David Cameron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
David Cameron
David Cameron official.jpg
Født 9. oktober 1966 (49 år)
Storbritannia London, England
Ektefelle Samantha Cameron
Utdannelse Brasenose College, Eton College, University of Oxford
Parti Det konservative partiet
Nasjonalitet Storbritannia
Religion Den engelske kirke
Medlem av Det britiske parlamentet, Storbritannias 53. parlament, Storbritannias 54. parlament, Storbritannias 55. parlament, Storbritannias 56. parlament
Storbritannias statsminister
11. mai 2010
Forgjenger Gordon Brown

David William Donald Cameron (født 9. oktober 1966) er Storbritannias statsminister og partileder for Det konservative partiet i Storbritannia. Han ble statsminister 11. mai 2010 og ble gjenvalgt den 8. mai 2015. Etter nederlaget i folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap i juni 2016, kunngjorde Cameron at han kommer til å gå av i løpet av høsten 2016.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cameron vokst opp i Pearsemore i nærheten av Newbury i Berkshire. Foreldrene er økonom Ian Donald Cameron og Mary Fleur Mount, datter av William Malcolm Mount, 2. baronet. Faren ble født på Blairmore House i nærheten av Huntly i Skottland, bygd av Camerons farfar. Camerons far var direktør for John D. Wood. Camerons morfar, Alex Geddes, som hadde tjent en formue på korn i Chicago, vendte tilbake til Skottland i 1880-årene. David Camerons familie er fra Inverness-området i det skotske høyland.

Camerons oldefar, Arthur Francis Levita (Cecil Levitas bror), ledet børsmeglerfirmaet Panmure Gordon. Farfaren, Ewen Donald, og faren, Ian Donald, arbeidet for Panmure Gordon.

Fra syvårsalderen gikk Cameron på Heatherdown Preparatory School i Winkfield i Berkshire. Som trettenårig begynte han på kostskolen Eton College.

Cameron studerte deretter filosofi, politikk og økonomi ved University of Oxford, der han fikk avgangseksamen med first class honours.[1]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Før han ble valgt inn i det britiske underhuset arbeidet han med informasjon og samfunnskontakt i medieselskapet Carlton Communications. Han var medlem av Conservative Research Department og rådgiver for finansminister Norman Lamont og partiformann Michael Howard. Han var direktør i firmaet Carlton Communications i syv år.

Cameron arbeidet som politisk rådgiver for finansminister Norman Lamont og innenriksminister Michael Howard i John Majors konservative regjering (1992–1997).

I parlamentet representerer han valgkretsen Witney fra 2001. Han ble medlem av det konservative skyggekabinettet i september 2004. Den 29. september 2005 meddelte han at han stilte som kandidat til å bli partileder for det konservative partiet.

Cameron med Nick Clegg og Chris Huhne.

Den 11. mai 2010 gikk Gordon Brown av som statsminister og dronning Elizabeth II bad da Cameron om å danne regjering.[2] I en alder av 43 år ble Cameron den yngste statsminister siden Robert Jenkinson 198 år tidligere.[3] I sin første tale utenfor 10 Downing Street offentliggjorde han sine planer om å danne regjering sammen med Liberaldemokratene, den første koalisjonsregjeringen siden andre verdenskrig. Nick Clegg, leder for liberaldemokratene, ble visestatsminister.[2] Sammen kontrollerte partiene 363 mandat i underhuset med en majoritet på 76 mandat.[4]

Panama-dokumentene[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med avsløringene om kontoer i skatteparadiser som fremkom i kjølvannet av lekkasjen av de såkalte Panama-dokumentene innrømmet Cameron i et intervju med britiske ITV News at han selv hadde nydt godt av investeringer hans far hadde gjort utenlands. Han fremholdt imidlertid at han solgte dem i 2010, og at hans fortjeneste var blitt skattlagt på vanlig måte.[5][6][7]

Folkeavstemning om britisk EU-medlemskap[rediger | rediger kilde]

Cameron kunngjorde i februar 2016 folkeavstemning om Storbritannias medlemskap i Den europeiske union.[8] Statsministeren var tilhenger av fortsatt medlemskap. Folkeavstemningen ble avholdt 23. juni 2016 og endte med flertall mot britisk medlemskap. Etter nederlaget kunngjorde Cameron at han kom til å gå av som statsminister, med sikte på å ha en etterfølger på plass til Det konservative partis landsmøte oktober 2016.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Too good to be true?». The Sunday Times (London). 25. mars 2007. Besøkt 8. mai 2014. 
  2. ^ a b «David Cameron is UK's new prime minister». BBC News. 11. mai 2010. Besøkt 11. mai 2010. 
  3. ^ Hough, Andrew (11. mai 2010). «David Cameron becomes youngest Prime Minister in almost 200 years». Daily Telegraph. Besøkt 11. mai 2010. 
  4. ^ Britain’s Improbable New Leaders Promise Big Changes New York Times, 12. mai 2010
  5. ^ Robert Peston (7. april 2016). «Exclusive: David Cameron admits he did have a stake in his father's offshore trust» (engelsk). Besøkt 8. april 2016. 
  6. ^ Jack Blanchard (7. april 2016). «David Cameron admits trousering thousands from his Dad's offshore firm» (engelsk). Besøkt 8. april 2016. 
  7. ^ Daniel Boffey (10. april 2016). «Cameron faces questions over £200,000 gift from mother» (engelsk). The Guardian. Besøkt 11. april 2016. 
  8. ^ Mason, Rowena; Watt, Nicholas; Traynor, Ian; Rankin, Jennifer (20. februar 2016). «EU referendum to take place on 23 June, David Cameron confirms». The Guardian. Besøkt 24. juni 2016. 
  9. ^ Stewart, Heather; Mason, Rowena; Syal, Rajeev (24. juni 2016). «David Cameron resigns after UK votes to leave European Union». The Guardian. Besøkt 24. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Michael Howard 
Det britiske konservative partis leder
(2005–-)
Etterfølger:
 - 
Forgjenger:
 Gordon Brown 
Storbritannias statsminister
(2010–-)
Etterfølger:
 -