David Cameron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
David Cameron
David Cameron official.jpg
Født David William Donald Cameron
9. oktober 1966 (50 år)
Storbritannia London, England
Ektefelle Samantha Cameron
Utdannet ved Eton College, University of Oxford, Heatherdown Preparatory School, Brasenose College
Parti Det konservative partiet
Nasjonalitet Storbritannia
Religion Den anglikanske kirke
Medlem av Det britiske parlamentet, Storbritannias 53. parlament, Storbritannias 54. parlament, Storbritannias 55. parlament, Storbritannias 56. parlament
Storbritannias statsminister
11. mai 201013. juli 2016
Forgjenger Gordon Brown
Etterfølger Theresa May
Det britiske konservative partis leder
2005–2016
Forgjenger Michael Howard
Etterfølger Theresa May

David William Donald Cameron (født 9. oktober 1966) er en britisk politiker, tidligere Storbritannias statsminister og tidligere partileder for Det konservative partiet.

Han ble statsminister 11. mai 2010 og ble gjenvalgt den 8. mai 2015. Etter nederlaget i folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap i juni 2016, trakk han seg som partileder og statsminister.[1] Han ble etterfulgt av Theresa May.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cameron vokst opp i Pearsemore i nærheten av Newbury i Berkshire. Foreldrene er økonom Ian Donald Cameron og Mary Fleur Mount, datter av William Malcolm Mount, 2. baronet. Faren ble født på Blairmore House i nærheten av Huntly i Skottland, bygd av Camerons farfar. Camerons far var direktør for John D. Wood. Camerons morfar, Alex Geddes, som hadde tjent en formue på korn i Chicago, vendte tilbake til Skottland i 1880-årene. David Camerons familie er fra Inverness-området i det skotske høyland.

Camerons oldefar, Arthur Francis Levita (Cecil Levitas bror), ledet børsmeglerfirmaet Panmure Gordon. Farfaren, Ewen Donald, og faren, Ian Donald, arbeidet for Panmure Gordon.

Fra syvårsalderen gikk Cameron på Heatherdown Preparatory School i Winkfield i Berkshire. Som trettenårig begynte han på kostskolen Eton College.

Cameron studerte deretter filosofi, politikk og økonomi ved University of Oxford, der han fikk avgangseksamen med first class honours.[2]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Før han ble valgt inn i det britiske underhuset arbeidet han med informasjon og samfunnskontakt i medieselskapet Carlton Communications. Han var medlem av Conservative Research Department og rådgiver for finansminister Norman Lamont og partiformann Michael Howard. Han var direktør i firmaet Carlton Communications i syv år.

Cameron arbeidet som politisk rådgiver for finansminister Norman Lamont og innenriksminister Michael Howard i John Majors konservative regjering (1992–1997).

I parlamentet representerer han valgkretsen Witney fra 2001. Han ble medlem av det konservative skyggekabinettet i september 2004. Den 29. september 2005 meddelte han at han stilte som kandidat til å bli partileder for det konservative partiet.

Cameron med Nick Clegg og Chris Huhne.

Den 11. mai 2010 gikk Gordon Brown av som statsminister og dronning Elizabeth II bad da Cameron om å danne regjering.[3] I en alder av 43 år ble Cameron den yngste statsminister siden Robert Jenkinson 198 år tidligere.[4] I sin første tale utenfor 10 Downing Street offentliggjorde han sine planer om å danne regjering sammen med Liberaldemokratene, den første koalisjonsregjeringen siden andre verdenskrig. Nick Clegg, leder for liberaldemokratene, ble visestatsminister.[3] Sammen kontrollerte partiene 363 mandat i underhuset med en majoritet på 76 mandat.[5]

Panama-dokumentene[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med avsløringene om kontoer i skatteparadiser som fremkom i kjølvannet av lekkasjen av de såkalte Panama-dokumentene innrømmet Cameron i et intervju med britiske ITV News at han selv hadde nydt godt av investeringer hans far hadde gjort utenlands. Han fremholdt imidlertid at han solgte dem i 2010, og at hans fortjeneste var blitt skattlagt på vanlig måte.[6][7][8]

Folkeavstemning om britisk EU-medlemskap[rediger | rediger kilde]

David Cameron kunngjør sin avgang 24. juni 2016.

Cameron kunngjorde i februar 2016 folkeavstemning om Storbritannias medlemskap i Den europeiske union.[9] Statsministeren var tilhenger av fortsatt medlemskap. Folkeavstemningen ble avholdt 23. juni 2016 og endte med flertall mot britisk medlemskap. Etter nederlaget kunngjorde Cameron at han kom til å gå av som statsminister, med sikte på å ha en etterfølger på plass til Det konservative partis landsmøte oktober 2016.[10]

Han gikk av 13. juli 2016.[11] Cameron ble etterfulgt som statsminister av partifellen Theresa May.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ekspert mener brexit gjorde slutt på Camerons suksess». NRK. 13. juli 2016. Besøkt 13. juli 2016. 
  2. ^ «Too good to be true?». The Sunday Times (London). 25. mars 2007. Besøkt 8. mai 2014. 
  3. ^ a b «David Cameron is UK's new prime minister». BBC News. 11. mai 2010. Besøkt 11. mai 2010. 
  4. ^ Hough, Andrew (11. mai 2010). «David Cameron becomes youngest Prime Minister in almost 200 years». Daily Telegraph. Besøkt 11. mai 2010. 
  5. ^ Britain’s Improbable New Leaders Promise Big Changes New York Times, 12. mai 2010
  6. ^ Robert Peston (7. april 2016). «Exclusive: David Cameron admits he did have a stake in his father's offshore trust» (engelsk). Besøkt 8. april 2016. 
  7. ^ Jack Blanchard (7. april 2016). «David Cameron admits trousering thousands from his Dad's offshore firm» (engelsk). Besøkt 8. april 2016. 
  8. ^ Daniel Boffey (10. april 2016). «Cameron faces questions over £200,000 gift from mother» (engelsk). The Guardian. Besøkt 11. april 2016. 
  9. ^ Mason, Rowena; Watt, Nicholas; Traynor, Ian; Rankin, Jennifer (20. februar 2016). «EU referendum to take place on 23 June, David Cameron confirms». The Guardian. Besøkt 24. juni 2016. 
  10. ^ Stewart, Heather; Mason, Rowena; Syal, Rajeev (24. juni 2016). «David Cameron resigns after UK votes to leave European Union». The Guardian. Besøkt 24. juni 2016. 
  11. ^ «Resignation of The Right Honourable David Cameron MP as Prime Minister». Det britiske kongehusets nettsted. 13. juli 2016. Besøkt 13. juli 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gordon Brown 
Storbritannias statsminister
(2010–2016)
Etterfølger:
 Theresa May 
Forgjenger:
 Michael Howard 
Leder av Det konservative parti
(2005–2016)
Etterfølger:
 Theresa May