Jens Glad Balchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Glad Balchen
Jens Glad Balchen.jpg
Født20. april 1926
Kristiansand
Død12. april 2009 (82 år)
Trondheim
Utdannet ved Norges tekniske høgskole, Yale University
Beskjeftigelse Sivilingeniør, professor
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Gunnerusmedaljen (2006), St. Olavs Orden, Rosing Hederspris (2000)

Jens Glad Balchen (født 20. april 1926 i Kristiansand, død i Trondheim 12. april 2009) var professor i teknisk kybernetikk ved NTH, senere NTNU, fra 1962 til han ble professor emeritus i 1996. Det var Balchen som bygget opp faget reguleringsteknikk ved NTH fra midten av 1950-tallet, først som stipendiat og dosent, fra 1962 som professor. Han skapte også et omfattende miljø for oppdragsforskning og teknologiutvikling ved SINTEF, gjennom avdelingen for reguleringsteknikk. Han var opptatt av at forskningen skulle komme til praktisk anvendelse, og interesserte seg blant annet for analog og digital regneteknikk, fartøystyring og skipsautomatisering, kjemiteknikk, automatiseringsteknikk og anvendelse av reguleringstekniske metoder innenfor fiskeri, fiske- og hummeroppdrett.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium studerte Balchen ved Norges tekniske høgskole (NTH) og var ferdig utdannet sivilingeniør i 1949. Han utdannet seg til elektroingeniør, som sin far. Mens han arbeidet med diplomoppgaven, høsten 1949, ble han oppmerksom på boken Principles of Servomechanisms av Brown og Campbell (1948). Denne ble en stor inspirasjon for hans senere virke. Han har selv uttalt at denne boken så å si forandret hans liv, og var årsaken til at han etter studiet valgte å satse på kybernetikk, eller reguleringsteknikk, som var fagtermen på den tiden. Han skjønte at dette var et område som kom til å bli viktig for Norge og norsk industri, og han ville lære mer om det.[1] Fagområdet hadde fått sitt gjennombrudd under andre verdenskrig ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).[2] Etter eksamen ved NTH fikk Balchen et stipend fra Utenriksdepartementet, og reiste til USA for å studere ved Yale University. Etter ett år returnerte han til Norge.[3]

Ved Yale var Balchen med på konstruksjonen av en analog datamaskin, og da han kom tilbake til Norge i 1951, etter å ha tatt en mastergrad (M.Sc.) ved Yale, ønsket han å bruke et tilsvarende prosjekt for å etablere et fagmilljø ved NTH.[4]

Faglig innsats[rediger | rediger kilde]

SitatIngen mennesker er tjent med å gjøre slavearbeid. Det er ikke interessant, det er slitsomt og betalingen er lav […] Det arbeide som vi kan si ikke er menneskeverdig, det bør automatiseres vekk.Sitat
– Jens Balchen i et intervju i Aftenposten, 8. januar 1966

På initiativ fra Helmer Dahl ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Matz Jenssen ved NTH ble det opprettet et utvalg innenfor Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd for spørsmål relatert til automatisering og reguleringsteknikk. Balchen var en av de ledende i miljøet.[5]

Det var også Jens Glad Balchen som bygget opp kybernetikkfaget ved NTH. I perioden 1951–1954 var han høyskolestipendiat der, fra 1954 ble han beskikket som dosent,[6] og i 1962 ble han professor i reguleringsteknikk, en tittel han hadde til 1972/1973. Etter at instituttet skiftet navn til Institutt for teknisk kybernetikk i 1972, var han professor i teknisk kybernetikk med spesielt fagområde reguleringsteknikk.

I 1954 ble Reguleringsteknisk Laboratorium opprettet ved NTH, Balchen hadde en tid undervist i reguleringsteknikk. Nå fikk faget en fast plass i studiet.

Fra 1955 hadde Balchen en tid en bistilling ved SINTEF. Hans forskning førte til et tidlig eksempel på et vellykket samarbeid mellom SINTEF og NTH, og SINTEFs avdeling for reguleringsteknikk ble etablert i 1956, med ham som leder.[4]

Da Institutt for reguleringsteknikk ble opprettet ved NTH i 1963, var det et av verdens første i dette faget, og instituttet ble en spydspiss for den grunnleggende forskningen og langsiktige studier innen automatiseringsfaget.

Balchen kombinerte det praktiske, intuitive og det teoretiske i konseptutvikling innen faget, noe som blant annet kom til uttrykk gjennom en flere patenter.[7]

I de siste tiårene av sitt virke var han opptatt av forskning og produktutvikling innen havforskning og akvakultur, og mottok Norske Havforskeres Forenings første æresmedlemsskap i 2004, som en anerkjennelse av hans betydning for dette forskningsfeltet.[8]

Han underviste frem til han gikk av for aldersgrensen i 1996. I sin tid ved NTH veiledet han mer enn 60 doktorgradskandidater, og et ukjent antall diplomkandidater[9].

Han fortsatte med forskning også etter at han var blitt professor emeritus. Da Universitetsavisa omtalte hans 80-årsfeirinig, skrev de blant annet: «Karrieren er ikke avsluttet. Balchen er på kontoret nesten hver dag, og har nylig fått midler til sitt prosjekt for hummeroppdrett».[10]

Eksempler på Balchens forskning og prosjekter[rediger | rediger kilde]

DIANA, den første fungerende norskkonstruerte (analoge) datamaskin. Her: Reguleringsteknisk laboratorium, 1962

DIANA[rediger | rediger kilde]

Under Balchens ledelse begynte arbeidet med å utvikle en analog datamaskin ved NTH allerede i 1952, inspirert av hans opphold ved Yale. Datamaskinen fikk navnet DIANA, et akronym for DIfferensial ANAlysator. I 1954 var DIANA klar til å kjøre sine første oppgaver, omtrent samtidig med at datamaskinen NUSSE sto ferdig i Oslo. Dette var de to første norskproduserte datamaskinene. DIANA var i drift til rundt 1970.[11]

Dynamisk posisjonering (DP)[rediger | rediger kilde]

En av mange problemstillinger som engasjerte Balchen, var hvordan man kunne utvikle en bedre metode for dynamisk posisjonering av skip; hvordan man kunne holde skip, og halvt nedsenkbare plattformer, i samme posisjon over havbunnen uten bruk av anker, kun ved hjelp av fartøyets egne propeller. Det fantes allerede løsninger, og to amerikanske selskaper dominerte markedet og solgte systemer som målte skipets posisjon relatert til den geometrisk riktige. Under et studieopphold ved University of California i Santa Barbara i 1967/1968, fant Balchen ut at man, ved å kombinere reguleringsteknikk og matematisk modellering, kunne forbedre løsningen. Dette nye posisjoneringssystemet ble utviklet i et samarbeid mellom NTH, SINTEF og Kongsberg Våpenfabrikk, og første gang installert i fartøy som tilhørte rederiet Stolt-Nielsen, tidlig i 1970-årene.[12]

Da Teknisk Ukeblad i 2015 inviterte sine lesere til en avstemning om den største ingeniørbragden i Norge etter andre verdenskrig, kom dynamisk posisjonering (DP) på en klar førsteplass.[13]

«Cyberfish»[rediger | rediger kilde]

I 1960- og 1970-årene begynte kybernetikere å interessere seg for styring av biologiske systemer. Flere aktuelle problemstillinger fantes innen helsesektoren, men der fantes det ikke frie midler til slik grunnforskning. Balchen fant ut at det biologiske området som var mest aktuelt, hvis man skulle få midler til forskning, var fisk, og i rundt 12 år forsket han og hans medarbeidere på hvordan kybernetikk kunne brukes til å styre fiskens adferd. Han hadde for eksempel erfart at en berøring på venstre side fikk fisken til å svømme mot høyre, og mente at en enkel kontrollenhet burde kunne få fisken til å bevege seg dit man ønsket. Erfaring viste at en fiskestim følger en fisk som har en enkel og klar oppførsel/retning, og Balchen mente at en robotfisk kunne fungere som stimens gjeter, eller leder. Plasseringen av kontrollenheten var en utfordring, til Balchen fant ut at den kunne plasseres i fiskens buk, der det er tilstrekkelig plass, ihvertfall på større fisk.[14]

Steinar Sælid (t.v.) ble slått til mester av ordenen Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe av Balchen (2004)

Mens forskningen ennå var på et tidlig uttprøvingsstadium, ble den kjent i den skotske og islandske fiskerinæringen, som uttrykte stor bekymring og krevde full stopp i utviklingen av det en skotsk avis kalte en «cyberfish». De fryktet at Norge kunne sende gjeterfisker til deres farvann og hente all fisken over til norske farvann.[15]

Balchen mente det kunne være muligheter for å utvikle avanserte fjernstyringsformer, som ville kunne få anvendelsesområder, i fiskerinæring, oljeindustri og marin forskning - kanskje også i forsvarssammenheng. Det ble ingen videre utvikling. Balchen søkte Forskningsrådet i flere år, uten at det førte til bevilgninger. Industrien var heller ikke villig til å satse penger på denne forskningen.[14]

Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Institutt for teknisk kybernetikks 40-årsjubileum, etablerte Balchen en orden, Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe (DGTS), med seg selv som stormester. Ordenen ble raskt svært populær.[16]

«Ordenens medlemmer omfatter personer som er uteksaminert fra instituttet med mastergrad eller doktorgrad, samt andre som har bidratt signifikant til fagfeltet kybernetikk» (fra DGTS' nettsted).[17]

SitatJeg ser ikke nødvendigvis på meg selv som forsker, jeg er mer av en kreativ konstruktør. Som ingeniør starter jeg med et problem knyttet til ett produkt eller en prosess. Og jeg bruker de metodene jeg har for å finne løsningerSitat
– Jens Balchen, sitert i Sand & Dragland, s. 56

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Medlemskap og hedersbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

LN-NGC med Balchen som «halehelt»

Balchen var chartermedlem og en av medunderskriverne på papirene som førte til dannelsen av International Federation of Automatic Control – IFAC – da han deltok på et møte i Heidelberg i 1956. Denne organisasjonen er moderorganisasjon for Norsk Forening for Elektro og Automatisering – NFEA.

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brevik & Sand (2009), s. 103
  2. ^ Brandt & Nordal (2000), s. 261 (informasjonen om Fullbright-stipend og studier ved MiT er ikke korrekt. Riktig informasjon kommer i Paulsens bok (2019)
  3. ^ Sand & Dragland (2002), s. 51
  4. ^ a b Brandt & Nordal (2010), s. 265
  5. ^ Brandt & Nordal (2010), s. 262
  6. ^ Bassøe, Bjarne (red.) (1961). Ingeniørmatrikkelen : norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg. Teknisk Ukeblad. s. 25.  [e-bok fra bokhylla.no]
  7. ^ a b «Obituary Jens Glad Balchen». www.mic-journal.no. Besøkt 29. oktober 2019. 
  8. ^ Sandvold, Haakon … [et al.] (24. april 2009). «Jens Glad Balchen». Aftenposten Morgen: 13. 
  9. ^ Diplomeksamen/Det store eksamensarbeidet var en forløper for mastergrad, som ble innført med kvalitetsreformen i 2003
  10. ^ «Jens Glad Balchen har rundet 80». gamle.universitetsavisa.no. Besøkt 7. november 2019. 
  11. ^ Nordal, Ola (24. februar 2017). «DIANA – datamaskin». Store norske leksikon. Besøkt 12. november 2019. 
  12. ^ Sand & Dragland (2002), s. 50
  13. ^ Qvale, Peder; Dalløkken, Per Erlien; Ramsdal, Roald; Lygre, Erlend Tangeraas (15. mai 2015). «Norges største ingeniørbragd: Disse to fikk desidert flest stemmer». Tu.no (norsk). Besøkt 12. november 2019. 
  14. ^ a b Breivik & Sand (2009), s. 113
  15. ^ Olstad, Lisa (1996). «Balchen skremmer skottene». Universitetsavisa (19). 
  16. ^ Breivik & Sand (2009), s. 116
  17. ^ «Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe - Institutt for teknisk kybernetikk - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 12. november 2019. 
  18. ^ Nissen, Harald (2010). DKNVS Matrikkel 1960–2010. Trondheim: DKNVS. s. 39. ISBN 978-82-996958-8-6. 
  19. ^ «Gunnerusmedaljen | DKNVS». Besøkt 29. oktober 2019. 
  20. ^ «Æresmedlemskap». NTVA - Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Besøkt 29. oktober 2019. 
  21. ^ a b Brevik & Sand (2000), s. 120
  22. ^ «IFAC Fellows — IFAC · International Federation of Automatic Control». www.ifac-control.org (engelsk). Besøkt 29. oktober 2019. 
  23. ^ «Dette er Norwegians nye halehelter». Mynewsdesk (norsk). Besøkt 29. oktober 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brandt, Thomas; Nordal, Ola (2010). Turbulens og tankekraft : historien om NTNU. Oslo: Pax forlag A/S. ISBN 9788253033488. 
  • Breivik, Morten; Sand, Gunnar (2009). «Jens Glad Balchen : a Norwegian pioneer in engineering cybernetics». Modeling, Identification and Control. 30 (3): 101–125. 
  • Paulsen, Gard (2019). Alltid rabiat : Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten. Fagbokforlaget. ISBN 9788245025460.  [Kommende biografi over Balchen. Forventes i salg 21. november 2019]
  • Sand, Gunnar; Dragland, Åse (2002). «Professoren som ble industribygger». Fortellinger om forskning. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 49–61. ISBN 8251918235. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]