Jan Werner Danielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jan Werner Danielsen
Født 10. april 1976
Nord-Odal
Død 28. september 2006 (30 år)
Oslo
Gravlagt Sand kirke
Yrke sanger
Nasjonalitet norsk
Utmerkelser Karolineprisen
Kallenavn Jan Werner
Stemmetype tenor og kontratenor
Aktive år 1980–2006

Jan Werner Danielsen (født 10. april 1976 i Nord-Odal, død 28. september 2006 i Oslo), også kjent under artistnavnet Jan Werner var en norsk sanger. Han var særlig kjent for sine tolkninger av populære musikalsanger og sin stemme, som strakte seg over fire og en halv oktav. Han var både tenor og kontratenor.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Jan Werner Danielsen ble født i Nord-Odal i 1976. Han begynte veldig tidlig å synge sanger av sitt store idol, Barbra Streisand. Han debuterte fire år gammel som sanger, vant talentkonkurransen Talent'88 i 1988 og fikk sin første platekontrakt da han var tolv. Han ga ut singelen «Jeg ser en dag». Hans foreldre, Helle og Thor-Egil Danielsen, mente da at han var for ung til å tre inn i musikkbransjens rampelys og det ble ingen albumutgivelser før i 1994. Han hadde sin tv-debut da han sang i det populære ungdomsprogrammet Midt i smørøyetNRK Fjernsynet i 1988, med «Somewhere» av Barbra Streisand. I årene mellom 1988 og 1993 sang han jevnlig med Hamar symfoniorkester og i 1992 fikk Jan Werner sin andre platekontrakt, og ble samtidig inkludert i planer for de kulturelle begivenhetene rundt OL på Lillehammer i 1994.

Danielsen slo igjennom som rikskjendis og artist i 1994. Han deltok og vant den nasjonale talent-konkurransen Talentiaden på NRK Fjernsynet med sangen «The Right To Sing» og «Anthem» fra Chess. Han gikk rett til topps og mottok 100 000 kroner og den aller første OL-medaljen som ble utdelt under OL på Lillehammer i 1994. Jan Werners favorittprogram var Melodi Grand Prix, og samme år vant Elisabeth Andreassen og han den norske finalen med «Duett». I Eurovision Song Contest 1994, som ble holdt i Dublin, fikk de en sjetteplass med låten. I 2000 deltok Jan Werner igjen i den norske finalen i Melodi Grand Prix, denne gangen alene. Han kom på andreplass med sangen «One More Time», bare slått av Charmed og «My Heart Goes Boom».

Jan Werner debuterte som voksen plateartist i 1995 med albumet All By Myself som solgte til gull. Her tolket han sanger som Eric Carmen's «All By Myself» og Cheap Tricks «Time Will Let You Know». Inner Secrets, hans andre album, kom to år senere i 1997. Det solgte 14 000 eksemplarer og inneholdt flere selvskrevne komposisjoner som «Find Your Way» og en duett med jazz-sangerinnen Karin Krog. Det tredje, Music of the Night, kom i 1999 med tolkninger av sanger fra musikaler som Chess, West Side Story, og Les Misérables. Hans fjerde, Singer of Songs (2003) er bestselgende med over 120 000 eksemplarer. Femte og siste album, Stronger, ble gitt ut 13. november 2006.

Jan Werner har deltatt i mange musikalske sammenhenger, fra pop til klassisk, fra julesanger til musikalstoff. Han har tolket klassikere som Johann Sebastian Bach (han satte tekst til «Air»), og han har laget sine egne sanger og melodier. Han opptrådte sammen med Lisa Stokke og Kåre Conradi i suksess-showet Back to Broadway i 2002. Andre han har opptrådt med gjennom årene er Benedicte Adrian, Secret Garden, Sølvguttene, Tommy Körberg, Øivind Blunck, Ytre Suløens Jass-ensemble og sist, men ikke minst svensken Robert Wells i Royal Albert Hall i 2003.[1]

I 2002 opptrådte han også under Fredspriskonserten sammen med blant andre Catherine Zeta-Jones og Michael Douglas. Han deltok også på Frelsesarmeens julekonsert i 2003. I tillegg var han kunstnerisk leder for Dissimilis i en årrekke og turnerte også med dem.

Elisabeth Andreassen og Jan Werner fortsatte å samarbeide etter duetten under Melodi Grand Prix i 1994. Fra 1997 holdt de julekonserter over hele Norge, og de spilte sommeren 1999 inn et album i Uranienborg kirke, med utvalgte låter fra samme turné. På julekonsert-­turneen i 2004 var han soloartist, og biskop Rosemarie Köhn var med på utvalgte konserter. Jan Werner har til sammen solgt over 800 000 plater og over 1 000 000 konsertbilletter.

En uke før Jan Werner Danielsens død, var han og manageren i Canada for å legge forretningsplaner i forbindelse med Jan Werners internasjonale karriere. Dette inkluderte en vårturné med The Canadian Tenors I 2007. I mai 2007 holdt The Canadian Tenors en miniturné i Norge med en tributekonsert til Jan Werner. De ønsket å hylle Jan Werner på sin egen måte og de spilte også inn hans versjon av «Always There» (fra Stronger), på gruppas CD «The Canadian Tenors» i 2009.

Rykter og kollaps[rediger | rediger kilde]

Jan Werners legning var gjennom hele hans karriere gjenstand for stor diskusjon og mange rykter. Jan Werner ga aldri et entydig svar når journalistene spurte om dette, men i boken Bare Werner utgitt i 2007 forteller far Thor-Egil Danielsen at Jan Werner hverken var bifil, homofil eller heterofil. «Werners uavklarte seksuelle legning preget livet hans. Det var problematisk for ham. Han tok aldri noen endelig valg mellom kvinner og menn, rett og slett fordi han ikke kunne. Det var sannheten, som pressen hele tiden var på jakt etter. Han sa til oss at det ikke hadde noe med kjønn å gjøre, men at han ble forelsket i mennesker», skriver faren i boken.

I løpet av 2003 og 2004 gikk det nedover med både helsa og økonomien. Ifølge faren gav gjelden og pengeproblemene Jan Werner angst, og det første alvorlige angstanfallet kom under et sommershow i 2003 i Tønsberg. Jan Werner slet med prestasjonsangst og svært høye forventninger til seg selv.[2]

En av hendelsene som preget Jan Werner i det siste året han levde, var kollapsen under julekonserten i Nøtterøy i desember 2005. Her fikk publikum for første gang innsyn i artistens personlige problemer. I et kapittel av boka, med tittelen «Sannheten om Nøtterøy», skriver faren om hvorfor alt gikk dårlig for sønnen under denne konserten. Etter å ha sunget bare noen få strofer av den andre sangen, måtte han avbryte en julekonsert foran 500 publikummere i en fullsatt Nøtterøy kirke.[3]

Død[rediger | rediger kilde]

Jan Werner Danielsen ble funnet død[4] av sin manager i sin leilighet på Frogner i Oslo 29. september 2006.[5] Dødsårsaken ble i obduksjonsrapporten fastslått å være hjertesvikt, trolig som følge av betennelse i bronkiene.[6] Dette satte en stopp for rykter om at han hadde begått selvmord, en teori som hadde blitt forsterket av at politiet på et tidlig tidspunkt omtalte dødsfallet som en «personlig tragedie».[7]

9. oktober 2006 var det en stor minnegudstjeneste i Uranienborg kirke i Oslo.[8] Elisabeth Andreassen sang ved Jan Werners kiste en duett til opptak av Jan Werner med sangen «You Raise Me Up» sammen med Ole Edvard Antonsen og Rolf Løvland på trompet og piano. Han ble senere begravet i Sand kirke i Nord-Odal med de nærmeste til stede. Familien ønsket å ha minneseremonien i Oslo fordi Sand kirke ikke var stor nok til å romme alle dem som ønsket å vise den avdøde artisten en siste ære.

Utgivelser etter hans død[rediger | rediger kilde]

I november 2006 kom den kontroversielle biografien om Jan Werner Danielsen – Bare Werner, ført i pennen av hans far, Thor-Egil Danielsen. Julen 2007 ga hans familie i samarbeid med Frelsesarmeen ut julealbumet Eg Veit I Himmerik Ei Borg med tidligere ikke utgitte konsertopptak fra diverse konserter og tv-opptredener. Den har til nå solgt over 100 000.[9]

Høsten 2010 kom dobbelt-albumet One More Time – The Very Best Of med hittil ukjente opptak som ble funnet av Jan Werners familie etter hans død og gitt ut i samarbeid med Universal Music. Dette dobbeltalbumet fikk terningkast 5 i både VG[10] og Aftenposten.[11]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Tv (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Silje Vige med «Alle mine tankar» 
Norge i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Secret Garden med «Nocturne»