Homobevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Homobevegelsen eller LHB(T)-bevegelsen er de personer og organisasjoner som samler homofile og bifile (og i enkelte tilfeller transkjønnede) personer og kjemper for og verner om deres interesser, og kjemper mot homofobi og heteronormativitet i samfunnet.

Bevegelsen hadde sin opprinnelse i Berlin1920-tallet, og også i amerikanske storbyer som San Francisco og New York.

Homobevegelsen i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er de største organisasjonene LLH og Skeiv Ungdom. Flere store politiske partier har også sine egne homonettverk, for eksempel Homofile og lesbiske sosialdemokrater. I noen av de største byene i Norge finnes det egne studentorganisasjoner for LHBTS-studenter, blant annet Skeive Studenter i Bergen.

Den organiserte homobevegelsen i Norge startet opp i 1950 med Det norske forbundet av 1948 (DNF-48). Homoseksuelle handlinger mellom menn var på denne tiden forbudt i Norge ved straffelovens paragraf 213, og mange av medlemmene levde ut sin legning i skjul. En av de som var åpne om sin legning var Karen Christine (Kim) Friele, som ble leder for DNF-48 i 1966. I 1972 ble homofili avkriminalisert.

I 1976 ble Arbeidsgrupper for Homofil Frigjøring startet. De fleste medlemmene her tilhørte den politiske venstresiden. I 1933 ble organisasjonene samlet i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). I 2016 skiftet foreningen navn til Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Blant den norske homobevegelsens viktigste seire er avkriminalisering av homofili i 1972, partnerskapsloven av 1993 og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven av 2008.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berge, Birger. (2017, 19. juni). Homobevegelsen I Noreg. I Store norske leksikon. Hentet 19. juni 2017.
LHBstubbDenne LHBrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.