Nils Gaup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Gaup
NilsGaup (cropped).jpg
Født12. apr. 1955[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
Kautokeino[3][4][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør, manusforfatter, skuespiller[6][7], TV-regissør, filmmanuskriptforfatter[8]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Finnmark fylkes kulturpris (2007), Sutherland Trophy (1989), Skábmagovat-pris (2009)Rediger på Wikidata
Aktive år1987–
IMDbIMDb
Nils Gaup på Commons

Nils Gaup (født 12. april 1955 i Kautokeino) er en norsk filmregissør og skuespiller. Gaup er samisk og laget med Veiviseren den første spillefilmen på samisk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mikkel Gaup og Nils Gaup på den 60. Oscar-utdelingen i 1988

Gaup utdannet seg som skuespiller ved Statens Teaterhøgskole. Der tok han eksamen i 1978. Gaup var blant annet med på å opprette Beaivváš Sámi Teahter før han som filmskaper fikk sitt gjennombrudd med filmen Veiviseren. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film,[9] tjente inn over en halv milliard kroner, og ble en av årets mest populære leiefilmer i mange land, deriblant i England og Tyskland.

Den neste filmen hans kom i 1990, og var den delvis Disney-finansierte Håkon Håkonsen. Den ble med sitt budsjett på 60 millioner kroner den til da dyreste, skandinaviske filmen noensinne (og gjorde det godt på amerikanske kinoer i dubbet versjon). Året etter takket Gaup nei til å regissere dramaet Not Without My Daughter med Sally Field. Han valgte i stedet å lage den den svarte komedien Hodet over vannet (1993) som vant Amandaprisen 1994 for beste film. Hodet over vannet ble senere nyinnspilt i USA med Cameron Diaz og Harvey Keitel i hovedrollene.

Gaup var fortsatt ikke glemt i Hollywood, hans navn ble knyttet opp til mulige Bond-filmer, og han nøt respekt som en filmskaper som behersket å arbeide i naturen. Dermed ble Gaup mannen som påbegynte regien av Waterworld med Kevin Costner, men hoppet av da han mente prosjektet ble for vanskelig og budsjettet var urealistisk (filmproduksjonen kostet til slutt 175 millioner dollar). Gaups alternativ til Waterworld ble ikke særlig vellykket. Han valgte å regissere westernfilmen Tashunga (North Star) med Christopher Lambert og James Caan. Filmen ble spilt inn i Nordmarka. Den var langt fra like dyr å produsere, men mottok dårlig kritikk. Gaup har selv sagt at det er det dårligste han har regissert av film.

Etter det virket Hollywood langt unna, og hans neste prosjekt var å regissere NRKs dramaserie Nini med Irén Reppen. Året etter, i 1999, hadde han regien for Misery Harbour, en samproduksjon mellom Norge, Canada, Sverige og Danmark. Gaup gikk deretter i gang med å fullføre en gammel drøm, å filmatisere Kautokeino-opprøret i 1852.[10] I 2002 ble det gitt endelig klarsignal og førproduksjonen kunne begynne. Kautokeino-opprøret ble vist første gang på TIFF, Tromsø Internasjonale Filmfestival, 16. januar 2008. Norgespremieren var den 18. januar.

Gert Nygårdshaugs roman Mengele Zoo fra 1989 var planlagt filmatisert med Nils Gaup som filmregissøren, men planene ble lagt bort.[11]

Nils Gaup har også laget en dokumentarfilm om billedkunstneren Aksel Waldemar Johannessen og Haakon Mehrens arbeid for hans kunst. Filmen Bilder fra et nordisk drama hadde premiere på NRK 5. november 2021.[12][13][14]

Han ble tildelt Anders Jahres kulturpris for 2022 sammen med tre andre filmskapere.[15]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nils_Gaup[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.theapricity.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nfi.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.hs.fi[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.debate.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ cineuropa.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ filmcatalog.nmai.si.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0169881, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ««Veiviseren» en av Norges ti beste filmer». NRK Sápmi. 30. mars 2017. 
  10. ^ Jeanette Gentele (2. november 2009). «Samernas uppror tystades ner». Svenska Dagbladet. 
  11. ^ «Ønsker å gjøre «Mengele Zoo» til TV-serie». NRK. 21. november 2017. 
  12. ^ «Bilder fra et nordisk drama». nrk.no. 5. november 2021. Besøkt 7. november 2021. «I 1990 oppdager kunstsamler Haakon Mehren noen malerier på en låve. Oppdagelsen fører ham inn i en kamp med kunsteliten i Norge, som etter nærmere 30 år fortsatt pågår.» 
  13. ^ Tunheim, Helga (26. oktober 2021). «Nils Gaup trossa åtvaringar og laga film om utskjelt norsk kunstnar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 7. november 2021. 
  14. ^ Gjerstad, Nils (28. oktober 2021). «(+) Nils fikk heftig applaus for dokumentar». altaposten.no. Besøkt 7. november 2021. 
  15. ^ «Norges største kulturpris til Trier, Khan, Gaup og Olin». rushprint.no. 6. juli 2022. Besøkt 6. juli 2022. 
  16. ^ Lambertsen, Ole-Fredrik (4. april 2021). «Etter over 10 år i planlegging starter opptakene av Nils Gaups nye nordnorske storfilm til høsten». NRK. Besøkt 7. november 2021. 
  17. ^ Gaup, Nils (4. april 2014). «Glassdukkene». IMDb.com. Besøkt 7. november 2021. «Eira Film, Film Camp, Kulturnæringsstiftelsen SB1 Nord Norge» 
  18. ^ «Hjerterått». IMDb.com. 5. januar 2013. Besøkt 7. november 2021. «Original Film» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nils_Gaup&oldid=22760194»