Hordaland Voss Stalheimskleivi
Stalheimtunnelen 1188 7 Riksvei E 16.svg Hordaland Voss Stalheimskleivi

Se også[rediger | rediger kilde]

Andre lister[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Andre eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

Hovedlisten over de lengste tunnelene er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra flere forskjellige kilder, blant annet Gunnar Lotsbergs liste og dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegen og Vi[død lenke] (nr. 1, 2007)
  2. ^ Vegdirektoratet: Data om tunneler på riks- og fylkesveger 2003[død lenke]
  3. ^ a b Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864-1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
  4. ^ Monsrud, Jan (2009). Transport i Norge. Oslo: SSB. ISBN 9788253775319. 
  5. ^ Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet Arkivert 8 desember 2013 hos Wayback Machine.
  6. ^ Skarra, Nils: Vegtransport. I Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 redigert av Dag Bjørnland. Oslo: Grøndahl/Transportøkonomisk institutt.
  7. ^ Bjarne Rogan: Mellom tradisjon og modernisering. Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie. Oslo: Novus, 1998
  8. ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (avsnitt 168 Tokagjelet)
  9. ^ a b c Frøholm, Gabriel: Med veg skal landet byggjast. Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast. Oslo : Frøholm-forlag, 1970
  10. ^ a b Vegtunneler Arkivert 27 mars 2016 hos Wayback Machine., håndbok N500, Vegdirektoratet 2014, innhold oppdater 2010.
  11. ^ Trafikksikkerhetshåndboken del 1.19 , TØI, revidert 2014.
  12. ^ Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
  13. ^ Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
  14. ^ Sitat fra NAF Veibok
  15. ^ Trolltoget.no: Ferdsel og vegbygging i Måbødalen gjennom tidene
  16. ^ a b Kristin Ese: På god veg - Veghistorie i Sogn og Fjordane. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2
  17. ^ Helenorge.no oppgir byggeåret til 1886, men det er sannsynligvis feil. Ifølge Statens vegvesen[død lenke] ble veien åpnet i 1886, men tunnelen ikke bygd før i perioden 1891-1900.
  18. ^ Vegvesen.no[død lenke] - ÅDT Rogaland
  19. ^ a b c d Vegvesen.no Arkivert 20110117124029 hos WebCite - ÅDT Hordaland
  20. ^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler, Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
  21. ^ http://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]