Tilbud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Tilbud innen økonomi er betegnelsen på hvor mye av en vare eller tjeneste som bedriftene i et marked produserer og legger ut til salg i et visst tidsrom. Tilbudsfunksjonen for en vare eller tjeneste som etterspørres viser hvor mye bedriften(e) ønsker å selge til ulik pris når alle andre priser holdes konstante, og kan illustreres grafisk som en tilbudskurve i markedskrysset. Tilbudsfunksjonen avhenger av prisen på varen og produksjonskostnadene til bedriften (råvarer, lønninger osv.).

Markedskrysset for en vare eller tjeneste, med tilbudskurven (supply) i blått og etterspørselskurven (demand) i rødt. Illsutrasjonen viser hva som skjer når tilbudet får et skift utover og det tilbys flere varer til samme pris. Dette kan f.eks skyldes bedre teknologi som gir større produksjon. Prisen faller (P1), og etterspurt mengde øker (Q2).
Markedskrysset med et skift i etterspørselen på grunn av høyere inntekt eller høyere preferanse for varen / tjenesten, er her illustrert ved at etterspørselskurven skifter utover fra D1 til D2. Etterspurt mengde øker (Q2), og produsentene kan ta høyere pris (P2).
Figur som viser en situasjon med vertikal tilbudskurve, hvor mengden varer for salg ikke påvirkes av prisnivået. Dette kan være tilfelle dersom det ikke er mulig å øke produksjonen uten at grensekostnaden går opp, f.eks fordi produksjonskapasiteten er fullt utnyttet og én eller flere innsatsfaktorer ikke kan økes på kort sikt. Arbeidsinnvandring eller kapitalvareimport kan bøte på dette.

Tilbudsfunksjonen i en markedsøkonomi er sjelden avhengig av forholdene i én enkelt bedrift, med mindre bedriften har monopol. Tilbudet dimensjoneres normalt etter den samlede etterspørselen og markedsprisen, og bedriften tilpasser sin produksjon til etterspørselen og markedsprisen ut fra hvilke tekniske rammer, produksjonskostnader og marginale kostnader bedriften har (bedriften er en prisfast kvantumstilpasser). Etterspørselsfunsjonen derimot er individuell, og styrt av hver konsuments preferanser for ulike varer, som igjen styres av slike psykologiske forhold som fysiologisk smak, farge-smak, motetrender, og annen påvirkning. Forholdet mellom preferansen for ulike varer kan vært komplisert.

Bedriften vil produsere og selge en vare så lenge de har profitt, det vil si så lenge prisen på sist solgte vare (grenseinntekten) er større enn kostnaden ved produksjon og salg av én ekstra enhet (grensekostnaden).

Tilbudskurven[rediger | rediger kilde]

Den mengden varer en bedrift ønsker å selge til ulike priser kan vises i en tilbudskurve. Summen av alle tilbudskurvene i et marked kalles markedstilbudet. Tilbudskurven er en marginal kostnadskurve – hvor mye er en produsent villig til å selge et ekstra eksemplar av produktet for, slik at produsenten får dekket sine kostnader. Tilsvarende er etterspørselskurven en marginal betalingsvillighet – hvor mye er en konsument villig til å betale dersom en produsent tilbyr et ekstra eksemplar av produktet?

Hvis det for eksempel er «stor etterspørsel etter brød», betyr det at mange mennesker ønsker å skaffe seg brød. Dersom dette ønsket er så sterkt at behovet (etterspørselen) overskrider tilbudet av brød, vil normalt prisen på brød stige (hvis den ikke er regulert), og etterspørselen vil avta slik at det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dersom prisen på brød er regulert, vil det ikke lønne seg for produsentene å tilby mer brød, og det vil føre til mangel på brød. Men om etterspørselen øker og produsentene fritt kan dreie mer produksjon over til brød, vil de selge mer brød og prisen vil gå tilbake til utgangspunktet (likevekt).

Økonomiske forhold[rediger | rediger kilde]

Forutsatt at tilbydernes pris kan fastsettes fritt i en markedsøkonomi, vil de ta betalt så mye at prisen tilsvarer etterspørselen for det volumet som er til salgs. Om etterspørselen øker, kan produsentene grovt sett velge mellom å øke tilbudet eller øke prisene. På lengre sikt vil ofte produsentene forsøke å øke produksjonen av varen, fordi det har blitt mer lønnsomt å produsere denne varen enn andre varer. Da vil tilbudskurven skifte mot høyre, og ny likevekt etableres ved et større forbruk av varer eller tjenester.

Påvirkende faktorer[rediger | rediger kilde]

Både en bedrifts tilbud og markedstilbudet påvirkes av flere faktorer, blant annet:

  • markedsprisen : Markedsprisen setter et tak for hvilken pris en bedrift kan ta for et homogent gode. Hvis en konkurranseutsatt bedrift forsøker å ta en høyere pris enn markedsprisen for et homogent gode, vil den miste hele sin markedsandel.
  • innsatsfaktorpris: Prisen på innsatsfaktorene påvirker marginalkostnaden, som igjen påvirker hvilken mengde bedriften ønsker å produsere.
  • produksjonsteknikk: Produksjonsteknikken som nyttes påvirker marginalkostnaden, som igjen påvirker hvilken mengde bedriften ønsker å produsere.
  • statlig regulering: Avgifter, toll, subsidier, forurensningskvoter, konkurranselovgivning, m.v. påvirker bedriftens kostnader eller priser slik at den vil tilpasse seg annerledes enn uten statlig regulering.
  • Forventninger til fremtidige priser kan også påvirke hvor vidt en bedrift ser det som lønnsomt å gjøre investeringer i produksjonsutstyr til å opprette eller øke kapasitet.

Substitutter og komplementer[rediger | rediger kilde]

Endringer i pris og tilbud av lignende goder påvirker også tilbudet. Goder er substitutter når en økning i prisen til det ene leder til økt etterspørsel etter det andre. Det fører til en økt betalingsvilje for det andre godet (skift mot høyre av etterspørselskurven). Det fører normalt til at også markedsprisen til substituttet øker og produsentene vil normalt ønske å tilby mer av substituttet. Ved prisfall vil vi normalt få en motsatt effekt, det vil si at betalingsviljen for substituttet minker.

Goder er komplementer når en økning i prisen til det ene leder til minket etterspørsel etter det andre. Komplementære goder er goder som mer eller mindre hører sammen. Et eksempel kan være biler og bensin – hvis prisen på bensin øker kan det føre til at etterspørselen på bensindrevne biler synker. Dette så man også i Norge da prisen på bensin ble forutsett høyere enn diesel økte salget av dieseldrevne biler på bekostning av salget av bensindrevne biler. Et annet og mindre eksempel kan være chips og dipp. Her ser vi en motsatt effekt på tilbudet i det komplementære markedet enn for substituttene. Produsentene ønsker å tilby mindre når prisen på det komplementære godet øker, og mer når prisen på det komplementære godet minker.

Kjøp, salg og produksjon[rediger | rediger kilde]

Figuren viser forholdet mellom produsentoverskudd og konsumentoverskudd. Når prisen er P1, vil de produsentene som hadde lavere produksjonskostnader enn markedsprisen gå med overskudd, tilsvarende det gule arealet. Tilsvarende vil de konsumentene som egentlig kunne ha etterspurt varen selv ved en høyere pris, oppleve et nytteoverskudd tilsvarende det grønne arealet.
Figuren viser reduksjonen i produsent- og konsumentoverskudd når varen beskattes. Da øker prisen til P2 og etterspørselen faller til Q2. Produsentene får bare solgt mengden Q2, og noe av prisen P1 er nå skatteinntekter som tilsvarer arealet av det grå feltet. Både produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet har da falt, staten har beslaglagt noe av begge deler i form av skatteinntekter.
Figur som viser hvordan samlet tilbud varierer med prisnivået i samfunnet. Dersom det er ledig produksjonskapasitet og treg lønnsdannelse, vil den samlede tilbudskurven være horisontal (flat). Hvis det oppstår flaskehalser eller rask lønnsdannelse, vil ikke produsentene ha insentiver til å øke produksjonen ved økte priser, og tilbudskurven vil være vertikal (stående).

Det samlede tilbudet av én vare eller tjeneste tilsvarer arealet av den firkanten som avgrenses av Px og Qx – når prisen f.eks er P1 vil samlet tilbud (salg) tilsvare arealet av firkanten P1Q1. Etterspørselen (konsumentenes kjøp) vil tilsvare produsentenes salg, eventuelt inklusive importsalg dersom det er import av varen. Dette er ikke nødvendigvis det samme som produksjonen, den kan være lavere eller høyere enn tilbudet for salg. Hvis produksjonen er høyere blir noe produsert for lager, og hvis den er lavere blir det importert eller tæret på de innenlandske lagerbeholdningene.

Når en vare tilbys i markedet til en viss pris, vil denne prisen være lite forskjellig fra det ene salgsstedet til det andre. Noe ulikheter vil det være, enkelte tilbydere kan «prøve seg» med høyere priser i håp om at konsumentene ikke reduserer sin etterspørsel av varen, for eksempel i boligstrøk med velhavende innbyggere. Omvendt kan enkelte salgssteder legge ut varver med et lavere pristilbud i håp om å lokke til seg økt salg, for eksempel dersom varelageret av varen er for stort og kostbart å opprettholde.

Produsentoverskudd[rediger | rediger kilde]

Hvis prisen på en vare eller tjeneste blir veldig høy, ville etterspørselen være liten, og produksjonen tilsvarende liten dersom man vil unngå å produsere for lager. Siden prisen normalt er P1, vil alle de produsentene som har lavere produksjonskostnader enn P1 for en mengde Q1 av varen, oppleve at de får mer betalt for varen enn de trenger for å få kostnadene dekket. Dette prisoverskuddet kalles produsentoverskudd, og kan måles i samlet pengeverdi som det gule arealet i figuren. Samlet produsentoverskudd er her lik (P1-P0) X (Q1-Q0).

Tilbydere som har lavere kostnader enn konkurrentene kan enten velge å selge til lavere pris (og vinne markedsandeler), eller følge markedsprisen og selge mer større fortjeneste. Velger de å selge varen billigere, øker de kundenes konsumentoverskudd på bekostning av sitt eget overskudd. Produsentenes mål vil rasjonelt sett være å øke produsentoverskuddet på bekostning av konsumentoverskuddet, og det kan de oppnå ved å utøve markedsmakt gjennom å skape økt behov gjennom markedsføring, bruke produkt-bundling eller lokketilbud, skjule kundekostnader, drive kartellvirksomhet eller ulovlig prissamarbeid.

Dersom myndighetene velger å beskatte varen, vil prisen øke og etterspørselen reduseres. En del av de produsentene som tidligere kunne produsere varen med fortjeneste, kan ikke lenger produsere fordi det ikke er nok etterspørsel i markedet. Disse produsentene vil miste sitt produsentoverskudd. Beskatningen reduserer både konsumentenes og produsentenes overskudd, og inndrar dette til fordel for staten tilsvarende det grå arealet i figuren til høyre. Motiver for slike grep kan være at man trenger skatteinntekter til velferdsproduksjonen, eller at man ønsker å begrense etterspørselen og tilbudet (dvs konsumet) av en vare av miljøhensyn.

Samlet tilbud[rediger | rediger kilde]

Det samlede tilbudet av varer og tjenester i en økonomi eller et marked, tilsvarer den mengden varer og tjenester bedriftene produserer i et visst tidsrom. Dersom vi ikke skiller mellom tilbud gjennom egenproduksjon og import, kan vi si at tilbudet tilsvarer inntektene i samfunent det vil si alt kjøp ( = salg) av varer og tjenester i økonomien. Ofte bruker man notasjonen Z om det samlede tilbudet.

All inntekt tilsvarer all produksjon i landet, fordi innsatsfaktorene kapital, jord, arbeid og kunnskap avlønnes gjennom utbytte, jordrente og lønn - som utgjør samlet inntekt i samfunnet. Inntektene tjenes i produksjonen, og i et markedsdiagram for mengde (Q) og pris (P) vil samfunnets samlede produksjonsfaktor være en 45° linje fra origo hvor (Px = Qx). I det samme diagrammet vil samfunnets totale inntekter være lik tilbudet, men konsumet vil ikke være det siden noe av inntekten brukes til sparing snarere enn konsum. Kurven for det samlede konsum vil krysse den samlede tilbudskurven og bestemme et likevektspunkt for produksjon, inntekt og konsum.

Mange økonomer vil anta at samfunnets samlede tilbuds- og etterspørselskurver (AS og AD) antar samme form og helning som i markedskrysset for hver enkelt vare, som i figuren øverst. Tilbudskurven antas å helle oppover fordi det trengs høyere priser for å øke tilbudet. Gitt at det er relativt begrenset tilgang på kapital, jord og arbeidskraft kan ikke produksjonen økes uten å redusere annen produksjon i samfunnet, og knapphet på én eller flere av produksjonsfaktorene tilsier stigende grensekostnader i produksjonen.

Når det er mye ledig kapasitet på grunn av lav etetrspørsel, eksempelvis på grunn av høy arbeidsløshet, kan produksjonen økes meget raskt ved å ta inn flere ansatte uten at det skaper lønnspress. Under slike forhold vil tilbudskurven (AS) være nesten horisontal, hvor bare små prisstimuli gir betydelige signaler til produsentene om å tilby mer. Også når lønnsnivået ligger fast på kort sikt, kan produksjonen økes når prisene stiger, uten at noe av produsentoverskuddet tapes til arbeidstakerne i form av lønnsøkning.

På lengre sikt derimot vil prisøkning normalt gi lønnspress. Dersom lønnsdannelsen og produsentenes valg foregår helt fritt, vil tilbudskurven (AS) være sterkt hellende eller sågar vertikal – hvor økte priser ikke gir økt produksjon fordi faktorknapphet eller lønnspress medfører at økt produksjon ikke gir økt produsentoverskudd. Det samme vil være tilfelle dersom det er svært liten arbeidsløshet og dermed vanskelig å øke produksjonen når prisene stiger.

Myndighetenes mål vil gjerne være å bringe økonomien og produksjonen til det punktet hvor flaskehalser eller lønnspress så vidt begynner å gjøre seg gjeldende. Dette «politiske likevektspunktet» vil ha høy sysselsetting, effektiv produksjon og moderat prispress.

Juridisk tilbud[rediger | rediger kilde]

Juridisk er et tilbud det ene leddet i hvordan en avtale (kontrakt) blir til, og der det andre leddet er en aksept av tilbudet. Et avgitt tilbud er rettslig bindende for den som har avgitt tilbudet (tilbyderen). Det finnes en del rettsregler om hvordan en tilbyder kan bli fritatt fra plikten til å stå ved sitt tilbud, bl.a. regler om vedståelsesfrist for tilbud.

Forut for et tilbud kan det være gitt en mer eller mindre spesifisert oppfordring til tilbydere om å gi et bestemt tilbud, blant annet i en såkalt «forespørsel», i en tilbudsinnbydelse og i et konkurransegrunnlag.

I konkurranser om private og offentlige anskaffelser brukes det juridiske begrepet tilbud om hele det forpliktende utsagnet som en leverandør av en ytelse inngir for å prøve å vinne konkurransen ved å bli tildelt leveransekontrakten.

Begrepet tilbud kan brukes slik at det omfatter både tilbud som det kan forhandles om, og tilbud som det er forbudt å forhandle om. Men ordet tilbud brukes til dels også som en motsetning til anbud, og da slik at det skal gi uttrykk for at det er tillatt å forhandle om tilbud, men ikke om anbud. Denne språkbruken er imidlertid ikke konsekvent i f.eks. regelverket om offentlig anskaffelser eller i Norsk Standard med konkurranseregler.

Se også[rediger | rediger kilde]