Anita Skorgan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anita Skorgan
Anita Skorgan 001.jpg
Født13. november 1958[1]Rediger på Wikidata (62 år)
GöteborgRediger på Wikidata
Ektefelle Jahn Teigen (1984–1987)Rediger på Wikidata
Barn Sara Skorgan TeigenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, sanger, singer-songwriterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser Spellemannprisen i pop (1979), Rockheim Hall of Fame (2019)[2]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerSlager
InstrumentVokal
Aktive år1970–
IMDbIMDb
Anita Skorgan på Commons

Anita Skorgan (født 13. november 1958 i Göteborg) er en norsk artist, komponist og keyboardist.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

De syv første årene av sitt liv var Skorgan bosatt i Sverige, inntil hun og familien flyttet til Oslo. Skorgan har bakgrunn fra NRKs pikekor og medvirket i ballettsyngespillet Lille Idas blomster, som ble sendt på NRK Fjernsynet i 1968. Hun representerte Norge i Eurovision Song Contest i 1977 med «Casanova» og i 1979 med «Oliver». Hun fikk Spellemannprisen 1979 i klassen pop for platen Ingen vei tilbake og Gammleng-prisen i 1991 i klassen for pop.

Hun har utgitt en rekke CD-er og skrevet sanger for andre artister, blant annet Karoline Krügers «For vår jord», som vant den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1988. I 2004 ble Skorgan med i en gruppe kalt Queen Bees sammen med Rita Eriksen og Marianne Antonsen. Våren 2006 ble Marianne Antonsen erstattet av Hilde Heltberg.

Skorgan spilte i 2008 julekonserter for 21. gang.[trenger referanse]

I forbindelse med sin femtiårsdag utga hun boken Anitas desember, med datteren Sara Skorgan Teigen som illustratør 13. november 2008.

Skorgan ble i 2019 tildelt Kongens fortjenstmedalje.[3] Samme år ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame sammen med Finn Kalvik og TNT.[4]

Skorgan har vært gift med Jahn Teigen. Sammen har de datteren Sara Skorgan Teigen. Frem til 2009 var hun samboer med sangeren Freddy Dahl.[5]

Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er
  • Aufschwung op. 12 nr. 2 (1973)
  • I en drømmeverden/Pepperkake-konebake-sangen (1973)
  • Think of Me Forever/Jolene (1976)
  • Casanova/La livet svare (1977)
  • Casanova/Marie (Jolene) (1977)
  • Casanova/It's So Easy (1977)
  • Oliver/Together (1979)
  • Oliver/Il faut danser la vie (1979)
  • (Tanz mit mir) Oliver/(Dance With Me) Oliver (1979)
  • Mitternachtsengel/Bis morgen (1979)
  • Sju ensamma kvällär/När jag vet (1979)
  • Takk skal du ha/Til Ludvig (1981)
  • An den Frühling/Pastell (1981)
  • Tell Me/Adieu (1982), med Jahn Teigen
  • Friendly/Dreamers (1983), med Jahn Teigen
  • Karma/Romantica (1985)
  • Karma/Easily Fall/Automatic Love (1985)
  • We'll Make It/Watching Eyes (1985), med Egil Eldøen
  • Under Water/White Magic (1986)
  • Easily Fall/Head Over Heels (1986)
  • Proud to Be Your Lover/Love Isn't Easy (1990)
  • Proud to Be Your Lover/Love Isn't Easy/Lost In a Dream (1990)
  • Jeg elsker/Ikke bli glad i meg (1991)
  • Marias guttebarn (1994)
  • Sov (1996), med Jahn Teigen
  • I denne julenatt (2009)
  • Is It True (2011)
  • The Miracle In Me/Silent Night (2011)
  • Adventsnatt (2012)
  • Kom heller hjem til meg (2013)
  • The Miracle In Me (2015)
  • Kyrie Eleison (2015)
  • Himlens nåde (2016), med Rein Alexander
  • Du er her (2018), med Peter Nordberg

MC-kassetter[rediger | rediger kilde]

Queen Bees[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Crossing Muddy Waters (2005)
  • Whole New You (2005)
Deltar på

Singler på VG-lista:[6][7]

  • «Casanova» (14 uker i 1977, nr. 4 som beste plassering),
  • «Oliver» (9 uker i 1979, nr. 6 som beste plassering)
  • «Adieu» med Jahn Teigen (5 uker i 1982, nr. 3 som beste plassering),
  • «Friendly» sammen med Jahn Teigen (13 uker i 1983, nr. 2 som beste plassering)

Album på VG-lista:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ rockheim.no
  3. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 2. februar 2019. 
  4. ^ «Anita Skorgan, Finn Kalvik og TNT innlemmes i Rockheim Hall of Fame». rockheim.no. Besøkt 26. juni 2019. 
  5. ^ VG.no: «Anita Skorgan om nettdating og drømmemannen»
  6. ^ «VG-lista - Anita Skorgan». lista.vg.no. Besøkt 1. mai 2017. 
  7. ^ «VG-lista - Anita Skorgan/Jahn Teigen». lista.vg.no. Besøkt 1. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Anne-Karine Strøm
med «Mata Hari»  		Norge i Eurovision Song Contest
(1977)
 Etterfølger:
 Jahn Teigen
med «Mil etter mil» 
Forgjenger:
 Jahn Teigen
med «Mil etter mil»  		Norge i Eurovision Song Contest
(1979)
 Etterfølger:
 Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta
med «Sámiid ædnan» 
Forgjenger:
 Finn Kalvik
med «Aldri i livet»  		Norge i Eurovision Song Contest
(1982, med Jahn Teigen)
 Etterfølger:
 Jahn Teigen
med «Do re mi» 
V • D • R
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anita_Skorgan&oldid=20756895»