Eydehavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eydehavn
Eydehavn
LandNorge Norge
FylkeAust-Agder
KommuneArendal
Befolkning1 207[a] (2001)
Høyde over havet18 meter
Postnummer4810

Eydehavn
58°29′39″N 8°52′18″E

Eydehavn er et industristed i Arendal kommune, 10 km nordøst for Arendal by. Tidligere het stedet Næs (Nes) etter gården med samme navn, men ble døpt Eydehavn etter industrigründeren Sam Eyde 12. juli 1913. I 1922 ble navnet endret offisielt til «Eydehamn», men ble skiftet tilbake til Eydehavn i 1964. Eydehavn var tidligere et eget tettsted, men er nå en del av tettstedet Arendal, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Gården Nes[rediger | rediger kilde]

På midten av 1400-tallet tilhørte gården Nes lensherre Hartvig Krummedike. I 1647 tilhørte Nes bergenseren Niels Pedersens arvinger, og i 1661 var det Mogens Jenssen som eide gården. Nes ble ettervert delt opp i flere deler, blant annet gården Staksnes.

Kommunetilhørighet[rediger | rediger kilde]

Nes lå i eldre tid under Tromøy sogn, men ble skilt ut sammen med resten av det som senere ble Stokken til å bli eget annekssogn i Austre Moland herreds og prestegjeld i 1878. Stedet ble så skilt ut som en del av Stokken kommune 1. juli 1919. Eydehavn var da opprettet, og var kommunesenteret i kommunen. 1. januar 1962 ble Stokken slått sammen med flere andre kommuner og ble til Moland kommune, fremdeles med Eydehavn som kommunesenter. 1. januar 1992 ble Moland kommune slått sammen med Tromøy kommune, Hisøy kommune, Øyestad kommune og Arendal kommune, til storkommunen Arendal.

Innbyggertall[rediger | rediger kilde]

1666 1701 1801 1910 1920 1930 1946 1950 1960 1980 1990 2001
21 55 77 155 996 1102 1191 1239 1400 1350 1214 1207

I tidlige manntall var det kun mannspersoner som ble tellet (derav navnet). Men man har funnet ut at statistisk var det 1,1 kvinne per mann, så tabellen er utfylt med kalkulert innbyggertall i de to første tellingene. I de første folketellingene var det kun personer over 12 år som ble inkludert, mens tellingene senere i denne tabellen er fra 16-års alder. Legg spesielt merke til befolkningsveksten mellom 1910 til 1920, da industrisamfunnet Eydehavn ble utbygget i denne perioden.

Industri og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Nymo mekaniske verksted avd. Eydehavn
Arendal Smelteverk, en del av Saint-Gobain CM

Gården Nes er den eldste man kjenner til på nåværende Eydehavn, og en bygning står fremdeles, kjent som «Lundbergs hus». Huset kan dateres tilbake til 1600-tallet, og ligger sentralt til på Eydehavn, ikke langt fra Eydehavn torv.

Det er sporet gruvedrift etter jernmalm i området fra 1600-tallet, og det var gruver blant annet på Buøya og Frisøya. Malmen ble fraktet bort med skip. Gruvedriften opphørte på siste halvdel av 1800-tallet, grunnet nedleggelse av samtlige norske jernverk, unntatt Næs Jernverk.

Fra 1628 fremkommer Neskilen i tollregnskapene som utførselhavn for tømmer og en del av trelasthandelen, med tømmerfløting ned Molandsvassdraget. Det lå skipsverft flere steder i Eydehavn hvor det ble bygget seilskip; på Snekkenes, Helle, Frines, Pålsodden og Heggedalen. På lille Frisøya var det to verft og en verv. Neskilen fungerte som et handelssenter på Nes frem til industristedet Staksnes ble bygget, da overtok området rundt Staksnes ned mot Neskilen denne oppgaven, det som kom til å bli Eydehavn sentrum. Mot århundreskiftet var Nes på vei til å bli avfolket, grunnet nedgangen i tømmereksporten og at gruvedriften av opphørt.

I 1912 ble det opprettet et industristed på Staksnes for å utnytte industrielt de store mengdene elektrisk kraft som kunne produseres i Arendalsvassdraget. Sam Eyde etablerte aluminiumverket Nitriden og silisiumkarbidverket Arendal Smelteverk der, og 12. juli 1913 ved høydebassenget ved Nitriden, ble hele Nes omdøpt til Eydehavn etter Sam Eyde. Det var Elly Eyde, kona til Sam Eyde, som sto for selve dåpen, og da hun knuste champagneflasken sa hun: «Jeg døper hermed dette sted Eydehavn, og uttaler det håp at det vil bringe hell og fremgang til de bedrifter som her vil fremstå, og lykke og velsignelse for de mennesker som her skal bygge sine hjem». Opprettelsen av industrien førte til at innbyggertallet ble tredoblet bare frem til 1920. Stokken og Eydehavns eneste hotell ble bygget i 1917 på dagens Elly Eydes vei, og hadde navnet Solvang hotell. Årsaken var at man hadde behov for overnattingsplasser grunnet industrien på stedet. Aluminiumsverket ble lagt ned i 1975, mens silisiumkarbidverket er idag en del av det internasjonale konsernet Saint-Gobain CM. Fabrikken stengte sin siste smelteovn (30. september 2005), og produserer ikke lenger råsika eller silisiumkarbid, men har fremdeles noe drift.

Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum som ble opprettet på Eydehavn i 1982. Der kan man se blant annet en innredet arbeiderbolig fra rundt 1920.

Arendal havn left

På gamle Nitriden holder Nymo mekaniske verksted til, og ved siden av dette mot Buøya har Agder og Telemark Skogeierlag utskipingshavn for tømmer.

Det var tidligere et stort utvalg av butikker på Eydehavn, med blant annet skobutikk, bakeri, fiskebutikk, videobutikker, farvehandel, blikkenslager, meieriutsalg, elektronikkforretning, blomsterbutikk, rørlegger og slakter. Idag er det en marina med en Esso bensinstasjon, bankfilial tilhørende Sparebanken Sør, frisør, og en Coop Prix matbutikk ved torvet.

Arendal havn[rediger | rediger kilde]

Arendal havn er Arendal kommunale havnevesens kaianlegg på smelteverkets gamle dypvannskai på Eydehavn, åpnet i 2008. Det planlegges også ny vei med tunnel for transport til det nye kaianlegget. Hensikten var å skape nye arbeidsplasser på Eydehavn, og gi Arendal og Aust-Agder et moderne og hensiktsmessig kaianlegg. I 2008 hadde Canal Street konserter på havnen, med blant andre deLillos og Bertine Zetlitz.

Fagforeninger og politikk[rediger | rediger kilde]

Eydehavnmuseet

12. juli 1912 ble Staksnæs Arbeiderforening stiftet, som raskt byttet navn til Elektrokjemisk Arbeiderforening. Året etter, 1. august 1913 stiftet 21 arbeidere på Arendal Smelteverk fagforeningen Eydehavn Arbeiderforening. Begge foreningene var med fra starten i Norsk Arbeidsmandsforbund. Foreningene organiserte de ufaglærte ved Nitriden og Smelteverket, mens de faglærte allerede var organiserte i sine særforbund. I 1923 ble samtlige foreninger slått sammen under Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Stokken Socialdemokratiske forening ble stiftet engang mellom 1913 og 1916. 8. april 1916 ble Eydehavn Arbeiderparti dannet, etter foredrag av den tidligere stortingsrepresentanten for Venstre, lensmann Guttorm Fløistad. Partiet holdt til sammen med de andre lokale foreningene i det gamle kinolokalet ved Eydehavn torv som var en arbeiderbrakke. Begge de lokale partiene ble enige om å stille felles liste til kommunevalget samme år. Eydehavn Arbeiderparti skiftet etter hvert navn til Stokken Arbeiderparti, grunnet utskillingen av Stokken kommune i 1919. I 1926 ble Folkets Hus Eydehavn bygget som et samlingsted for arbeiderbevegelsen.

Arbeiderpartiet var det dominerende partiet helt frem til 2000-tallet. Kun det Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti var alvorlig konkurrent, frem til det ble slått sammen med Arbeiderpartiet i 1927, og til viss grad Norges Kommunistiske Parti, i en kort periode etter 1945.

Sørlige del av Eydehavn

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig drev tyskerne både silisiumkarbidverket og aluminiumsverket med hensikt for produksjon til sin egen krigsindustri. Dette krevde tiltak for å hindre sabotasje og luftangrep fra allierte, og en varierende styrke var utplassert på Eydehavn. En alliert etterretningsrapport fra 1941 hevder at det var 250 soldater på stedet og fire kanonstillinger hvor tre hadde kanoner. Det var vaktstyrker med hunder som patruljerte området, samt et lysanlegg for flombelysning. Allikevel klarte Kompani Linge medlemmer å ta seg inn på Arendal Smelteverk og sprengte transformatorene i Operasjon Company i 1943. Vaktholdet var av en eller annen grunn sterkest på Nitriden, mens de allierte mente at produksjonen på smelteverket var den største truselen. Sabotasjen var vellykket og smelteverket hadde stans i produksjonen ut krigen.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Det var fast skole i Neskilen i 1773 for gruvearbeiderbarna i området, og i 1808 var fremdeles dette den eneste skolen, fremdeles for gruvearbeiderbarna. Når skolen ble opprettet er usikkert. I 1810 var det ingen skoler på Eydehavn, så før dette ble Neskilskolen nedlagt. I 1835 drev Christoffer Jensen Mørfjær omgangskole som første omgangslærer i Stokken og Austre Moland skoledistrikt. Fra 1851 åpnet han fast skole i sitt eget hjem. I 1855 fikk Stokken sin egen skolebygning. Denne var det eneste skolen i området i 60 år, mens det ble ettervert holdt skole i leide lokaler på Nes bedehus, da Eydehavn ikke hadde egen skole. Den kom derimot i mars 1915 som barneskole, og var bygget med tanke på utvidelse, som kun en «halv» skole. Resten ble ferdigstilt 13. februar 1937, og da ble Eydehavn skole som den opprinnelig var tiltenkt. Nils Hjelmtveit var lærer på Eydehavn fra han var ferdigutdannet lærer i 1913, og ble i 1918 skolebestyrer ved den nye skolen. I 1991 ble dagens Eydehavn skole innviet, med beliggenhet på nordsiden av Eydehavn, med innkjørsel fra fylkesvei 410, ved den sørligste veien inn til Gartha. Fra og med 8. klasse går elevene på Stuenes skoleSaltrød. Den gamle Eydehavn skole, som ligger ved Skoleveien, ble på 2000-tallet omgjort til leiligheter, etter en tids forfall.

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Eydehavn torv
Eydehavn helsehus

Folkets Hus Eydehavn har fra det ble bygget i 1926 blitt brukt til dåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser. Andre etasjen i huset har en sal med plass til 180 personer, og blir brukt til revy, kino og teater.

Eydehavn kulturhus som ligger ved Eydehavn torv, holder blant annet kunstutstillinger, og rommet tidligere Kuben eldresenter, som var et aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede, selskapslokaler, Eydehavn prestekontor, tidligere Eydehavn bibliotek, samt ungdomsklubb. I 2012 ble eldresenteret omgjort til Eydehavn-Kuben frivilligsentral, og denne tok også over driften av biblioteket, som fra da av ikke lengre var tilknyttet fylkesbiblioteket.

torvet står en byste av Sam Eyde fra 1966, laget av kunstneren Arne Durban, og skulpturen «Industriarbeider» av Svein-Tore Kleppan. Den ble avduket av tidligere ordfører i daværende Moland kommune, Ingar Olsen, 1. mai 1983. Ved Arendal Smelteverk sto skulpturen «Kajatine», også av Arne Durban. Den ble satt opp i 1964 og er oppkalt etter kunstnerens yngste datter.

Kjente personer med tilknytning til Eydehavn[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

En av mange strender på Buøya

Buøya er et populært rekreasjonssted på Eydehavn, med flere badestrender og flott turterreng. Flere eldre mennesker insisterer på at det heter i Eydehavn, ikke Eydehavn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Frøstrup, Johan Christian: Krigsår: Arendal i krig 1940 – 1945, 1998, ISBN 8291495068
  • Eydehavn-portalen: industrihistorie gjennom 100 år
  • Sam Eydes memoarbok og fabrikkenes jubileumsbøker fra 1962
  • Berntsen, Harald: Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962, 1981, ISBN 8299078709

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]