Stev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stev brukes først og fremst som benevnelse for to ulike typer firelinjede enstrofinger, også kalt henholdsvis «gamlestev» og «nystev», som tradisjonelt framføres vokalt. I tillegg er «stev» mye brukt som synonym for «slåtterim» eller «slåttestev». Omkved i middelalderballader o.l. kan også kalles «stev»/«mellomsleng» eller «etterstev»/«ettersleng» avhengig av plassering i strofen. Videre finns stevbenevnelsen brukt i sammensatte ord, som for eksempel i «hermestev» – en form for ordtak særlig registrert i de nordiske landene.

Stev hører til de lyriske sjangre.

Ordet stev skriver seg fra verbet å stave, eller substantivet stav, som peker mot antall tunge stavinger i strofen.

En kveder er en person som kan fremføre stev.

Gamlestev[rediger | rediger kilde]

Gammelstev regnes som den eldste stevtypen. Strofen har kun ett rimpar, d.v.s. andre og fjerde linje rimer med enten enstavelses eller tostavelses enderim: 0-a-0-a eller 0-A-0-A. Rimene kan være halvrim (sol – jord), eller helrim (sol – gol). Mange av gamlestevene er dessuten kjennetegnet av mer eller mindre utstrakt bruk av bokstavrim.

Strofeforma var etablert allerede mot slutten av 1200-tallet, og er visstnok registrert i de middelalderske versefortellingene som ble oversatt til svensk på initiativ av den norske dronning Eufemia omkring år 1300 – de såkalte Eufemiavisene.

Flest gammelstev er bevart fra Setesdal og øvre Telemark, og mange av dem har noe visst ordtaksvorent over seg, for eksempel slik som dette gamlestevet fra Telemark:

Fiskjen uti fagran votni
og ikkónni uppi tre.
Alle só heve dei makamænnar
men ingen só heve eg.

Gamlestev-strofen er også vanlig i mange middelalderballader, det vil si den firelinjede balladestrofen. Således er strofeforma spredt over hele Skandinavia, Færøyene, Island og de Britiske øyer. Draumkvedet er en ballade som går i dette versemålet. Flere av de såkalte gamlestevene kan være rester av viser der helheten er gått tapt.

Alle gamlestevmelodier kan brukes på samtlige gamlestevtekster, noen ganger med litt kreativ tilmåting av melodien.

Nystev[rediger | rediger kilde]

Nystev regnes som en yngre form, antakelig fra rundt år 1700. Denne stevtypen er enda fastere i versrytmen en gamlestevet, og de fire linjene rimer parvis: A-A-b-b. Disse stevene ble hyppig brukt til leilighetsdiktning (jamfør freestyling innen rap), og er vanlige i stevjing eller stevleik. Versemålet er stadig å finne hos diktere som bevisst lot seg inspirere av folkekulturen, bl.a. Aslaug Vaa, Arne Garborg og Aasmund Olavsson Vinje. Ivar Aasen brukte også nystevstrofen:

Til lags åt alle kann ingjen gjera
det er no gamalt og vil so vera
eg tykkjer støtt at det høver best
å hjelpa den som det trengjer mest.

Alle nystevtoner kan uproblematisk synges på de ulike nystevtekstene. En kuriositet i sammenehengen er at mye hiphop-lyrikk er bygd opp som en rekke av nystev. Det vil si at mange tekster som vanligvis rappes, kan synges på tradisjonelle nystevtoner.

Slåttestev[rediger | rediger kilde]

Slåttestev eller mer presist slåtterim er kortere eller lengre stubber diktet på slåttemelodier. Her blir rytmen formet av slåtten, og kunne oppstå når slåtten ble tullet, for eksempel hvis det ikke var en spelemann til stede, og sangeren ville variere med tekst (jamfør joik). Noen ganger vokste stevene til lengre regler eller slåttestev-viser. Eksempel på et slåttestev som fins i ulike varianter fra hele hardingfeleområdet er:

Har du´kje hoppa, så hoppa du vel no,
var du´kje galen, så flaug du´kje so,
har du´kje vore i Hjartdal på Tho,
sulla, lulla, lulla-dio ... (etter hallingen Hopparen].

Etterstev[rediger | rediger kilde]

Etterstev er et synonym for et tilbakevendende omkved i ballader o.l.. Eksempel

Kilabukken min, ser du geita.

Hermestev[rediger | rediger kilde]

Hermestev eller wellerisme er benevnelse på en type ordtak av typen

«'Det var nære på,', sa mannen. Han ble skutt i nesa.»

På 1200-tallet lød dette ordtaket

«'Opt verdr slikt á sæ', kvad selr, var skotinn i auga.»

Hermestev er relativt utbredt i Norden, men sjeldnere andre plasser.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]