Krimkrisen 2014

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Krim-krisen 2014
Konflikt: Etterspillet etter den ukrainske revolusjonen i 2014
Location UK-Crimea-RU.PNG
Krim (mørkegrønt), resten av Ukraina (lysegrønt) og Russland (lyserødt) i Europa
Dato 23. februar 2014–dags dato
(3 år, 8 måneder og 25 dager )
Sted Krim og Sevastopol, Ukraina
Resultat Pågående
Stridende parter
Krims flagg Krim

Sevastopols flagg Sevastopol
Russlandds flagg Pro-russiske militanter[1]
Støttende organisasjoner på Krim:

Russland Russland[5][6]

Ukraina Ukraina

Krimtatarenes nasjonalforsamling Krimtatarenes nasjonalforsamling[13] Mejlis, krimtatarenes utøvende organ


Støtte:

USA USA[14]

EU EU
Kommandanter og ledere
Krims flagg Sergej Aksjonov
Krims flagg Volodymyr Konstantinov
Krims flagg Rustam Temirgaliev
Krims flagg Denis Berezovskyj
Sevastopols flagg Aleksej Tsjalyj
Donetsk oblasts flagg Pavel Gubarev
Russland Vladimir Putin
Russland Dmitrij Medvedev
Russland Sergej Sjojgu
Russland Valerij Gerasimov
Russland Igor Sergun
Russland Aleksandr Vitko
Ukraina Oleksandr Turtsjynov
Ukraina Arsenij Jatsenjuk
Ukraina Andrij Parubij
Ukraina Arsen Avakov
Ukraina Valentyn Nalivajtsjenko
Ukraina Serhij Kunitsjin
Ukraina Igor Teniokh
Ukraina Mikhajlo Kutsin
Ukraina Serhij Hajduk
Ukraina Dmitro Jarosj
Krimtatarenes nasjonalforsamling Mustafa Dzjemilev
Krimtatarenes nasjonalforsamling Refat Tsjubarov
Styrker
Demonstranter

Frivillige enheter[18]

  • 5 000 (Sevastopol)
  • 1 700 (Simferopol)

Avhoppede ukrainske forsvarsstyrker

  • 6 000 (anslag fra Krim)[4]

Russisk infanteri

  • 6 000–28 000

Bevæpnede opprørere

  • 300
Demonstranter
  • 4 000–10 000 (Simferopol)[2][17]

Ukrainske forsvarsstyrker

  • Om lag 5 000 soldater[19]
  • Rekruttering og mobilisering av reservestyrker er iverksatt
Tap
Ingen 1 drept, 2 skadd[20][21][22]
Om lag 100-200 ukrainske marinesoldater holdes tilbake av russiske styrker, samt angivelig nesten hele den ukrainske flåten
Crimea republic map.png
Krim-halvøya, med Den autonome republikken Krim i gult og Sevastopol administrative område i rosa

Krimkrisen 2014, også kjent som Krim-konflikten i 2014, er en konflikt om halvøya Krims nasjonale status som eskalerte i slutten av februar 2014, da den russiskvennlige president Viktor Janukovitsj ble avsatt etter demonstrasjoner og blodige opprør der en rekke mennesker mistet livet i Ukrainas hovedstad Kiev.[23] Etter at Viktor Janukovitsj ble avsatt som president, iverksatte Vladimir Putin en militærøvelse i det vestlige Russland for å teste beredskapen.[24]

Det russisktalende befolkningsflertallet på Krim, som i stor grad hadde vært lojale til den daværende avsatte president Viktor Janukovitsj, gjorde deretter politisk opprør og fikk ifølge vestlige kilder militær hjelp fra Russland, som imidlertid tilbakeviste å ha gitt slik støtte.[25]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Krim

Krim kom under russisk styre under Katarina den store, da fyrst Grigorij Potemkin erobret området under den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774 Området ble da en del av Det russiske keiserrike gjennom Küçük Kaynarca-traktaten og det siste tatarske khanatet, Krim-khanatet, ble knust. Fra 1783 av fant det sted en systematisk innvandring av russere, ukrainere og tyskere på Krim med den hensikt å svekke krimtatarerenes stilling i området.

19. februar 1954 vedtok det øverste sovjet å overføre Krim oblast fra den russiske sovjetrepublikk til den ukrainske sovjetrepublikk.[26]

Fra 1995 til 2014 ble Krim styrt politisk av en representasjon direkte oppnevnt fra Kiev. Den 27. februar 2014 ble det etablert en utbryterregjering i Krimrepublikken, i protest mot motstanderens maktovertakelse på nasjonalt nivå.

Tidslinje over hendelser[rediger | rediger kilde]

Februar[rediger | rediger kilde]

27. februar okkuperte et antall maskerte menn en rekke viktige bygninger i Krim, inkludert parlamentsbygningen og flyplassene i Simferopol og Sevastopol. De ødela nesten alt telekommunikasjonsutstyr og internettforbindelser mellom Krim og resten av Ukraina.

Mens parlamentsbygningen var under beleiring, avviste parlamentet de lokale myndighetene og erstattet den lokale ministerråden, også kjent som Krims statsminister, Anatolyi Mohyljov med Sergej Aksjonov. De russiske troppene som er stasjonert på Krim under en bilateral avtale ble forsterket, og to skip av den russiske svartehavsflåten krenket ukrainske farvann.[trenger referanse]

Mars[rediger | rediger kilde]

1.–10. mars[rediger | rediger kilde]

1. mars ba den nyinnsatte lederen Sergej Aksjonov om hjelp fra president Vladimir Putin, Moskva svarte at de ikke ville følge et slikt ønske.[27] Samme dag fikk Vladimir Putin godkjennelse av den russiske nasjonalforsamlingen til å bruke landets militære styrker i Ukraina. Putin viser til at livet til russiske statsborgere som tjenestegjør i russiske styrker på Ukraina, er truet. Samtidig vedtok Føderasjonsrådet å be Vladimir Putin om å kalle hjem den russiske ambassadøren til Washington.[28]

Sjefen for den ukrainske marine, Denis Beresowski, meddelte 2. mars at han gikk over til de russiske styrkene på Krim.[29]

Russlands president Vladimir Putin uttalte 4. mars at maktbruk i Ukraina kun var siste utvei.[30] Ifølge Putin var de uniformerte og bevæpnete mennene på Krim ikke russiske tropper, men lokale, prorussiske selvforsvarsgrupper. Flere uavhengige journalister rapporterte imidlertid at det dreide seg om russiske spesialstyrker.[trenger referanse]

USAs utenriksminister John Kerry besøkte 4. mars Uavhengighetsplassen i Kiev og lovet den midlertidige regjering en milliard dollar i kredittgarantier.[31] President Obama overtalte G7-landene samme dag til å stanse forberedelsene til G8-møtet planlagt i Sotsji i juni 2014. Det ble avgjort at presidentens delegasjon til de Paralympiske vinterlekene i Sotsji ikke skulle reise.

Tyrkiske myndigheter ga 5. mars amerikanske krigsskip tillatelse til å gå gjennom Bosporosstredet med kurs for Svartehavet.[32]

OSSE sendte 5. mars militære observatører til Ukraina.[33] Observatørene kom fra Canada, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Irland, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Slovakia, Sverige, Tyrkia, Storbritannia og USA. EU stilte 5. mars elleve milliarder euro i finansiell bistand til rådighet for Ukraina.[34]

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var i Madrid for møter møtte samme dag, med Spanias konge Juan Carlos, statsminister Mariano Rajoy og utenriksminister José Manuel García-Margallo, samt EUs utenrikspolitiske leder Catherine Ashton.[35] Utenriksminister Lavrov møtte senere samme dag i Paris USAs utenriksminister John Kerry.[36]

FNs utsending til Krim Robert Serry, forlot Simferopol 5. mars og reiste til Kiev, etter å ha blitt truet av væpnede, uidentifiserte personer.[37]

Tysklands nærings- og energiminister og visekansler Sigmar Gabriel møtte Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitrij Medvedev 6. mars .[38]

USAs utenriksdepartement offentliggjorde samme dag en artikkel om ti angivelig uriktige påstander om Ukraina fra Russlands president.[39] Det ble også kjent at det amerikanske krigsskipet USS «Truxtun» (DDG-103) gikk med kurs for Svartehavet for å holde øvelser med den rumenske og bulgarske flåte.[40]

Representanter fra OSSE ble 6. mars avvist ved grensen til Krim.[41]

Julia Timosjenko og Vitalij Klytsjko deltok 6. mars i Europeisk Folkepartis møte i Dublin. Klytsjko ønsker EU-medlemskap for Ukraina og samtaler med NATO.[42]

Krims parlament vedtok 6. mars å innkalle til folkeavstemning 16. mars om sammenslåing med Russland.[43][44]

USS «Truxtun» (DDG-103) passerte 7. mars Bosporusstredet med kurs for Svartehavet.[45] Representanter for OSSE ble samme dag nektet adgang til Krim av væpnete styrker for andre gang på to dager.[46]

I en telefonsamtale 7. mars oppfordret president Barack Obama den russiske president Putin om trekke de russiske styrkene tilbake fra Krim.[47] President Putin ga uttrykk for at hendelsene i Ukraina ikke burde få betydning for forholdet mellom USA og Russland.

President Obama og Tysklands kansler Angela Merkel avholdt 8. mars en telefonsamtale i forbindelse med krisen. De var enige om å kreve tilbaketrekning av russiske tropper på Krim.[48] De var også enige om at representantene for OSSE måtte få adgang til Krim, og at Russland måtte inngå i en internasjonal kontaktgruppe hvor landet kunne føre en direkte dialog med Ukraina.

Fordelingen av de største etniske gruppene på Krim basert på folketellingen i 2001

Søndag 9. mars ble 20 mennesker som bevoktet en markering av 200-årsdagen til poeten og nasjonalhelten Taras Sjevtsjenko i Sevastopol angrepet av hundre Russland-sympatisører med køller.[49] Samme dag ble det formidlet observasjoner av kolonner med opptil 50–60 militære kjøretøy med russiske soldater. Ytterligere en grensepost ble overtatt av russiske styrker kl 06.00 lokal tid, slik at de på dette tidspunktet kontrollerte 11 grenseoverganger, samtidig som internasjonale observatører holdes ute med makt.[49]

USA utplasserte 10. mars AWACS-fly i Polen og Romania for å følge utviklingen i Ukraina.[50] Tolv F-16 jagerfly ble også varslet utplassert i Polen og 300 amerikanske soldater skulle delta i øvelser i landet. Seks F-15 jagerfly var allerede blitt utplassert i nabolandet Litauen.

Verdensbanken lovet samme dag tre milliarder dollar i finansiell støtte til Ukraina.[50] Tidligere hadde både EU og Det internasjonale pengefondet lovet støtte til ukrainerne.

11.–20. mars[rediger | rediger kilde]

Parlamentet på Krim erklærte 11. mars uavhengighet fra Ukraina, allerede før den tillyste folkeavstemningen 16. mars.[51][52] Uavhengighetserklæringen gjaldt republikken Krim og byen Sevastopol. Krimregjeringen kunngjorde videre at den ville beslaglegge den ukrainske flåten på halvøya.

Den ukrainske midlertidige statsminister Jatsenjuk besøker president Obama 12. mars 2014

Ukrainas midlertidige president Oleksandr Turtsjynov meddelte 12. mars at landet ikke ville bruke militærmakt for å hindre at Krim løsrev seg.[53] Isteden ville Ukraina sikre sin østgrense mot Russland. Senatet i USA ga samme dag uttrykk for at Russland måtte ekskluderes fra G8 og oppfordret FIFA om å revurdere sin beslutning om å legge fotball-VM 2018 til Russland.[54]

G7-landene oppfordret i en felles erklæring Russland om å bidra til endring av den aktuelle situasjon i Ukraina som ifølge landene var i strid med Ukrainas lovgivning og internasjonal lov.[55] Det ble særlig vist til at Russland måtte stanse all bistand til å avholde folkeavstemning om Krims selvstendighet som nasjon. En slik folkeavstemning ville være i strid med Ukrainas grunnlov. G7-landene understrekte at folkeavstemningen ikke ville ha noen juridisk virkning. Tilstedeværelsen av russiske tropper i landet under avstemningen ville også berøve den for enhver moralsk betydning. En russisk annektering av Krim ville bli møtt med mottiltak fra G7-landene, kollektivt og individuelt. Russland ble oppfordret til å trekke sine soldater på Krim tilbake til forlegningene. Inntil videre ville G7-landene stanse alle forberedelser til G8-møtet i Sotsji i juni 2014.

OECD meddelte 13. mars at den ville stanse sine forhandlinger med Russland med sikte på en innlemmelse i organisasjonen.[56] Isteden ville organisasjonen styrke sine forbindelser med Ukraina.

Russland og USAs utenriksminstre holdt 14. mars et seks timer langt møte i London, uten deretter å meddele at man var kommet frem til noen løsning på krisen.[57]

Krims lokale parlament inviterte 15. mars OSSE til å sende observatører til den kommende folkeavstemningen.[58] OSSE avslo invitasjon med begrunnelsen at folkeavstemningen var i strid med Ukrainas statsforfatning.[59]

Det synes ikke at uavhengighetserklæringen eller den påfølgende innlemmelsen i Russland strider mot folkeretten, som imidertid ikke har formulert spesifikke betingelser eller fremgangsmåter for sesesjoner.[60]

To personer ble drept da ukrainske nasjonalister 15. mars åpnet ild mot en gruppe demonstranter som forsøkte å trenge seg inn i nasjonalistenes hovedkvarter i Kharkiv.[61] Ukraina anklaget Russland for å stå bak urolighetene.

16. mars avholdt de lokale myndighetene en folkeavstemning om Krimhalvøyas statlige tilhørighet. Befolkningen fikk valget mellom to alternativer som var angitt på russisk, ukrainsk og krimtatarisk.[62] De stemmeberettigete kunne markere sitt valg med et kryss på stemmeseddelen som ble lagt i valgurner. Alternativene var

  1. Er du for en gjenforening mellom Krim og Russland som en del av Den russiske føderasjon?
  2. Er du for en gjeninnføring av Republikken Krims forfatning fra 1992 og for en status for Krim som del av Ukraina?

I motsetning til den aktuelle ukrainske forfatning sto det i grunnloven fra 1992 ikke at Krim er en uatskillelig del av Ukraina og at Ukrainas forfatning har forrang fremfor Krims egen forfatning.[62] Etter 1992-grunnloven var Krim et selvstendig folkerettslig subjekt som hadde overført noe av sin overhøyhet til Ukraina. En videreføring av Krims stilling under den aktuelle ukrainske grunnlov var intet alternativ.[63]

Det offisielle sluttresultatet av folkeavstemningen viste 17. mars et stemmeflertall på 96,6 % for en tilslutning av republikken Krim til Den russiske føderasjon.[64] Det oppsto internasjonal kritikk om lovmessigheten til folkeavstemningen.[65] Regionalforsamlingen på Krim erklærte seg løsrevet fra Ukraina og kunngjorde at man vil søke om å bli innlemmet som en del av Russland, nasjonaliserte samtidig all statlig ukrainsk eiendom på halvøyen, og løste opp alle ukrainske militærenheter i området.[66] Russlands president Vladimir Putin anerkjente Krim som en suveren, uavhengig stat [67].

Russlands president Putin signerte 18. mars avtalen om at Krim-halvøya skal annekteres som russisk territorium i Moskva.[68] Norge fordømte Russlands annektering av Krim, og utenriksminister Børge Brende sa i en uttalelse: «Norge fordømmer Russlands folkerettsstridige annektering av den ukrainske autonome republikken Krim. Russlands bruk av militærmakt for å endre landegrenser er uakseptabel».[69] Den ukrainske militære flybasen Novofedorovka på Krim ble stormet av ukjente styrker, noe som førte til at en ukrainsk offiser ble skadet og en soldat døde.[20] Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk uttalte etter episoden at «Konflikten på Krim har gått fra et politisk til et militært stadium».[21]

Russiske soldater bordet og tok 20. mars kontroll over ukrainske krigsskip, korvettene «Ternopol», «Lutsk», «Pridniprovya» og «Khmelnitsky», i havnebyen Sevastopol.[70]

President Barack Obama kunngjorde 20. mars nye sanksjoner mot Russland som var rettet mot enkeltpersoner knyttet til Russlands handlinger på Krim, samt en russisk bank som skal ha vært innblandet i anneksjonen av Krim. Obama truet også russerne med mer alvorlige økonomiske sanksjoner mot sektorer av den russiske økonomien, som finans, energisektoren, gruvedrift, forsvarsindustrien og maskinindustrien.[71]

21.–31. mars[rediger | rediger kilde]

21. mars ble det kjent at kredittselskapene Visa og MasterCard innstilte alle sine tjenester for den russiske banken Bank Rossiya.[72]

Ukraina og EU signerte 21. mars avtalen om det østlige partnerskap, som opprinnelig hadde forårsaket opprøret mot den tidligere presidenten.[73][74]

Det russiske føderasjonsrådet godkjente traktaten som formelt gjorde Krim og Sevastopol til to nye, administrative distrikter i Den russiske føderasjon, og president Putin signerte senere loven.[73]

22. mars angrep russiske styrker flere ukrainske militærleire på Krim, og overtok dem.[22] En ukrainsk soldat ble såret under stormingen av basen Belbek.[22]

23. mars tok russiske tropper kontroll over marinebasen Feodosia på Krim.[75]

G7-landene vedtok samme dag å stenge Russland ute fra G8.

27. mars vedtok FNs hovedforsamling en resolusjon som fordømte folkeavstemningen på Krim. 100 land stemte for resolusjonen, elleve stemte imot og 58 avsto fra å stemme.[76]

April[rediger | rediger kilde]

1.–10. april[rediger | rediger kilde]

Kongressen i USA vedtok 2. april med stort flertall en hjelpepakke til Ukraina, samt ytterligere sanksjoner mot Russland etter okkupasjonen av Krim.[77][ikke i angitt kilde]

3. april varslet Russland at en økning i gassprisen til Ukraina med 80 prosent.[77][ikke i angitt kilde] Burgerkjeden McDonald's varsler 5. april at de stenge sine gatekjøkken på Krim-halvøya, på grunn av vansker med banktransaksjoner og leveranser av råvarer.[77][ikke i angitt kilde]

6. april stormet pro-russiske ukrainske demonstranter en offentlig bygning i byen Donetsk.[77][ikke i angitt kilde]

7. april meldte det ukrainske forsvarsdepartementet at en russisk soldat skal ha drept en ukrainsk marineoffiser på Krimhalvøya.[77][ikke i angitt kilde]

NATOs avtroppende generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, hevdet 10. april at Russland har store kampklare styrker på grensen til Ukraina.[78] NATO offentliggjorde også flere satelittbilder som angivelig viste de russiske styrkene.[77].[78] Russland svarte på anklagene fra NATO ved å uttale at «de gjentatte beskyldningene mot oss fra generalsekretær Fogh Rasmussen har overbevist oss om at forsvarsalliansen bruker krisen i Ukraina til å samle sine tropper for en imaginær trussel utenfra mot NATOs medlemmer og dermed styrke etterspørselen etter alliansen i det 21. århundret».[78]

Russiske parlamentarikere ble 10. april fratatt stemmeretten i Europarådet, på grunn av Russlands annektering av Krim-halvøya.[77][ikke i angitt kilde][79]

I et åpent brev til flere europeiske ledere advarte Vladimir Putin 10. april om at Russland kunne komme til å stanse leveransene av gass til Ukraina dersom landet ikke betaler regningen fra det russiske energiselskapet Gazprom.[80]

11.–20. april[rediger | rediger kilde]

Utenriksminister i Russland, Sergej Lavrov, krevde 11. april klare juridiske garantier for at Ukraina fortsatte å være et nøytralt land, og understreket Russlands bekymring for at Ukraina kan bli medlem av NATO.[77] Samme dag uttalte russiske myndigheter også at de ikke vil utlevere den avsatte ukrainske presidentent Viktor Janukovitsj.[77]
12. april tok væpna menn i kamuflasjeuniform kontroll over først en ukrainsk politistasjon i byen Slavjansk i det østlige delen av landet, så hovedkontoret til den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU. Militærkledde folk med automatvåpen satte opp kontrollposter langs veiene inn til byene Slavjansk og Donetsk, og begynte å kontrollere kjøretøy før de får passere kontrollpostene. De heiste også russiske flagg. Pro-russiske aktivister tok etter hvert over offentlige bygninger og/eller politistasjoner i ni ulike byer; Donetsk, Mariupol, Khartsysk, Horlivka, Makiivka, Jenakijevo, Druzjkivka, Kramatorsk og Slavjansk. Dagen etter bestemte den ukrainske innenriksministeren at en antiterroroperasjon var underveis i den østlige byen Slavjansk, som en reaksjon på handlingene dagen før. Etter operasjonen var i gang, ble det 13. april meldt om drepte og sårede på begge sider. Senere 13. april ble det kjent at Ukraina planla å sette inn regulære militære styrker i en fullskala antiterroroperasjon mot det den ukrainske presidenten kalte for «russisk krigføring øst i landet».[81]
Som et resultat av kampene ble FNs sikkerhetsråd kalt inn til hastemøte om Ukraina-krisen, der de vestlige landene og Russland gjensidig beskyldte hverandre for å forverre situasjonen i Ukraina. USAs FN-ambassadør Samatha Power uttalte i sikkerhetsrådet at USA mener uroen er skrevet og koreografert av Russland og at «Ingen andre enn Russland står bak uroen».[77][82] De ukrainske myndighetene ga de prorussiske separatistene frist til klokken 08.00 14. april med å legge ned våpnene og forlate bygningene, ellers ville det bli satt inn ukrainske antiterrorsoldater.[82] 14. april stormet pro-russiske aktivister også en politistasjon i byen Horlivkam.[83]
14. april utvidet EU sanksjonslisten over personer som får innreiseforbud og sperrede kontoer i Europa til å omfatte 33 russere og ukrainere.[77]

15. april brøt det ut regulære kamper mellom pro-russiske demonstranter og ukrainske myndighetsstyrker i Slavjansk.[84] Senere på dagen ble det meldt om at en ukrainsk militærstyrke på bl.a 10 tanks og 10 pansrede kjøretøy dro østover mot Slavjansk, og disste styrkene tok tilbake politihuset i Kramatorsk uten stridigheter.[84] Styrkene gjenerobret også den militære flyplassen i byen.[85] Ubekreftede påstander hevdet at så mange som fire ble drept.[86] USA ga sin støtte til miltæraksjonen, mens Russland fordømte den.[85] Ukrainske myndigheter hevdet 16. april at det befant seg regulære russiske styrker inne på ukrainsk område. Men det var ukrainske soldater som har byttet side og kjørte sine pansrede kjøretøy med russiske flagg mot byen Slavjansk.[87]

17. april innrømmet den russiske presidenten Putin at det hadde vært regulære russiske styrker på Krim før og under folkeavstemningen, noe som tidligere har vært avvist av russiske myndigheter.[88]

20. april ble fem personer drept i en skuddveksling ved byen Slavjansk øst i Ukraina. Tre av de døde var prorussiske separatister, mens de to andre tilhørte en gruppe som angrep en kontrollpost bemannet av separatister.[77]

21.–30. april[rediger | rediger kilde]

Et fly fra det ukrainske forsvaret ble beskutt da det fløy et rekognoseringsoppdrag over den prorussisk-kontrollerte byen Slavjansk 22. april.[89] Samme dag ga Ukrainas president ordren om å starte militære operasjoner øst i landet på nytt.[89] 22. april ble det også kjent at flere brutalt torturerte mennesker funnet drept nær Slavjansk, deriblant Volodimir Rybak, som var medlem av president Turtsjynovs politiske parti Fedrelandsforbundet.[89]

24. april satte ukrainske styrker i gang en militær aksjon mot den prorussisk-kontrollerte byen Slavjansk.[90] Det ble meldt om drepte, og Russland reagerte skarpt og anklaget Ukraina for å «begått en alvorlig kriminell handling», og at dette ville få konsekvenser.[90] Samme dag tok også ukrainske styrker over stillinger i Mariupol.[91]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gunmen seize government buildings in Ukraine's Crimea, raise Russian flag». CNN. 27. februar 2014. Besøkt 27. februar 2014. 
  2. ^ a b «Crimean Tatars, pro-Russia supporters approach Crimean parliament building». En.interfax.com.ua. 20. oktober 2012. Besøkt 1. mars 2014. 
  3. ^ «Москаль: админздания Крыма захватил озлобленный расформированием подразделения "Беркут" | Новости на». Gazeta.ua. 5. februar 2014. Besøkt 1. mars 2014. 
  4. ^ a b «ARC Government: three anti-aircraft missile regiment of the Armed Forces of Ukraine join Crimean side». The Voice of Russia. 5. mars 2014. Besøkt 5. mars 2014. 
  5. ^ Avakov named seizure of airports in Crimea armed invasion and occupation. Ukrinform. 28. februar 2014.
  6. ^ «Ukraine crisis live: President Barack Obama warns of 'costs' for any violation of Ukraine». Telegraph. Besøkt 1. mars 2014. 
  7. ^ a b c d «Ukraina: Krimmis on Tšetšeeniast ja Uljanovskist pärit Vene sõdurid», Postimees (EE), 5. mars 2014, http://www.postimees.ee/2718018/ukraina-krimmis-on-tsetseeniast-ja-uljanovskist-parit-vene-sodurid .
  8. ^ http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/ukraine/10672417/Ukraine-live.html Daily Telegraph Ukraine Live (3. mars 2014)
  9. ^ «Ukraine Crisis: On Crimea's new border the Russian Army waits». Daily Telegraph. 3. mars 2014. Besøkt 4. mars 2014. 
  10. ^ In Donetsk and Crimea separatism is incited by Russian nationalists and neo-Nazis?. Ukrayinska Pravda. 7. mars 2014
  11. ^ Shuster, Simon (8. februar 2014). «Ukraine: Russia Ups the Ante in Crimea | TIME.com». World.time.com. Besøkt 1. mars 2014. 
  12. ^ Ukraine navy officers reject plea to defect to Russian-backed Crimea The Guardian 3. mars 2014
  13. ^ «BBC News – Ukraine Crimea: Rival rallies confront one another». Bbc.com. 1. januar 1970. Besøkt 1. mars 2014. 
  14. ^ http://news.yahoo.com/us-destroyer-en-route-black-sea-routine-drills-160237512.html
  15. ^ «Russian Citizen Elected Sevastopol Mayor Amid Pro-Moscow Protests in Crimea». The Moscow Times. 25. februar 2014. Besøkt 27. februar 2014. 
  16. ^ «Ukraine leader Turchynov warns of ‘danger of separatism’», Euronews, 25. februar 2014, http://www.euronews.com/2014/02/25/ukraine-leader-turchynov-warns-of-danger-of-separatism/ .
  17. ^ a b «Russia puts military on high alert as Crimea protests leave one man dead». The Guardian. 26. februar 2014. Besøkt 27. februar 2014. 
  18. ^ «Pro-Russian rally in Crimea decries Kiev 'bandits'», The Washington Post, 25. februar 2014, arkivert fra originalen on 2014-02-27, https://archive.is/20140227011509/http://www.washingtonpost.com/world/europe/ukraine-no-new-government-before-thursday/2014/02/25/44355d1e-9e00-11e3-878c-65222df220eb_story.html .
  19. ^ Ewen MacAskill, defence correspondent. «Ukraine military still a formidable force despite being dwarfed by neighbour | World news». theguardian.com. Besøkt 3. mars 2014. 
  20. ^ a b NRK:– Ukrainsk soldat skutt og drept på Krim besøkt 18. mars 2014
  21. ^ a b Dagbladet:- Russiske militære har avfyrt skudd mot base på Krim besøkt 18. mars 2014
  22. ^ a b c Russiske styrker tar kontrollen på Krim, NRK, 22. mars 2014, http://www.nrk.no/verden/russland-tar-kontrollen-pa-krim-1.11623329, besøkt 24. mars 2014 .
  23. ^ Dagbladet.no: Arsenij Jatsenjuk utpekt som Ukrainas nye statsminister.
  24. ^ NRK.no: Putin beordrer øyeblikkelig militærøvelse
  25. ^ heb/AFP/Reuters/dpa (29. desember 2014). «Poroschenko kündigt Vierertreffen mit Merkel, Putin und Hollande an» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 29. desember 2014. «Die Ukraine wirft Russland vor, die prorussischen Kämpfer im Osten des Landes mit Kämpfern und Waffen zu unterstützen. Moskau weist dies zurück. (Ukraina beskylder Russland for å støtte de prorussiske stridende i landets østlige del med stridende og våpen. Moskva tilbakeviser dette.)» 
  26. ^ «"Подарунок Хрущова". Як Україна відбудувала Крим». Istpravda.com.ua. Besøkt 28. februar 2014. 
  27. ^ NRK.no: Ukrainsk regional leder ber om russisk hjelp
  28. ^ NRK.no: Godkjente bruk av russiske soldater i Ukraina
  29. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung: Ukrainischer Marine-Kommandeur läuft über besøkt 2. mars 2014
  30. ^ BBC, nettutgaven: Putin: Russia force only 'last resort' in Ukraine besøkt 4. mars 2014
  31. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: Strafen nur in kleinen Dosen besøkt 4. mars 2014
  32. ^ Daily News, nettutgaven:US warship given permission to traverse Bosphorus en route to Black Sea besøkt 5. mars 2014
  33. ^ OSSEs internettside:OSCE to send military personnel to Ukraine besøkt 5. mars 2014
  34. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, klokken 12.29:EU stellt elf Milliarden Euro Hilfe für Ukraine in Aussicht lest 5. mars 2014
  35. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven klokken 10.32:Lawrow spricht mit Juan Carlos, Rajoy und Ashton besøkt 5. mars 2014
  36. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: Krise in der Ukraine, blog klokken 22.25lest 6. mars 2014
  37. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: UN-Sondergesandter Serry verlässt die Krim lest 6. mars 2014
  38. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 13.27:Gabriel trifft Putin und Medwedew besøkt 6. mars 2013
  39. ^ US Departement of State, internettside:President Putin's Fiction: 10 False Claims About Ukraine besøkt 6. mars 2013
  40. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, blogg, 6. mars 2014 klokken 14.13 besøkt 6. mars 2014
  41. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 14.23: F.A.Z.-Korrespondent Stephan Löwenstein zu dem Vorfall mit den OSZE-Beobachtern lest 7. mars 2014
  42. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 20.09:Klitschko für EU-Beitritt der Ukraine und Gespräche besøkt 7. mars 2014
  43. ^ Internettsiden til Krims parlament: Crimean Parliament has adopted a resolution on holding of all Crimean referendum Arkivert 6. mars 2014 hos Wayback Machine. besøkt 7. mars 2014
  44. ^ BBC World Europe:Ukraine crisis: Crimea parliament asks to join Russia besøkt 7. mars 2014
  45. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 1703:US-Zerstörer passiert auf dem Weg ins Schwarze Meer den Bosporus lest 7. mars 2014
  46. ^ Die Zeit, nettutgaven:Bewaffnete verweigern OSZE-Beobachtern Zugang zur Krim lest 7. mars 2014
  47. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg kl 3.00:Krisendiplomatie am Telefon besøkt 7. mars 2014
  48. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blokk klokken 9.39:Telefonat zwischen Obama und Merkel besøkt 8. mars 2014
  49. ^ a b Sammenstøt i Krim-demonstrasjon, nrk.no 9. mars 2014, besøkt 9. mars 2014
  50. ^ a b Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven besøkt 10. mars 2014
  51. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven:Krim-Parlament erklärt Unabhängigkeit besøkt 11. mars 2014
  52. ^ Aftenposten, nettutgaven:Krim erklærer uavhengighet fra Ukraina besøkt 11. mars 2014
  53. ^ Aftenposten, nettutgaven, Ukraina vil ikke gripe inn militært på Krim Besøkt 12. mars 2014
  54. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven:Ukraine will Ostgrenze nicht preisgeben Besøkt 12. mars 2014
  55. ^ Erklæring fra G7-landene, hentet fra internettsiden til Canadas statsminister Arkivert 12. mars 2014 hos Wayback Machine. besøkt 12. mars 2014
  56. ^ OECDs internettside: Statement by the OECD regarding the status of the accession process with Russia & co-operation with Ukraine Besøkt 13. mars 2014
  57. ^ rte:No progress in US-Russian talks on Ukraine besøkt 15. mars 2014
  58. ^ Radio Free Europe:Crimean Parliament Sends OSCE Invitation To Monitor Referendum besøkt 15. mars 2014
  59. ^ OSSEs internettside:OSCE Chair says Crimean referendum in its current form is illegal and calls for alternative ways to address the Crimean issue besøkt 15. mars 2014
  60. ^ Reinhard Merkel (1. april 2014). «Die Krim und das Völkerrecht: Kühle Ironie der Geschichte» (tysk). Frankfurter Allgemeine Zeitung. Besøkt 30. mars 2016. 
  61. ^ NRK:To drept i sammenstøt i Ukraina besøkt 21. mars 2014
  62. ^ a b DPA ifølge Wiener Zeitung:Der Stimmzettel für das Krim-Referendum Besøkt 16. mars 2014
  63. ^ Aftenposten:Kan si ja til Russland, men ikke nei besøkt 16. mars 2014
  64. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, blogg klokken 07.49:96,6 Prozent stimmen für Beitritt der Krim zu Russland besøkt 17. mars 2014
  65. ^ http://www.nrk.no/verden/russere-strommer-til-krim-1.11608055
  66. ^ NRK:Krim erklærte seg selvstendig besøkt 17. mars 2014
  67. ^ NRK:Putin anerkjenner Krim besøkt 17. mars 2014
  68. ^ NRK:– Dette er en ren annektering besøkt 21. mars 2014
  69. ^ Utenriksdepartementet:Norge fordømmer Russlands annektering av Krim Pressemelding 18. mars 2014
  70. ^ NRK: Russiske soldater bordet ukrainske skip besøkt 21. mars 2014
  71. ^ NRK: USA truer med sanksjoner mot russisk økonomi besøkt 21. mars 2014
  72. ^ E24:«Visa og Mastercard innstiller tjenester i Russland» besøkt 21. mars 2014
  73. ^ a b «Krim er nå et russisk distrikt». 21. mars 2014. Besøkt 21. mars 2014. 
  74. ^ EUs internettside, External Action besøkt 30. mars 2014
  75. ^ BBC: Russiske tropper har overtatt ny marinebase, VG, 24. mars 2014, http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10129856, besøkt 24. mars 2014 .
  76. ^ FN fordømmer folkeavstemningen på Krim. NRK (27. mars 2014)
  77. ^ a b c d e f g h i j k l Ukraina og Russland. NRK Nyheter
  78. ^ a b c ««NATO viser satellittbilder av russiske styrker»». VG. 10. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  79. ^ NTB (10. april 2014). Klassekampen http://klassekampen.no/article/20140410/NTBU/1755427893. Besøkt 21. desember 2014. 
  80. ^ ««Putin truer med gasstans - Obama truer med tøffere sanksjoner»». VG. 11. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  81. ^ ««Skal ha satt i gang en antiterror-aksjon i Donetsk»». NRK. 14. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  82. ^ a b ««Demonstrantene ga ikke etter for Ukrainas tidsfrist»». NRK. 14. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  83. ^ ««100 seperatister skal ha stormet politihovedkvarter»». NRK. 14. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  84. ^ a b ««Skal ha tatt kontroll over politihuset i Kramatorsk»». NRK. 15. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  85. ^ a b ««Ukraina slår tilbake: Sender stridsvogner og pansrede kjøretøyer»». NRK. 15. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  86. ^ ««Ukrainske regjeringsstyrker tok over flyplass med makt»». Dagbladet. 15. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  87. ^ ««– Russland sender soldater inn i Ukraina og advarer mot borgerkrig»». NRK. 16. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  88. ^ ««Putin innrømmer at russiske tropper var på Krim»». NRK. 17. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  89. ^ a b c ««Ukrainsk militærfly beskutt»». NRK. 22. april 2014. Besøkt 24. april 2014. 
  90. ^ a b ««Putin advarer Ukraina, og Frankrikes president frykter krig »». Tv2. 24. april 2014. Besøkt 24. april 2014. 
  91. ^ ««Ukrainske styrker tar tilbake rådhus øst i landet»». VG. 24. april 2014. Besøkt 24. april 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]