Anita Skorgan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anita Skorgan
Født13. nov. 1958[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Göteborg
Beskjeftigelse
EktefelleJahn Teigen (1984–1987)
BarnSara Skorgan Teigen
NasjonalitetNorge
Sverige
Medlem avQueen Bees
UtmerkelserSpellemannprisen i pop (1979) (for: Ingen vei tilbake)
Rockheim Hall of Fame (2019)[2]
Musikalsk karriere
SjangerVisepop
InstrumentVokal
Aktive år1968-
IMDbIMDb
Anita Skorgan på Commons

Anita Skorgan (født 1958 i Göteborg) er en norsk artist, komponist og pianist.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

De syv første årene av sitt liv var Anita Skorgan bosatt i Gøteborg, Sverige, inntil hun og familien flyttet til Oslo. Skorgan har bakgrunn fra NRKs pikekor og medvirket i ballettsyngespillet Lille Idas blomster, som ble sendt på NRK Fjernsynet i 1968. I 1972 ble hun "Ungdommens pianomester". Hun representerte Norge i Eurovision Song Contest i 1977 med «Casanova» og i 1979 med «Oliver». Hun fikk Spellemannprisen 1979 i klassen pop for platen Ingen vei tilbake og Gammleng-prisen i 1991 i klassen for pop.

Hun har utgitt over 20 album og skrevet sanger og produsert for andre artister, blant annet Karoline Krügers «For vår jord», som vant den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1988. Hun har gjort hovedrolle i rockversjonen av "La Boheme" på Kammeroper i Wien med Jahn Teigen og senere på Den norske Opera, som Snøhvit landet rundt med Riksteateret og 96 utsolgte konserter med Jahn Teigen på 2000- tallet i oppsetningen "Jahn Teigen fra Tønsberg".

I 1988 ble julekonserten "Stille natt" fremført for første gang, på initiativ fra Tor Arne Ranghus og presten Carsten Isaksen. Gjennom årene har bla Ole Paus, Annbjørg Lien, Espen Skjønberg, Åge Kvalbein, Tor Endresen og Jahn Teigen vært med. Fra 2016 har hun og Rein Alexander turnert med julekonserten "Deilig er jorden".[trenger referanse]

I forbindelse med sin femtiårsdag utga hun boken Anitas desember, med datteren Sara Skorgan Teigen som illustratør 13. november 2008.

i 2008 var Anita med i 2. sesong av TVprogrammet "Hver gang vi møtes". Siden da har hun holdt egen konserter. Hun har også laget konsert-foredraget "Bare en mamma" hvor hun i ord og toner formidler hvordan det oppleves å få fysisk og psyksik utviklingshemmede tvillinger.

Skorgan ble i 2019 tildelt Kongens fortjenstmedalje.[3] Samme år ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Skorgan har vært gift med Jahn Teigen. Sammen har de datteren Sara Skorgan Teigen. Frem til 2009 var hun samboer med sangeren Freddy Dahl. Sammen har de tvillingdøtrene Maria og Julie. [4] Skorgan har mellomfag musikkvitenskap fra UiO og utdannet som klaverpedagog fra Barrat Dues institutt i Oslo.

Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er
  • «Aufschwung op. 12 nr. 2» (1973)
  • «I en drømmeverden»/«Pepperkake-konebake-sangen» (1973)
  • «Think of Me Forever»/«Jolene» (1976)
  • «Casanova»/«La livet svare» (1977)
  • «Casanova»/«Marie (Jolene)» (1977)
  • «Casanova»/«It's So Easy» (1977)
  • «Oliver»/«Together» (1979)
  • «Oliver»/«Il faut danser la vie» (1979)
  • «(Tanz mit mir) Oliver»/«(Dance With Me) Oliver» (1979)
  • «Mitternachtsengel»/«Bis morgen» (1979)
  • «Sju ensamma kvällar»/«När jag vet» (1979)
  • «Takk skal du ha»/«Til Ludvig» (1981)
  • «An den Frühling»/«Pastell» (1981)
  • «Tell Me»/«Adieu» (1982), med Jahn Teigen
  • «Friendly»/«Dreamers» (1983), med Jahn Teigen
  • «Karma»/«Romantica» (1985)
  • «Karma/«Easily Fall»/Automatic Love» (1985)
  • «We'll Make It»/«Watching Eyes» (1985), med Egil Eldøen
  • «Under Water»/«White Magic» (1986)
  • «Easily Fall»/«Head Over Heels» (1986)
  • «Proud to Be Your Lover»/«Love Isn't Easy» (1990)
  • «Proud to Be Your Lover»/«Love Isn't Easy/Lost In a Dream» (1990)
  • «Jeg elsker»/«Ikke bli glad i meg» (1991)
  • «Marias guttebarn» (1994)
  • «Sov» (1996), med Jahn Teigen
  • «I denne julenatt» (2009)
  • «Is It True» (2011)
  • «The Miracle In Me»/«Silent Night» (2011)
  • «Adventsnatt» (2012)
  • «Kom heller hjem til meg» (2013)
  • «The Miracle In Me» (2015)
  • «Kyrie Eleison» (2015)
  • «Himlens nåde» (2016), med Rein Alexander
  • «Du er her» (2018), med Peter Nordberg

MC-kassetter[rediger | rediger kilde]

Queen Bees[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Crossing Muddy Waters» (2005)
  • «Whole New You» (2005)
Deltar på

Singler på VG-lista:[5][6]

  • «Casanova» (14 uker i 1977, nr. 4 som beste plassering),
  • «Oliver» (9 uker i 1979, nr. 6 som beste plassering)
  • «Adieu» med Jahn Teigen (5 uker i 1982, nr. 3 som beste plassering),
  • «Friendly» sammen med Jahn Teigen (13 uker i 1983, nr. 2 som beste plassering)

Album på VG-lista:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ rockheim.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 2. februar 2019. 
  4. ^ VG.no: «Anita Skorgan om nettdating og drømmemannen»
  5. ^ «VG-lista - Anita Skorgan». lista.vg.no. Besøkt 1. mai 2017. 
  6. ^ «VG-lista - Anita Skorgan/Jahn Teigen». lista.vg.no. Besøkt 1. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Anne-Karine Strøm
med «Mata Hari»  		Norge i Eurovision Song Contest
 Etterfølger:
 Jahn Teigen
med «Mil etter mil» 
Forgjenger:
 Jahn Teigen
med «Mil etter mil»  		Norge i Eurovision Song Contest
 Etterfølger:
 Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta
med «Sámiid ædnan» 
Forgjenger:
 Finn Kalvik
med «Aldri i livet»  		Norge i Eurovision Song Contest
 Etterfølger:
 Jahn Teigen
med «Do re mi» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anita_Skorgan&oldid=23807312»