Mari Boine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mari Boine
Riddu Riđđu 18 Mari Boine-9633 (42694423734) crop oaivi.jpg
FødtMari Boine Olsen
8. november 1956[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
KarasjokRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, musiker, låtskriverRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Spellemannprisen i åpen klasse (1989), Finnmark fylkes kulturpris (1991), Nordlysprisen (1994), Norsk kulturråds ærespris (2009), Ole Vig-prisen (1992), Brobyggerprisen (1994), Pillarguriprisen (2002), Spellemannprisen i åpen klasse (1993), Spellemannprisen i åpen klasse (1996), Amandaprisen for beste musikk (2008), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Juryens hederspris i Spellemannprisen (2017)[3], Årets budeie (2007)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerVerdensmusikk
InstrumentTrommer, vokal, sang
Aktive år1985
PlateselskapReal World Records
Nettstedhttp://www.mariboine.no
IMDbIMDb

Mari Boine på Riddu Riđđu 2006.
Mari Boine i Warszawa, Polen i september 2007.
Mari Boine i Warszawa, Polen i september 2007.

Mari Boine, tidligere Mari Boine Persen, (født Mari Boine Olsen 8. november 1956 i Karasjok) er en norsk sanger, musiker og utøver av «verdensmusikk». Hun har fornyet joik og modernisert samisk musikk ved å oppta elementer fra blant annet jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra en rekke forskjellige kulturer. Hun har vunnet totalt fire Spellemannpriser og en rekke andre priser. I 2018 mottok hun Spellemannprisens hederspris.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mari Boines foreldre var småbruker og snekker Josef Boine Olsen (1922–90) og Kirsten Vuolab (1924–91). Hun tok lærerutdanning ved Distriktshøgskolen i Alta, og arbeidet noen år som lærer ved Billefjord skole i Porsanger. Hun ga seg senere som lærer, for å ofre seg mer for musikken. Allerede i sitt første album, Jaskatvuođa Maŋŋá (1985), tar hun kraftig oppgjør både med det læstadianske miljøet hun vokste opp i og det norske samfunnets overgrep mot samene.

Engasjementet for den samiske kulturen og opprør mot undertrykkelse og fornorskingspolitikk har i stor grad preget både Boines liv og kunst.[5] Læstadiansk salmesang og joik var hennes første musikalske påvirkninger, som senere er utviklet i kombinasjon med andre folkemusikalske elementer, rock og jazz. Kritikk av norske myndigheter og kirken utgjør sentrale elementer i Boines tekster og budskap. Gjennombruddsalbumet Gula Gula preges av en moderne uttrykksform med elektriske instrumenter, kombinert med tradisjonelle elementer fra både samiske og andre musikkformer.

Hun var professor II i musikk ved Høgskolen i Nesna fra 2008 til 2010.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Mari Boine har mottatt flere priser, slik som Ole Vig-prisen, Finnmark fylkes kulturpris (1991), Samerådets ærespris (1992), Pillarguriprisen i 2002, og Nordisk råds musikkpris i 2003. Hun har vunnet fire spellemannpriser: Spellemannprisen 1989 for Gula Gula, Spellemannprisen 1993 for Goaskinviellja og Spellemannprisen 1996 for Eallin, alle i åpen klasse, og hedersprisen under Spellemannprisen 2017. I tillegg vant hun Gammleng-prisen i åpen klasse i 1993.

Det kongelige hoff kunngjorde 18. september 2009 at kong Harald V hadde utnevnt Boine til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes allsidige kunstneriske virke.»[6]

Hun kom ut på frimerke 16. september 2011 da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister».

I statsbudsjettet for 2013 ble Boine utnevnt til statsstipendiat.[7] I 2015 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

I juryens begrunnelse for tildelingen av Anders Jahres kulturpris i 2009 heter det:

«Ved å tildele Mari Boine Anders Jahres Kulturpris ønsker Stiftelsen å hedre en kunstner som med en unik skaperkraft, integritet og formidlingsevne har skapt grensesprengende musikalske uttrykk med den samiske tradisjonen som klangbunn. Hun skal ha en stor del av æren for at den samiske musikken ikke lenger betraktes som en etnisk kuriositet, men som en levende del av verdens musikkarv. Mari Boines musikk tilhører noe av det fremste som er skapt i vår del av verden i løpet av de siste desennier.»

I 2018 mottok hun Spellemannprisens hederspris. I begrunnelsen for tildelingen het det blant annet:

«– Hedersprisen går til en formidler av musikk i verdensklasse. En modig artist som ikke har vært redd for å ta oppgjør med diskriminering. Hun har gitt plass til musikk og artister fra urfolk verden over»[4]

Hun ble i 2018 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.[8]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Mari Boine 7 July 2007

See the woman (2017)

  1. Today starts now
  2. Chasing myself into reality
  3. See the woman
  4. Some sai I got Devil
  5. Happily ever after
  6. 2-4-6-7-8-9 in one
  7. Yes
  8. Teepee rom
  9. This is my heart
  10. Twin soul
  11. Adine & Isak - My treasures
  12. Crowded streets of blue
Gilve gollát – Sow Your Gold (2013)
Live album, Mari Boine med Kringkastingsorkestret
  1. Trilobihta lávlla (Song from a trilobite)
  2. Gula Gula (Hear the voices of the foremothers)
  3. Goaskinviellja (Eaglebrother)
  4. Dutnje (To you)
  5. Jearrat biekkas (To ask the wind)
  6. Boađan nuppi bealde (I come from the other side)
  7. Beaivelottáš (Butterfly)
  8. Elle
  9. Mu váibmu vádjul doppe (Hymn)
  10. Gilvve gollát (Sow your gold)
  11. Alla Hearrá guhkkin Osllos – Høye Herre langt der nede i Oslo
Čuovgga Áirras / Sterna Paradisea (2009)
  1. Lene Májjá
  2. Ipmiliin hálešteapmi (Conversation with God)
  3. Soagŋosilbbat (Courting Jewellery)
  4. Soria Moria Palássa (Soria Moria Palace)
  5. Čuovgga áirras (Sterna Paradisea)
  6. Claudiinna lávlla (Claudine's Song)
  7. Skealbma (The Mischievous)
  8. Iđitveiggodettin (Dawn)
  9. De mana, ráhkásan (For My Daughter)
  10. Lihkahusat (Entranced)
  11. Go idja nuossala (When Night Is Almost Done)
Kautokeino-opprøret (2008)

Soundtrack from the film Kautokeino-opprøret.

  1. Elen Skum
  2. Válddi vuoigna (The Spirit of Power)
  3. Deaivideapmi (Confrontation)
  4. Doaivut ja vuoimmehuvvat (Hope and Defeat)
Idjagieđas / I Nattens Hand / In the Hand of the Night (2006)
  1. Vuoi Vuoi Mu (Vuoi Vuoi Me)
  2. Idjagieđas (In the Hand of the Night)
  3. Suoivva (The Shadow)
  4. Gos Bat Munno Čiŋat Leat? (Where Did All Our Colours Go?)
  5. Mu Ustit, Eŋgeliid Sogalaš (My Friend of Angel Tribe)
  6. Davvi Bávttiin (On the Fells of the North)
  7. Lottáš (Little Bird)
  8. Diamántta Spáillit (Reindeer of Diamond)
  9. Geasuha (Irresistible)
  10. Áfruvvá (The Mermaid)
  11. Uldda Nieida (Uldda Girl)
  12. Big Medicine (Fápmodálkkas)
Gávcci Jahkejuogu / Eight Seasons (2002)
  1. Boađan Nuppi Bealde (I Come From The Other Side)
  2. Song For The Unborn (Reagákeahtes)
  3. Sáráhka Viina (Sáráhka's Wine)
  4. Guovssahasaid Ájagáttis (By The Source Of Aurora B)
  5. Sielu Dálkkas (Soul Medicine)
  6. Mu Váibmu Vádjul Doppe (Hymn)
  7. Butterfly (Beaivelottáš)
  8. Liegga Gokčas Sis' (In A Blanket Of Warmth)
  9. It Dieđe (You Never Know)
  10. Duottar Rássi (Tundra Flower)
  11. Silba Várjala (Let Silver Protect)
  12. Bottoža Dáhtun (Give Me A Break)
Winter in Moscow (2001) (nylansering fra 1992)

(Mari Boine with Inna Zhelannaya and Sergey Starostin)

  1. Dás Áiggun Cuožžut (Here Will I Stand)
  2. Pjesna Ljesorubov (Song Of The Lumberjacks)
  3. Korridorsangen (The Corridor Song)
  4. Sjestra Maja Notsj (The Night Is My Sister)
  5. Vozlje Tvojej Ljobvi (Near Your Love)
  6. Odinotsjestvo-Sestritsa (Sister Loneliness)
  7. Roahkkadit Rohtte Luodi, Mánázan (Joik With Pride, My Child!)
  8. Balada O Gorje (Ballad Of Grief)
Bálvvoslatjna / Room of Worship (1998)
  1. Eallin (Life)
  2. Beaivvi Nieida (Daughter Of Sun)
  3. Risten
  4. Eagle Man / Changing Woman (Girdi Olmmái / Geaidi Nissun)
  5. Álddagasat Ipmilat (Gods Of Nature)
  6. Oarjjabeal Beaivvi Ja Mánu (West Of Moon And Sun)
  7. Mu Váhkar Lásse (My Youngest)
  8. Alit Go Buot Várit (Higher Than All Mountains)
  9. Don It Galgan (Thou Shalt Not)
  10. Etno Jenny (Ethno Jenny)
Eallin / Life (1996) Boine vant åpen klasse under Spellemannprisen 1996 for denne.

(recorded live)

  1. Mielahisvuohta (State of Mind Where Your Intellect Is Disconnected)
  2. Dás Áiggun Čuožžut (Within Myself)
  3. Orbina (The Orphan)
  4. Gula Gula (Hear The Voices of the Foremothers)
  5. Modjás Katrin (Katrin Who Smiles)
  6. Eco (Echo)
  7. Skádja (Reverberation)
  8. Vuolgge Mu Mielde Bassivárrái (Come with Me to the Sacred Mountain)
  9. It Šat Duolmma Mu (Free)
  10. Dutjne (To You)
Radiant Warmth (1996)

(Compilation from 'Goaskinviellja' and 'Leahkastin')

  1. Goaskinviellja (Eagle Brother)
  2. Ale Sat (No More)
  3. Cuovgi Liekkas (Radiant Warmth)
  4. Skádja (Reverberation)
  5. Cuvges Vuovttat, Duodalas Calbmi (Hair of Light, Solemn Eye)
  6. Modjás Kátrin (Katrin Who Smiles)
  7. Mielahisvuohta (Lunacy, Lunacy)
  8. Gilvve Gollát (Sow Your Gold)
  9. Gulan Du (Hearing You)
  10. Vuolgge Mu Mielde Bassivárrái (Come with Me to the Sacred Mountain)
  11. Ráhkesvuodain (Feather the World)
  12. Mu Ahkku (Grandma)
  13. Ale Ale Don (Don't Go... Not You)
Leahkastin / Unfolding (1994)
  1. Gumppet Holvot / Ulvene hyler (The Wolves Howl)
  2. Ále Šat / Ikke met (No More)
  3. Čuovgi Liekkas / Strålende varme (Radiant Warmth)
  4. Áhččai / Til min far (To My Father)
  5. Maid Áiggot Muinna Eallin / Hva vil du meg liv (What Do You Want Life?)
  6. Mielahisvuohta / Vannvidd vannvidd (Lunacy Lunacy)
  7. Gilvve Gollát / Så dirt gull (Sow Your Gold)
  8. Gulan Du / Jeg hører deg (Hearing You)
  9. Vuolgge Mu Mielde Bassivárrái / Bli med meg til det hellige fjell(Come with Me to the Sacred Mountain)
  10. Mun Da'han Lean Oaivámuš / Men det er jo jeg som er sjefen (But remember, I am the boss)
  11. Dá Lean Mun / Her er jeg (Here I Am)
Goaskinviellja / Ørnebror / Eagle Brother (1993) Boine vant åpen klasse under Spellemannprisen 1993 for denne.
  1. Čuvges Vuovttat, Duođalaš Čalbmi (Hair of Light, Solemn Eye)
  2. Sámi Eatnan Duoddarat (Samilands Rippling Tundra)
  3. Modjás Kátrin (Katrin Who Smiles)
  4. Dás Áiggun Čuožžut (Within Myself)
  5. Dolgesuorbmagežiiguin (A Feathered Touch)
  6. Skádja (The Reverberation)
  7. Goaskinviellja (Eagle Brother)
  8. Ráhkesvuođain (Feather the World)
  9. Mu Áhkku (My Grandma)
  10. Ále Ále Don (Don't Go... Not You)
Gula Gula / Hør stammødrenes stemme / Hear the Voices of the Foremothers (1989) Boine vant åpen klasse under Spellemannprisen 1989 for denne plata.
  1. Gula Gula (Hear the Voices of the Foremothers)
  2. Vilges Suola (White Thief)
  3. Balu Badjel Go Vuoittán (When I Win Against Fear)
  4. Du Lahka (Near You)
  5. It Šat Duolmma Mu (Free at Last)
  6. Eadnán Bákti (To Woman)
  7. Oppskrift For Herrefolk (Recipe for a Master Race)
  8. Duinne (To You)

Bonusspor på 2003 remastered:

  1. Oarbbis Leat
  2. Čuovgi Liekkas
  3. Gula Gula – Chilluminati Mix
Jaskatvuođa maŋŋá / Etter stillheten / After the Silence (1985)
1. Alla Hearra Guhkkin Oslos
2. Oktavuohta
3. Ceavlas Galbma Garvvuid Sis(te)
4. Mearrasapmelazzii
5. Sii Navccahuhttet Mu
6. Idja Lea Mannan
7. Anuheapmi
8. Koffor E Det Sa Stille
9. Na Darvanii Jahkku *
10. Oainnat Go Mo Cuvggoda Dal
* Mari Boine (first) tekster, satt til John Lennon's Working Class Hero musikk

Fins også på[rediger | rediger kilde]

Med Jan Garbarek

With Future Prophecies

  • Warlords Rising (Beatservice Records, 2005)


Mari Boine har også vært med på plater for andre artistar, t.d. Jan Garbarek.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Mari Boine, Mari_Boine
  2. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Mari Boine, 30122
  3. ^ https://www.nrk.no/kultur/se-alle-spellemann-vinnerne-her-1.13930966, 28. feb. 2018
  4. ^ a b NRK (25. februar 2018). «Årets hederspris til Mari Boine». NRK. Besøkt 25. februar 2018. «I 1989 fikk samenes mest kjente musiker sin første Spellemannpris. Nå hedres hun av den norske platebransjen og får sin fjerde.» 
  5. ^ «Mari Boine». Store norske leksikon. Besøkt 30. november 2015. 
  6. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, kongehuset.no.
  7. ^ «Nye statsstipendiat». Kulturdepartementet. 8. oktober 2012. Besøkt 9. oktober 2012. «Mari Boine er rekna som den fremste formidlaren av urfolks- og verdsmusikk her i landet. Gjennom ei lang karriere har ho skapt eit personleg uttrykk i grensefeltet mellom samisk musikk, rock, jazz og folkemusikktradisjonar frå andre kulturar.» 
  8. ^ «Utnevner fire nye æresdoktorer | UiT». uit.no. Besøkt 10. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Michael Melchior
Brobyggerprisen
(1994)
Neste mottaker:
Petter Skauen
Forrige mottaker:
Solveig Kringlebotn
Norsk kulturråds ærespris
(2009)
Neste mottaker:
Tor Åge Bringsværd