Undersjøiske veitunneler i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I Norge finnes det 33 undersjøiske veitunneler. Den første undersjøiske tunnelen i Norge var Vardøtunnelen, som ble tatt i bruk 22. desember 1983. Møre og Romsdal er det fylke med flest undersjøiske veitunneler (6 stk.). Aust-Agder, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland, Telemark og Vestfold har ingen. Vegdirektoratet anbefaler minimum 50 m fjell mellom tunnel og sjøen over. Norske undersjøiske tunneler har blitt bygget med vanlig spreningsteknikk (Bjørvikatunnelen er en nedsenket betongtunnel og et unntak). En del tunneler har ett løp med tre felt på grunn av stor stigning. Tromsøysundtunnelen[1] og Operatunnelen er bygget med to løp. Finnøytunnelen har undersjøiske kryss.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fastlandsforbindelsen til Vardø omfattet den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.[2]

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 % for nye tunneler på samme måte som EUs regler for veier i TERN-nettverket. Eu har akseptert unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 %. Ved toveis trafikk i samme tunnelløp er grensen ved liten trafikk (ÅDT under 1500) satt til 8 %, ved stor trafikk 7 %. For tunneler med ensrettet trafikk er grensen 7 % ved ÅDT under 15.000 og 6 % ved stor trafikk (ÅDT>15 000).[3] For undersjøiske tunneler av «lokal karakter» og med lite trafikk kan det unntaksvis bygges tunneler med 10 % stigning.[4] Lange bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.[5] Faren for varmgang og brann øker når det er stor stigning/fall over lange strekninger. Drivstofforbruket for et tungt kjøretøy er 400 % høyere i en stigning på 6 % og fart 50 km/t sammenlignet med horisontal vei i 80 km/t - dette gir større behov for luftstrøm både til kjøling og forbrenning. Vegdirektoratet legger opp til at ikke skal bygges tunneler med over 5 % stigning over en lengre strekning, og nevnerOslofjordtunnelen som eksempel på en uheldig kombinasjon av stigning (7 %) over en lang strekning (3,5 km). Vegdirektoratet mener at 7 % er akseptabelt inntil 1,5 km.[4]

De undersjøiske veitunnelene i Norge[rediger | rediger kilde]

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, dybde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune.

Bilde Navn Lengde (m) Muh. Stigning Åpnet Vei Fylke Kommune
Karmøytunnelen 8900 3&502&139&139 7,4 % 2013 47Fylkesvei 47 Rogaland Karmøy, Tysvær
Bømlafjordtunnelen Bømlafjordtunnelen 7888 3&502&263&263[6] 8,5 % 2000 Riksvei E 39.svgEuropavei 39 Hordaland Stord, Sveio
Eiksundtunnelen Eiksundtunnelen[7] 7765 3&502&287&287 9,6 % 2008 653Fylkesvei 653 Møre og Romsdal Ulstein, Volda, Ørsta
Oslofjordtunnelen Oslofjordtunnelen 7306 3&502&134&134 7 % 2000 Riksvei 23.svgRiksvei 23 Akershus, Buskerud Frogn, Hurum
Nordkapptunnelen Nordkapptunnelen 6875 3&502&212&212 10 % 1999 Riksvei E 69.svgEuropavei 69 Finnmark Nordkapp
Byfjordtunnelen Byfjordtunnelen 5875 3&502&223&223 8 % 1992 Riksvei E 39.svgEuropavei 39 Rogaland Randaberg, Rennesøy
Atlanterhavstunnelen 5779 3&502&250&250 10 % 2009 64Fylkesvei 64 Møre og Romsdal Averøy, Kristiansund
Finnøytunnelen[8] 5685 3&502&200&200 10,2 % 2009 519Fylkesvei 519 Rogaland Finnøy, Rennesøy
Hitratunnelen Hitratunnelen 5645 3&502&264&264 10 % 1994 714Fylkesvei 714 Sør-Trøndelag Hitra, Snillfjord
Frøyatunnelen 5305 3&502&164&164 10 % 2000 714Fylkesvei 714 Sør-Trøndelag Frøya, Hitra
Freifjordtunnelen 5086 3&502&130&130 9 % 1992 Riksvei 70.svgRiksvei 70 Møre og Romsdal Gjemnes, Kristiansund
Mastrafjordtunnelen Mastrafjordtunnelen 4424 3&502&133&133 8 % 1992 Riksvei E 39.svgEuropavei 39 Rogaland Rennesøy
Valderøytunnelen 4222 3&502&137&137 8,5 % 1987 Riksvei 658.svgRiksvei 658 Møre og Romsdal Giske, Ålesund
Halsnøytunnelen 4120 3&502&136&136 8 % 2008 544Fylkesvei 544 Hordaland Kvinnherad
Godøytunnelen 3844 3&502&153&153 10 % 1989 Riksvei 658.svgRiksvei 658 Møre og Romsdal Giske
Hvalertunnelen 3751 3&502&120&120 10 % 1989 108Fylkesvei 108 Østfold Hvaler
Ellingsøytunnelen 3520 3&502&144&144 8,5 % 1987 Riksvei 658.svgRiksvei 658 Møre og Romsdal Ålesund
Tromsøysundtunnelen Tromsøysundtunnelen[9] 3500 3&502&102&102 8,2 % 1994 Riksvei E 8.svgEuropavei 8 Troms Tromsø
Ibestadtunnelen[10] 3396 3&502&112&112 9,9 % 2000 848Fylkesvei 848 Troms Ibestad
Sløverfjordtunnelen Sløverfjordtunnelen 3337 3&502&112&112 8 % 1997 Riksvei E 10.svgEuropavei 10 Nordland Hadsel
Vardøtunnelen Vardøtunnelen 2892 3&501&88&88 8 % 1983 Riksvei E 75.svgEuropavei 75 Finnmark Vardø
Fannefjordtunnelen Fannefjordtunnelen 2743 3&502&101&101 10 % 1991 64Fylkesvei 64 Møre og Romsdal Molde
Ryaforbindelsen Ryatunnelen 2660 3&501&87&87 7,8 % 2011 858Fylkesvei 858 Troms Tromsø
Flekkerøytunnelen Flekkerøytunnelen 2327 3&502&101&101 10 % 1989 457Fylkesvei 457 Vest-Agder Kristiansand
Melkøysundtunnelen Melkøysundtunnelen 2316 3&501&62&62 10 % 2003 Kun for petroleumsvirksomhet Finnmark Hammerfest
Maursundtunnelen 2122 3&501&93&93[11] 10 % 1991 866Fylkesvei 866 Troms Nordreisa, Skjervøy
Bjorøytunnelen Bjorøytunnelen 2012 3&501&88&88 10 % 1996 Fv207 Hordaland Bergen, Fjell
Skatestraumtunnelen 1902 3&501&91&91 10 % 2002 616Fylkesvei 616 Sogn og Fjordane Bremanger
Festningstunnelen 1800 3&501&45&45 5 % 1990 Riksvei E 18.svgEuropavei 18 Oslo Oslo
Nappstraumtunnelen 1776 3&501&63&63 8 % 1990 Riksvei E 10.svgEuropavei 10 Nordland Flakstad, Vestvågøy
Kvalsundtunnelen Kvalsundtunnelen 1650 3&501&56&56 8 % 1988 863Fylkesvei 863 Troms Tromsø
Bjørvikatunnelen Bjørvikatunnelen 1100 3&501&20&20 7,5 % 2010 Riksvei E 18.svgEuropavei 18 Oslo Oslo
Skansentunnelen Skansentunnelen 715 3&501&14&14 6,9 % 2010 Riksvei 706.svgRiksvei 706 Sør-Trøndelag Trondheim


Legg merke til at Statens vegvesen på sine skilt gjerne runder av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Alle de undersjøiske tunnelene i Norge var før veireformen i 2010 del av riks- og europaveinettet, med unntak av Bjorøytunnelen (fylkesvei) og Melkøysundtunnelen (privat/anleggsområde).

Per 2014 var Tromsøysundtunnelen den undersjøiske veitunnelen i landet med størst trafikktetthet, med 10 694 kjøretøyer i døgnet (ÅDT), foran Oslofjordtunnelen med 7 511 ÅDT. Lavest trafikktetthet i 2003 hadde Sløverfjordtunnelen med 157 ÅDT, foran Skatestraumtunnelen med 250 ÅDT. Sløverfjordtunnelen har imidlertid fått økt trafikk etter åpningen av del 2 av Lofotens fastlandsforbindelse i desember 2007.

Undersjøiske tunneler under bygging[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn Lengde (m) Muh. Stigning Åpnes Vei Fylke Kommune
Ryfylketunnelen 13950 3&502&291&291 3&500&8&8% 2019 Riksvei 13.svgRiksvei 13 Rogaland Stavanger og Strand
Hundvågtunnelen 5600 3&501&95&95 3&500&6&6% 2019 Riksvei 13.svgRiksvei 13 Rogaland Stavanger
Bjarkøytunnelen 3250 3&502&127&127 2017 867Fylkesvei 867 Troms Harstad
Knappetunnelen 5400 3&501&29&29 3&500&6&6% 2015 557Fylkesvei 557 Hordaland Bergen


Undersjøiske tunneler i hver landsdel[rediger | rediger kilde]

Nord-Norge Sørlandet Trøndelag Vestlandet Østlandet
10 1 3 15 4

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karl Melby: Subsea road tunnels in Norway. Notat nr 98 Oslo: Vegdirektoratet, 2002.
  2. ^ Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864-1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
  3. ^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler, Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
  4. ^ a b Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
  5. ^ http://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128
  6. ^ Egentlig 262,5 m
  7. ^ Verdens dypeste veitunnel. Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
  8. ^ Oppgitt lengde er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1467 meter lang.
  9. ^ Eneste undersjøiske tunnel i Norge som har to løp. Det andre løpet er 3386 m.
  10. ^ Eneste undersjøiske tunnel på det offentlige veinettet som ikke har ventilasjonsanlegg
  11. ^ Egentlig 92,5 m

Kilder[rediger | rediger kilde]

Denne listen er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra Gunnar Lotsbergs liste, dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004) og Statens vegvesens nettside.