Mari Boine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mari Boine
Mari Boine, Nordiska radets musikpristagare (Bilden ar tagen vid Nordiska radets session i Oslo, 2003) (3).jpg
FødtMari Boine Persen
8. november 1956 (62 år)
Karasjok
Beskjeftigelse Sanger, musiker, låtskriver
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser
12 oppføringer
Spellemannprisen i åpen klasse (1989), Finnmark fylkes kulturpris (1991), Nordlysprisen (1994), Norsk kulturråds ærespris (2009), Ole Vig-prisen (1992), Brobyggerprisen (1994), Pillarguriprisen (2002), Spellemannprisen i åpen klasse (1993), Spellemannprisen i åpen klasse (1996), Amandaprisen for beste musikk (2008), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Juryens hederspris i Spellemannprisen (2017)
Musikalsk karriere
Sjangerverdensmusikk
Instrumenttrommer
PlateselskapReal World Records
Nettstedhttp://www.mariboine.no

Mari Boine på Riddu Riđđu 2006.
Mari Boine i Warszawa, Polen i september 2007.
Mari Boine i Warszawa, Polen i september 2007.

Mari Boine, tidligere Mari Boine Persen, (født Mari Boine Olsen 8. november 1956 i Karasjok) er en norsk sanger, musiker og utøver av såkalt «verdensmusikk». Hun har fornyet joik og modernisert samisk musikk ved å oppta elementer fra blant annet jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra en rekke forskjellige kulturer. Hun har vunnet totalt fire Spellemannpriser og en rekke andre priser. I 2018 mottok hun Spellemannprisens hederspris.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mari Boines foreldre var småbruker og snekker Josef Boine Olsen (1922–90) og Kirsten Vuolab (1924–91). Hun tok lærerutdanning ved Distriktshøgskolen i Alta, og arbeidet noen år som lærer ved Billefjord skole i Porsanger. Hun ga seg seg senere som lærer, for å ofre seg mer for musikken. Allerede i sitt første album, Jaskatvuođa Maŋŋá (1985), tar hun kraftig oppgjør både med det læstadianske miljøet hun vokste opp i og det norske samfunnets overgrep mot samene.

Engasjementet for den samiske kulturen og opprør mot undertrykkelse og fornorskingspolitikk har i stor grad preget både Boines liv og kunst.[2] Læstadiansk salmesang og joik var hennes første musikalske påvirkninger, som senere er utviklet i kombinasjon med andre folkemusikalske elementer, rock og jazz. Kritikk av norske myndigheter og kirken utgjør sentrale elementer i Boines tekster og budskap. Gjennombruddsalbumet Gula Gula preges av en moderne uttrykksform med elektriske instrumenter, kombinert med tradisjonelle elementer fra både samiske og andre musikkformer.

Hun var professor II i musikk ved Høgskolen i Nesna fra 2008 til 2010.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Mari Boine har mottatt flere priser, slik som Ole Vig-prisen, Finnmark fylkes kulturpris (1991), Samerådets ærespris (1992), Pillarguriprisen i 2002, og Nordisk råds musikkpris i 2003. Hun har vunnet fire spellemannpriser: Spellemannprisen 1989 for Gula Gula, Spellemannprisen 1993 for Goaskinviellja og Spellemannprisen 1996 for Eallin, alle i åpen klasse, og hedersprisen under Spellemannprisen 2017. I tillegg vant hun Gammleng-prisen i åpen klasse i 1993.

Det kongelige hoff kunngjorde 18. september 2009 at kong Harald V hadde utnevnt Boine til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes allsidige kunstneriske virke.»[3]

Hun kom ut på frimerke 16. september 2011 da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister».

I statsbudsjettet for 2013 ble Boine utnevnt til statsstipendiat.[4] I 2015 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

I juryens begrunnelse for tildelingen av Anders Jahres kulturpris i 2009 heter det:

«Ved å tildele Mari Boine Anders Jahres Kulturpris ønsker Stiftelsen å hedre en kunstner som med en unik skaperkraft, integritet og formidlingsevne har skapt grensesprengende musikalske uttrykk med den samiske tradisjonen som klangbunn. Hun skal ha en stor del av æren for at den samiske musikken ikke lenger betraktes som en etnisk kuriositet, men som en levende del av verdens musikkarv. Mari Boines musikk tilhører noe av det fremste som er skapt i vår del av verden i løpet av de siste desennier.»

I 2018 mottok hun Spellemannprisens hederspris. I begrunnelsen for tildelingen het det blant annet:

«– Hedersprisen går til en formidler av musikk i verdensklasse. En modig artist som ikke har vært redd for å ta oppgjør med diskriminering. Hun har gitt plass til musikk og artister fra urfolk verden over»[1]

Hun ble i 2018 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.[5]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Mari Boine har også medvirket på andre musikeres innspillinger, blant annet hos Jan Garbarek. Hun er også en viktig bidragsyter i fredsprosjektet One People. Hun komponerte musikken til den norske filmen Kautokeinoopprøret. Hun har opptrådt over hele Europa og i USA

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NRK (25. februar 2018). «Årets hederspris til Mari Boine». NRK. Besøkt 25. februar 2018. «I 1989 fikk samenes mest kjente musiker sin første Spellemannpris. Nå hedres hun av den norske platebransjen og får sin fjerde.» 
  2. ^ «Mari Boine». Store norske leksikon. Besøkt 30. november 2015. 
  3. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, kongehuset.no.
  4. ^ «Nye statsstipendiat». Kulturdepartementet. 8. oktober 2012. Besøkt 9. oktober 2012. «Mari Boine er rekna som den fremste formidlaren av urfolks- og verdsmusikk her i landet. Gjennom ei lang karriere har ho skapt eit personleg uttrykk i grensefeltet mellom samisk musikk, rock, jazz og folkemusikktradisjonar frå andre kulturar.» 
  5. ^ «Utnevner fire nye æresdoktorer | UiT». uit.no. Besøkt 10. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Michael Melchior
Brobyggerprisen
(1994)
Neste mottaker:
Petter Skauen
Forrige mottaker:
Solveig Kringlebotn
Norsk kulturråds ærespris
(2009)
Neste mottaker:
Tor Åge Bringsværd