Veitunneler i Norge
Det er godt over 1260 veitunneler i Norge (per 2022) med en samlet lengde på 1550 km.[1] 73 av disse veitunnelene er over 3000 meter lange. Det er 33 norske tunneler på listen over undersjøiske. Liste over veitunneler i Norge inneholder i alt 1164 tunneler.
En rapport utarbeidet av Veidirektoratet i 2003 viste at det da var 758 tunneler på europa- og riksveiene og 154 på fylkesveiene. Av disse var 333 tunneler i Vestland. Den gjennomsnittlige tunnellengden var ca. 945 meter. Av tunnelene på europa- og riksveiene hadde 81 prosent lys, mens 23 prosent av tunnelene hadde ventilasjonsanlegg.[2] I 1970 fantes det om lag 250 tunneler med samlet lengde på 96 km på riksveinettet, over halvparten av disse var i Vestland fylke. Mellom 1970 og 1975 kom det 100 nye tunneler.[3] Vestland, Nordland og Rogaland har til sammen to tredeler av tunnelene på riksveinettet. Færrest tunneler er det i Østfold og Finnmark.[4] I forhold til folketallet er Norge det landet med flest veitunneler. Norge har den dypeste (Ryfylketunnelen) og den lengste (Lærdalstunnelen) veitunnelen i verden (per 2025).[5]
Norges tettest trafikkerte veitunnel var i 2016 Festningstunnelen i Oslo, med rundt 77 000 kjøretøyer i døgnet.[6]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Det norske vegnettet ble frem til tidlig 1800-tall hovedsakelig benyttet for ferdsel til fots. Det kjørbare hovedvegnettet besto i 1750 stort sett av strekningen Christiania–Trondheim over Dovre, samt forbindelser fra Christiania over Halden til Sverige, og fra Christiania til Kongsberg.[7] På midten av 1800-tallet revolusjonerte nitroglyserin og senere dynamitt vegbygging i berglendt terreng. På denne tiden ble det bygget flere «chausseer» med slak stigning til erstatning for de bratte kleivene, for eksempel Ljabrochausséen i Oslo.[8] Haukelivegen åpnet i 1891, en liten tunnel ved Dyrskar gjorde det lettere å rydde vegen for snø på forsommeren. De første bilene ble innført til Norge på 1890-tallet og vegdirektør Krag begynte fra 1899 utbedring av veistrekninger med tanke på biltrafikk.
I 1991 ga landets til da lengste tunnel, Gudvangatunnelen, fergefri forbindelse mellom Oslo og Bergen. I 1970 var det 250 tunneler på tilsammen 96 km på norske riksveier, 60 prosent av disse tunnelene var i Vestland. Fastlandsforbindelsen til Vardø var den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.[3] Gjennom det bratte Tokagjelet ble det frem til 1907 sprengt ut korte tunneler og «halvtunneler» i bergveggen.[9] Ved Eidfjordvatnet ble det i 1890 sprengt en kort og smal tunnel beregnet for hestetrafikk. De første tunnelen i Måbødalen fra omkring 1910 var bare 2,5 m bred.[10]
Jernbanen ble ført gjennom tunnel fra 1850-årene. Vossabanen ble i 1883 ferdigstilt med en mange tunneler. Bergensbanen ble anlagt med i alt 183 tunneler, hvorav Gravhalstunnelen på 5,3 km var ferdig i 1908.[10]
Profiler
[rediger | rediger kilde]Statens vegvesens håndbok N500 for vegtunneler (av 2014)[11] angir noen standardiserte tverrsnittsprofiler:
| Profil | Totalbredde | Kjørebane | Utsprengt tverrsnitt m2 | Normalt tverrsnitt m2 | Bruk |
|---|---|---|---|---|---|
| T4 | 4,0 | 3,0 | 22,84 | 13,65 | minst 3,0 m fri høyde, rette vegger, for gang- og sykkelveger, nødutganger/tverrforbindelser |
| T5,5 | 5,5 | 3,5 | 42,59 | 29,72 | For enfeltsveg |
| T7,5 | 7,5 | 5,0 | 55,39 | 40,39 | 3,5 m er selve kjørefeltet og 1,5 m skulder, av- og påkjøringsramper med mulighet for passering av havarert kjøretøy |
| T8,5 | 8,5 | 6,5 | 66,08 | 49,65 | Tofeltsveg med lite trafikk, kjørefelt på 3,25 m |
| T9,5 | 9,5 | 7,0 | 70,89 | 53,60 | Tofeltsveg eller firefeltsveg med to løp, kjørefelt på 3,5 m. Brukes på riksveier med lite trafikk. |
| T10,5 | 10,5 | 8,0 | 78,83 | 60,40 | Skal brukes ved toveistrafikk der det er krav om midtfelt. Kan også brukes på vei med midtrekkverk der det ikke blir bygget to løp. Tunnelen har da ikke midtrekkverk, men 1m bredt midtfelt. Kjørefelt på 3,5 m. |
| T12,5 | 12,50 | 10,0 | 96,24 | 75,48 | Der det er behov for havarinisjer og i tunneler med stor trafikk, også rom for to kjørefelt og en gang- og sykkelveg adskilt med betongrekkverk |
Sikkerhet
[rediger | rediger kilde]Vegtunneler i Norge har omkring 26 prosent færre ulykker med personskader enn veg i dagen. Undersøkelser i andre land viser også at tunneler har færre ulykker enn veg i dagen, forskjellen er størst i tettbygde strøk. Sterk stigning øker faren for ulykke og brann, bratte tunneler kan også gi høy fart og store fartsforskjeller mellom kjøretøy. I tunnel er muligheten for unnamanøver begrenset. Store forskjeller i lysforhold ved kjøring inn og ut av tunnel øker ulykkesfaren. Når ulykke eller brann oppstår, er rømning og redning vanskeligere i tunnel. Ingen sideaktivitet, ingen kryss og ikke blandet trafikk reduserer faren for ulykke i tunnel. Statistikken viser at det er relativt flest ulykker nær tunnelåpningen, både innenfor og utenfor tunnelen. Belysning og hvitmalte tunnelvegger reduserer ulykkesfaren blant annet ved å øke førernes oppmerksomhet og styrke fartsfølelsen.[12] Evakuering i tilfelle brann er mer krevende for tunneler med ett løp enn tunneler med to løp. For tunneler med to løp kan personer evakueres til motgående løp. Vegdirektoratet krever to løp når tunnelen er over 10 km og årsdøgntrafikk over 12.000. I tunneler med ett løp og trafikk i begge retninger vil evakuering til fots skje med en hastighet opp til 6 km/t, langsommere i stigning eller røyk.[13]
I nye tunneler over 500 meter er det krav om radiodekning med DAB. Statens vegvesen installerer fra 2018 dessuten DAB i kortere tunneler på europaveier, riksveier og fylkesveier i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.[14]
I 2025 var det 200 tunneler i Norge som ikke oppfylte sikkerhetskravene. Arbeidet med oppgradering av eksisterende tunneler har vist seg å være kostbart. Moderne tunneler har havarilommer med telefon og slokkeutstyr. Årlig er det omkring 20 branner i norske veitunneler. Ifølge Statens vegvesen skal man straks kjøre ut av tunnelen dersom man observerer brann; alternativt skal man forlate kjøretøyet og evakuere til fots. Fordi røyken er det farligst kan være nødvendig å gå mot røyken for å kom raskest mulig til frisk luft.[5][15][16]
Kostnader
[rediger | rediger kilde]Oppgradering av en eldre tunnel koster nesten like mye som en helt ny tunnel. For eksempel anbefalte Statens vegvesen i 2013 å erstatte de 16 tunnelene på E6 gjennom Sørfold med nye tunneler. Anlegg av en helt ny tunnel parallelt med eksisterende gjør at den gamle kan opprettholdes som omkjøringsveg. Oppgradering av de eldre tunnelene til høyere standard gjør dem ofte trangere, noe som reduserer framkommeligheten.[17]
Oversikt
[rediger | rediger kilde]
Denne oversikten og oppsummerende tabeller er basert på Liste over veitunneler i Norge om ikke annet angitt i referansenote.
- Lærdalstunnelen er med sine 24 509 meter verdens lengste veitunnel. Norges nest lengste, Gudvangatunnelen, ligger også på E16 i Aurland kommune. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det er 43,0 km i tunnel.
- E39 har 90 tunneler, flest blant europaveiene i Norge.
- E16 har 60 av tunnelene på listen, i alt 95 km eller vel 15 prosent av veiens samlede lengde. Av 1039 km tunnel på listen er 95 km, over 9 prosent, på E16. Av disse tunnelene er 51 (samlet lengde 89 km) i Vestland, over en strekning på omkring 240 km (36,5 % av strekningen mellom Bergen og Filefjell er i tunnel), strekningen har omkring 8,5 prosent av Norges veitunneler målt i lengde.
- Ryfylketunnelen mellom Stavanger og Tau er med sine 291 meter den dypeste offentlige vegtunnelen i verden (det finnes dypere i gruver).
- Totalt 28 tunneler har innløp i to forskjellige kommuner
- Tre tunneler krysser en fylkesgrense: Oppljostunnelen, Sørdalstunnelen og Uføreberget tunnel.
- Vestland har flest veitunneler. De tre vestlandsfylkene har 656 tunneler på listen, over halvparten av listen.
- Aurland er med 46,7 km (medregnet halve Lærdalstunnelen) den kommunen med flest meter tunnel, mens Vaksdal har størst antall tunneler totalt.
- Mer enn 1 prosent av all vei i Norge går i tunnel.
- 1161 tunneler på listen har gjennomsnittlig lengde 995 meter, halvparten av tunnelene er under 435 meter lange. 4,5 prosent av tunnelene er over 4 km.
- Vegdirektoratets hovedregel er at kryss i tunnel skal unngås.[11] Et eksempel er Finnøytunnelen som har kryss med arm til Talgjetunnelen.
Fordeling per fylke
[rediger | rediger kilde]
| Fylke | Antall | Lengde i meter lengste løp | Lengde i meter alle løp |
|---|---|---|---|
| Agder | 69 | 40 771 | 49 355 |
| Akershus | 32 | 32 567 | 48 826 |
| Buskerud | 17 | 23 126 | 24 803 |
| Finnmark | 14 | 30 778 | 30 778 |
| Innlandet | 15 | 8 739 | 8 739 |
| Møre og Romsdal | 94 | 117 507 | 117 507 |
| Nordland | 118 | 143 675 | 143 675 |
| Oslo | 14 | 12 246 | 23 416 |
| Rogaland | 106 | 63 346 | 63 736 |
| Telemark | 27 | 14 688 | 14 688 |
| Troms | 45 | 57 635 | 61 021 |
| Trøndelag | 46 | 31 233 | 32 096 |
| Vestfold | 31 | 16 721 | 29 979 |
| Vestland | 472 | 451 176 | 467 572 |
| Østfold | 7 | 6 672 | 8 602 |
| Totalt | 1106 | 1 050 881 | 1 107 402 |
Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet i den midterste kolonnen. og hvert løp er regnet med i den høyre kolonnen.
Flere tunneler har innløp i to forskjellige fylker. Disse er oppført under begge fylkers antall, mens deres lengde er fordelt mellom fylkene. Tunneler som går gjennom to fylker er: Sørdalstunnelen, Kvivstunnelen og Oppljostunnelen.
Tallene i tabellen er oppdatert pr. 24. oktober 2019, mens fylkene er oppdatert per 1. januar 2024.
Etter veinummer
[rediger | rediger kilde]Antall tunneler og tunnelenes samlede lengde for europaveier og noen andre viktige veistrekninger.
| Veinummer | Antall | Samlet lengde meter i tunnel | % i tunnel | % av tunneler | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
 | 60 | 95 015 | 15,1 | 9,1 | 51 tunneler på til sammen 89 km i Vestland, 36,5 % av veien i tunnel. |
 | 60 | 32 813 | 7,9 | 3,2 | |
 | 76 | 83 402 | 3,2 | 8,0 | |
 | 90 | 72 988 | 6,4 | 7,0 | Veiens samlede lengde er medregnet ferger. |
 | 28 | 36 381 | 8,7 | 3,5 | |
 | 24 | 26 064 | 6,8 | 2,5 | |
 | 9 | 13 845 | 7,8 | 1,3 | |
 | 6 | 15 077 | 11,6 | 1,4 | |
 | 1 | 3 739 | 9,3 | 0,4 | |
 | 2 | 3 618 | 2,2 | 0,3 | |
 | 1 | 2 892 | 1,4 | 0,3 | |
 | 1 | 685 | 7,0 | 0,1 | |
 | 20 | 32 462 | 21,2 | 3,1 | |
 | 62 | 77 646 | 15,9 | 7,3 | |
| 17 | 27 | 28 651 | 4,5 | 2,7 | |
 | 14 | 13 495 | 5,1 | 1,3 | |
| 55 | 13 | 16 354 | 6,6 | 1,6 | |
| 557 | 1 | 6 400 | 69,5 | 0,6 | |
| 653 | 4 | 10 781 | 50,4 | 1,0 | |
 | 7 | 6 024 | 21,6 | 0,5 | |
| Totalt | 445 | 459 559 | 6,1 | 43,6 |
Note: Medregnet tunneler som inngår i felles trase med andre veinummer. Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet samlet lengde. Prosent i tunnel er andel av veiens samlede lengde i tunnel. Prosent av tunneler er hvor stor andel tunnelene på veien utgjør av samlet tunnellengde i Norge. Oppsummering er oppdatert august 2015. E8/12/69/75/136, Rv 5, 7 og 13 og Fv 17, 55, 557 og 653 oppdatert i juli 2020.
Etter år
[rediger | rediger kilde]
Fordeling på perioder for eksisterende veitunneler med år for åpning oppgitt i Liste over veitunneler i Norge. I alt 944 tunneler har data for år, 220 uten. Halvparten av tunnelen er bygget i før 1989, 70 prosent er bygget før år 2000.
| Periode | Antall | Prosent av alle tunneler |
|---|---|---|
| til 1945 | 23 | 2,5 |
| 1946–1965 | 115 | 12,1 |
| 1966–1975 | 130 | 13,8 |
| 1976–1985 | 127 | 13,5 |
| 1986–1995 | 209 | 22,1 |
| 1996–2005 | 165 | 17,5 |
| 2006– | 175 | 18,5 |
Oppsummeringen er oppdatert august 2015.
Etter lengde
[rediger | rediger kilde]
| Lengde meter | Antall | Prosent av alle tunneler |
|---|---|---|
| 100 eller kortere | 171 | 14,7 |
| 101–300 | 306 | 26,4 |
| 301–1000 | 359 | 30,9 |
| 1001–3000 | 237 | 20,4 |
| 3001–7000 | 72 | 6,2 |
| 7000– | 16 | 1,4 |
Oppsummeringen er oppdatert august 2015.
Veitunneler i Norge over 4000 meter
[rediger | rediger kilde]Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune. Se artiklene om de enkelte tunnelene for mer informasjon. Kategori:Tunneler i Norge med underkategorier har også artikler om en del kortere tunneler.
Statens vegvesens skilt runder ofte av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.
_Gudvangatunnel_(37036751212).jpg)
Tunneler over 4000 m under bygging
[rediger | rediger kilde]Noen andre utvalgte veitunneler
[rediger | rediger kilde]| Bilde | Navn | Lengde (m) | Åpnet | Vei | Fylke | Kommune | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | Breivikatunnelen, Langnestunnelen og Sentrumstangenten | 5 972 | 1993, 1988 og 1999 | 862 | Troms | Tromsø | Sammenhengende tunnelsystem i Tromsø. Breivikatunnelen (2634 m), Langnestunnelen (1710 m) og Sentrumstangenten (1628 m) regnes vanligvis som separate tunneler. |
 | Amlatunnelen | 2 969 | 1995 | | Vestland | Sogndal | Biloppstillingsplass i den ene enden ved Mannheller fergekai |
 | Tussentunnelen | 2 840 | 2004 | 64 | Møre og Romsdal | Molde | Opprinnelig privat bomvei utenom det offentlige veinettet, innkortning av fylkesvei 64, nå del av det offentlige veinettet. |
 | Sjønståfjelltunnelen | 2 827 | 1956/1972 | 830 | Nordland | Fauske | Den lengste av 4 jernbanetunneler som ble ombygd til veitunneler i 1972-75 |
 | Vardøtunnelen | 2 892 | 1983 | | Finnmark | Vardø | Norges første undersjøiske veitunnel, 88 muh. |
 | Melkøysundtunnelen | 2 316 | 2003 | Privat | Finnmark | Hammerfest | Eneste undersjøiske veitunnel utenom det offentlige veinettet, 62 muh. |
| Ofredalstunnelen | 2 200 | 1992 | Kv. | Vestland | Årdal | Norges bratteste offentlige veitunnel, 16 % stigning. | |
![Kjeåstunnelen](http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Ice_"sculpture"_in_the_tunnel.jpg) | Kjeåstunnelen | ca.2 600 | 1974 | Privat | Vestland | Eidfjord | «Verdens dyreste gårdsvei»[20] |
 | Spiralen | 1 650 | 1961 | Kv. | Buskerud | Drammen | Spiraltunnel i Bragernesåsen |
| Runehamartunnelen | 1 550 | 1970-tallet? | Privat, tidligere | Møre og Romsdal | Rauma | Nedlagt, nå testtunnel for brannforsøk | |
| Nonshaugen tunnel | 85 | 1975 | | Nordland | Vågan | Gang- og sykkelvei gjennom tunnelen |
Noen gamle tunneler
[rediger | rediger kilde]| Bilde | Navn | Lengde (m) | Åpnet | Vei | Fylke | Kommune | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lindetonitunnelen ved Eidfjordvatnet | 25 | 1891 | fram til 1976, nå gang- og sykkelvei | Vestland | Eidfjord | Norges eldste veitunnel?[10] Kong Oscar II's initaler er hugget i fjellveggen over tunnelen.[21] |
 | Kårdalstunnelen | 117,5 | 1898 | Kv. | Vestland | Aurland | Eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[22] |
| Gamle Ottatunnelen | 56 | 1899 | ved 55 | Vestland | Luster | Nest eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[22] | |
 | Gamle Dyrskartunnel på Haukelifjell | ca.60 | 1900 | ved | Vestland | Ullensvang | En av Norges eldste veitunneler[23] |
 | Slottsfjelltunnelen | 235 | 1881/1970-årene | ved 308 | Vestfold | Tønsberg | Åpnet i 1881 som jernbanetunnel, ombygget til veitunnel i 1970-årene |
Norges 20 mest trafikkerte veitunneler
[rediger | rediger kilde]Listen er basert på trafikktall fra 2003. Kilde: Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet
Til sammenligning er Sveriges tettest trafikkerte veitunneler Fredhällstunnelen på E4 i Stockholm med 160 000 kjøretøyer og Tingstadstunnelen på E6 i Göteborg med 110 000 kjøretøyer.
Bratteste tunneler
[rediger | rediger kilde]Største stigning i tunnelen angitt i prosent. Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 prosent for nye tunneler. Det er gjort unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 prosent. Ved liten trafikk (ÅDT under 1500) er grensa er satt til 8 prosent, og 6 prosent ved stor trafikk (ÅDT>15 000).[30] Lange, bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.[31] Grensen var høyere tidligere, så eldre tunneler kan ha høyere stigning.
Listen omfatter tunneler med 7 prosent eller mer stigning. Listen er ufullstendig, oppdatert august 2015
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nestegard, Dag H. Vegar gjennom fjell. Selja Forlag 2019. ISBN 9788282401586
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Bruland, Amund (10. juli 2023). «tunnel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. september 2023.
- ↑ Vegdirektoratet: Data om tunneler på riks- og fylkesveger 2003[død lenke]
- 1 2 Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
- ↑ Monsrud, Jan (2009). Transport i Norge. Oslo: Statistisk sentralbyrå. ISBN 9788253775319.
- 1 2 Haraldsen, Stian (26. september 2025). «Folk vet ikke hva de skal gjøre: – Plutselig kommer røyken, og da kommer den fort». NRK. Besøkt 27. september 2025.
- ↑ «Tunnelutbedringsprogrammet, per januar 2018 (pdf)» (PDF). Statens vegvesen. Januar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. februar 2020. Besøkt 15. mars 2019.
- ↑ Skarra, Nils: Vegtransport. I Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 redigert av Dag Bjørnland. Oslo: Grøndahl/Transportøkonomisk institutt.
- ↑ Bjarne Rogan: Mellom tradisjon og modernisering. Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie. Oslo: Novus, 1998
- ↑ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. (avsnitt 168 Tokagjelet)
- 1 2 3 Frøholm, Gabriel: Med veg skal landet byggjast. Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast. Oslo : Frøholm-forlag, 1970
- 1 2 Vegtunneler Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine., håndbok N500, Vegdirektoratet 2014, innhold oppdater 2010.
- ↑ Trafikksikkerhetshåndboken del 1.19 , TØI, revidert 2014.
- ↑ Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
- ↑ Wilhelmsen, Ken Willy (29. august 2018). «Bygger ut DAB-anlegg i flere tunneler». NRK. Besøkt 29. august 2018.
- ↑ «Brann i tunnel». Statens vegvesen. Besøkt 27. september 2025.
- ↑ Hvistendahl, Nora Evensmo (15. juli 2015). «Dette skal du gjøre ved tunnelbrann». NRK. Besøkt 27. september 2025.
- ↑ https://www.tu.no/artikler/det-koster-like-mye-a-bygge-nye-tunneler-som-a-oppgradere-de-gamle/235186
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39rogfast/
- ↑ Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
- ↑ Sitat fra NAF Veibok
- ↑ «Trolltoget.no: Ferdsel og vegbygging i Måbødalen gjennom tidene». Arkivert fra originalen 9. september 2007. Besøkt 29. februar 2008.
- 1 2 Kristin Ese: På god veg - Veghistorie i Sogn og Fjordane. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2
- ↑ Helenorge.no oppgir byggeåret til 1886, men det er sannsynligvis feil. Ifølge Statens vegvesen[død lenke] ble veien åpnet i 1886, men tunnelen ikke bygd før i perioden 1891–1900.
- ↑ Vegvesen.no[død lenke] - ÅDT Rogaland
- 1 2 3 4 Vegvesen.no Arkivert 20110117124029 hos WebCite - ÅDT Hordaland
- ↑ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
- ↑ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
- ↑ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
- ↑ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
- ↑ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
- ↑ http://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128
Kilder
[rediger | rediger kilde]Hovedlisten over de lengste tunnelene er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page Arkivert 24. februar 2012 hos Wayback Machine.. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra flere forskjellige kilder, blant annet Gunnar Lotsbergs liste og dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Road tunnels in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Statens vegvesen: Antall tunneler på vegnettet i Norge (16. august 2004)
- The World's longest Tunnel Page Arkivert 24. februar 2012 hos Wayback Machine. har også liste over kortere tunneler.
- Statens vegvesen kart over tunneler i Norge
