Egil Monn-Iversen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Monn-Iversen
The Monn Keys (cropped) - Egil Monn-Iversen.jpg
Egil Monn-Iversen i 1957.
FødtEgil Ragnar Monn
14. april 1928
Oslo
Død7. juli 2017 (89 år)
Oslo
Ektefelle Sølvi Wang (19512011)
Søsken Arne Monn-Iversen
Barn Bitte Monn-Iversen, Stein Monn-Iversen, Vår Celin Fasting, Johan Fasting
Beskjeftigelse Filmprodusent, musiker, dirigent, komponist, pianist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser
6 oppføringer
Juryens hederspris i Spellemannprisen (1972), Leif Justers ærespris (1989), St. Olavs Orden, Gammleng-prisen, Amandakomiteens ærespris (1998), Filmkritikerprisen (1961)
Sjangerpopmusikk, jazz, klassisk musikk, musikal
Instrumentpiano
Aktive år

Egil Ragnar Monn-Iversen (født Egil Ragnar Monn; 14. april 1928 i Oslo, død 7. juli 2017[1]) var en norsk komponist, dirigent, arrangør og filmprodusent. Han utøvde betydelig innflytelse innen musikk, film, opera, TV, revy og teater i Norge fra 1950- til begynnelsen av 2000-tallet.[2][3]

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Komponisten, arrangøren og produsenten Egil Monn-Iversen (øverst) med Oddvar Sanne, Nora Brockstedt, Per Asplin, Sølvi Wang og Arne Bendiksen i The Monn Keys 1954. Monn-Iversen var gift med sangartisten Wang fra 1951 til hennes død i 2011.

Monn-Iversen var en sentral skikkelse i norsk underholdningsbransje på 1900-tallet innen en rekke kultur- og underholdningssjangre. Gjennom sitt virke på Det norske teatret bidro han til utviklingen av et moderne skandinavisk musikkteatermiljø. Monn-Iversen virket i over 50 musikaloppsetninger i inn- og utland, hvorav minst 15 av dem ble komponert av Monn-Iversen selv.[4] Han komponerte musikken til rundt 100 tv- og filmproduksjoner,[5][6][7][8] og produserte minst 25 spillefilmer gjennom EMI Produksjon.[9] Monn-Iversen var musikalsk ansvarlig i NRKs underholdningsavdeling i 34 år, og definerte gjennom det store deler av musikkbildet i Norge.

Han komponerte og arrangerte musikk på mange hundre plateinnspillinger, og samarbeidet med blant andre The Monn Keys, Wenche Myhre, Jens Book-Jenssen, Arve Opsahl, Inger Jacobsen, Kurt Foss og Reidar Bøe, Elisabeth Granneman, Sølvi Wang, Nora Brockstedt, Ivar Medaas, Rolv Wesenlund, Hanne Krogh, Kirsti Sparboe, Dag Frøland, Sissel Kyrkjebø, Mari Maurstad og Bare Egil Band.[10][11]

Egil Monn-Iversen startet sin karriere tidlig da han vokste opp i et musikalsk hjem. Far, Rudolf Johannes Iversen, spilte cello, fløyte og var leder i Norges Sangerlag. Mor, Elvira Constanse Monn, spilte piano. Bror, Arne Monn-Iversen, spilte fiolin – og ble selv profesjonell fiolinist. Egil Monn-Iversen spilte selv piano, og studerte hos Hugo Kramm, Robert Levin og Rolf Holger[10]. Store deler av familien var engasjert i IOGT, og korbevegelsen der.

Monn-Iversen traff sin fremtidige kunstneriske partner og ektefelle på Hegehaugen gymnas på 1940-tallet; skuespilleren og sangeren Sølvi Wang. Hennes sanggruppe De fem sure skulle danne grunnlaget for gruppen Monn-Iversen og Wang etablerte i fellesskap i 1948; The Monn Keys.[12][2] Wang hadde allerede fra barnsben av arbeidet med det profesjonelle revy- og musikkmiljøet i Oslo, og derfor fikk Monn-Iversens ved hjelp av henne noen av sine første profesjonelle jobber, eksempelvis ved Chat Noir, NRK og Det norske teatret.[13]

Bare 19 år gammel ble Monn-Iversen kapellmester ved Den Norske Swingklubb med hans kone som vokalist[14], og jazzmusikk ble hans hovedsjanger i tidlige år gjennom en rekke storband, sekstetter, etc.[15]

Sølvi Wangs far, Yngvar Wang, var en av Monn-Iversens musikalske idoler, og han hjalp sin svigersønn med å få undervisning i arrangement og orkestering hos sin venn og kollega Sverre Bergh.[16] En undervisning som skulle bli viktig for Monn-Iversen. Orkestering og arrangering skulle nemlig bli den musikalske utøvelsen Monn-Iversen anså som sin hovedbeskjeftigelse gjennom karrieren.[17]

Monn-Iversen giftet seg med Sølvi Wang i 1951, og de forble gift frem til hennes død i 2011. De fikk to barn; tv-produsent Bitte Monn-Iversen[18] og filmprodusent Stein Monn-Iversen[19], derav tre barnebarn hvorav en av dem er tv-produsent[20], sceneprodusent[21] og tekstforfatter Magnus Monn-Iversen.

Foruten Monn-Iversens profesjonelle virke var han gjennom sitt liv opptatt av kunst, og var blant annet en støttespiller for kunstnere som Jakob Weideman og Jens Johannessen.

Han hadde også et forhold til danseren Ruth Fasting mens han var gift med Sølvi Wang.[22][23] Sammen med Ruth Fasting fikk han barnene Vår Celin Fasting og Johan Fasting.[24][25] Sønnen er manusforfatter,[26] og har blant annet skrevet for NRKs storsatsing Heimebane.[2]

Eierskap og posisjoner[rediger | rediger kilde]

I 1948 grunnla han vokalgruppen The Monn Keys sammen med sin kone Sølvi Wang, og i samarbeid med vokalgruppens medlemmer stiftet ekteparet firmaet Egil Monn-Iversen A/S. Selskapet ga ut plater på en rekke etiketter, og sto i 1957 for 23% av omsetningen i platebransjen. Selskapet drev i tillegg som musikkforlag, konsertbyrå, jukeboksoperatør og revy- og filmprodusent.[10][2]

Egil Monn-Iversen var med på å etablere filmproduksjonsselskapet Contact Film AS, og var aksjonær i Teamfilm AS.[9] Han eide 100% av filmproduksjonsselskapet EMI Produksjon AS, som produserte rundt 25 norske spillefilmer, deriblant Norske byggeklosser, Den siste Fleksnes, Bør Børson Jr. og Ungen.[27] Totalt komponerte han musikken til over hundre norske spillefilmer og TV-serier.[10]

Han stiftet i 1985 selskapet Thalia Teater A/S. Selskapet satte opp, i hans tid der, en rekke musikaler, revyer og farser, primært på Chateau Neuf i Oslo.[28][29] Han etablerte også selskapet Proscenium AS, som blant annet sto for pan-skandinaviske teaterproduksjoner i samarbeid med Chinateatern i Stockholm og Tivoli i København.[30]

Utvalg av Monn-Iversens øvrige stillinger i norsk kultur- og underholdningsliv[rediger | rediger kilde]

Ærespriser[rediger | rediger kilde]

Filmografier[rediger | rediger kilde]

Filmografi som produsent (utvalgte titler)[rediger | rediger kilde]

Filmografi som komponist og arrangør (utvalgte titler)[rediger | rediger kilde]

TV-program filmografi (ikke drama) som arrangør, kapellmester og/eller musikalsk ansvarlig (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Musikal- og teateroppsetninger[rediger | rediger kilde]

Musikaler som komponist[rediger | rediger kilde]

Teateroppsetninger som komponist[rediger | rediger kilde]

Oppsetninger som produsent, arrangør, musikalsk leder og/eller lignende[rediger | rediger kilde]

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Et utvalg plateutgivelser som kun inkluderer Monn-Iversens originalkomposisjoner:

Et utvalg plateutgivelser der Monn-Iversen har bidratt som arrangør, komponist eller produsent:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Egil Monn-Iversen er død». NRK (norsk). 07.07.2017. Besøkt 12. juli 2017. 
  2. ^ a b c d Sverre Gunnar Haga (2008). Gudfaren. Egil Monn-Iversen og spillet i kulissene. Gyldendal. ISBN 9788205354821. 
  3. ^ Aftenposten 06.09.1986, s. 26, «Som Higgins blir han høy og mørk» Sitat: "Det må være Egil Monn-Iversen. Gudfaren personlig."
  4. ^ «Sceneweb». sceneweb.no. Besøkt 14. juli 2016. 
  5. ^ «Egil Monn-Iversen er død». VG (norsk). Besøkt 8. juli 2017. 
  6. ^ «Egil Monn-Iversen». IMDb. Besøkt 14. juli 2016. 
  7. ^ «NRK TV». NRK TV. Besøkt 14. juli 2016. 
  8. ^ «Egil Monn-Iversen». www.sfi.se (svensk). Besøkt 31. mai 2017. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa Helseth, Tore (23. mars 2017). «Mogul og mesén: Filmprodusenten Egil Monn-Iversen». Norsk medietidsskrift. 01 (norsk). 24: 1–20. ISSN 0805-9535. doi:10.18261/issn.0805-9535-2017-01-04. Besøkt 31. mai 2017. 
  10. ^ a b c d e f g h i j «Egil Monn-Iversen – Norsk biografisk leksikon». Besøkt 14. juli 2016. 
  11. ^ «NRK TV - Se Egil Monn-Iversens musikalske mangfold». Besøkt 14. juli 2016. 
  12. ^ «Bli kjent med - The Monn Keys!». Platekarusellen. 2. desember 2016. Besøkt 31. mai 2017. 
  13. ^ Wilhelmsen, Ellen (29.12.1979). «Sølvi Wang/Egil Monn-Iversen: Bajas søkte musikalsk pike». Dagbladet. s. 19. 
  14. ^ «Jazzen etter 1950 – Preludium med nye impulser». www.hf.uio.no (norsk). Institutt for musikkvitenskap. Besøkt 12. juli 2017. 
  15. ^ «Egil Monn-Iversen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. juli 2017. 
  16. ^ NRK (21.02.2016). «– Du Sparre, han er itte så verst n' Mozart hell! - Musikkens humorist – Sverre Bergh». NRK (norsk). Besøkt 12. juli 2017. 
  17. ^ «Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen». NRK. 01.05.1992. 
  18. ^ «Bitte Monn-Iversen». IMDb. Besøkt 12. juli 2017. 
  19. ^ «Stein Monn-Iversen». IMDb. Besøkt 12. juli 2017. 
  20. ^ «Magnus Monn-Iversen». IMDb. Besøkt 21. mai 2018. 
  21. ^ «Sceneweb». www.sceneweb.no (norsk). Besøkt 21. mai 2018. 
  22. ^ Johnsen, Vibeke. «- Monn-Iversen har to familier». Nettavisen (norsk). Besøkt 10. juli 2017. 
  23. ^ Johnsen, Vibeke. «- Forstår at familien reagerer». Nettavisen (norsk). Besøkt 10. juli 2017. 
  24. ^ «Pendlet mellom to familier». seher.no (norsk). 6. oktober 2008. Besøkt 10. juli 2017. 
  25. ^ Haga, Sverre Gunnar (2008). Gudfaren: Egil Monn-Iversen og spillet i kulissene. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205354821. 
  26. ^ «Johan Fasting». IMDb. Besøkt 21. mai 2018. 
  27. ^ «EMI-Produksjon A/S [no]». IMDb. Besøkt 3. august 2016. 
  28. ^ «Thalia Teater». thalia.no. Arkivert fra originalen 2016-03-27. Besøkt 3. august 2016. 
  29. ^ «Sceneweb: Thalia Teater AS». Besøkt 31.05.2017. 
  30. ^ «Disse vant Årets musikkteaterpriser.». 11. april 2016. Besøkt 3. august 2016. 
  31. ^ «Chat Noirs historie». chatnoir.no. Besøkt 31. mai 2017. 
  32. ^ a b Aftenposten, 08.01.1997, s. 35, «Blir teatersjef i Sverige»
  33. ^ «Disse vant Årets musikkteaterpriser.». ballade.no. 11. april 2016. Besøkt 31. mai 2017. 
  34. ^ Orgdot. «Heddaprisen - Aksel Waldemars Minnepris». heddaprisen.orgdot.no (engelsk). Besøkt 31. mai 2017. 
  35. ^ «Edvardprisen // TONOs formidlerpris - Tono». Tono. Besøkt 31. mai 2017. 
  36. ^ «Amandaprisen – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 31. mai 2017. 
  37. ^ «Monn-Iversen slått til ridder». VG (norsk). Besøkt 31. mai 2017. 
  38. ^ «Rolf Gammleng». www.ffuk.no. Besøkt 31. mai 2017. 
  39. ^ «Leif Justers Revyfond - Prisvinnere». www.leifjuster.no. Besøkt 31. mai 2017. 
  40. ^ «Skärvor och speglar». www.sfi.se (svensk). Besøkt 31. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]