Spørsmålstegn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Spørsmålstegn
¿ ?
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
paragraftegn (seksjonstegn) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

klammeparenteser ( [ ] )
krøllparenteser ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Spørsmålstegn (?) er et skrifttegn som brukes til å markere et spørsmål. I en spørresetning erstatter tegnet vanlig bruk av punktumet, som i setningen Hvordan har du det?

Bruk i norsk[rediger | rediger kilde]

Til spørsmål[rediger | rediger kilde]

I direkte spørsmål erstatter spørsmålstegnet vanlig bruk av punktum i slutten av en setning:[1]

  • Har du kjøp ny bil?
  • Vet du hvem som gjorde det?
  • Hæ?

Tegnet settes også etter fortellende hovedsetninger som fungerer som spørresetninger:

  • Han kjøpte ikke bilen likevel?
  • Han reiste til Spania?

Det skal ikke være spørsmålstegn etter indirekte tale:

  • Han spurte om hun hadde vært i Spania.

I retorisk spørsmål, der svaret er kjent eller en ikke venter svar, kan en vurdere å utelate spørsmålstegnet:[2]

  • Hvor lenge var Adam i Paradis.
  • Hvordan er dette mulig!

Til å markere usikkerhet[rediger | rediger kilde]

Spørsmålstegnet kan brukes for å markere at noe er usikkert:

  • Det er mulig å treffe dyr (elg?) i skogen.
  • Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?[3]

I sitat[rediger | rediger kilde]

Ved gjengitt tale plasseres spørsmålstegnet innenfor anførselstegn:

  • «Hvem snakket du med?» ropte mor.

I dette tilfelle skal det ikke være komma etter sitatet.[2] Her kan en også utelate anførseltegnene:[1]

  • Hvem snakket du med? spurte mor.

I punktlister[rediger | rediger kilde]

Ved spørsmål i forbindelse med punktlister kan spørsmålstegnet plasseres slik:[4]

  • Hvilket bilnavn starer med med bokstaven «F»?
    1) Audi
    2) Fiat
    3) Opel

Tegnet kan sløyfes når oppstillingen er slik:

  • Hvor mange passasjerer er det plass til i
    1) Audi
    2) Fiat
    3) Opel

I andre språk[rediger | rediger kilde]

I noen andre språk, deriblant spansk, brukes det omvendte spørsmålstegnet (¿) i starten på setninger sammen med det ordinære spørsmålstegnet i slutten. I gresk brukes semikolon (;) som spørsmålstegn og i arabisk brukes et mindre og speilvendt spørsmålstegn (؟).

Spørsmålstegnet blir også brukt i kinesisk, koreansk og japansk, selv om dette ikke er påkrevd i språkene.

Historie[rediger | rediger kilde]

I skrivesystemet til den romerske retorikeren Aelius Donatus ble spørsmål markert med en prikk hevet over teksten.[5]

Spørsmålstegnet kommer fra det latinske ordet quaestio, som betyr spørsmål, som i sin tid ble forkortet med Qo. Q ble skrevet over o, og markerer i overført betydning det moderne symbolet vi bruker i dag, hvor «krøllen» er over prikken. Quaestio.svg

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vinje, F.E. (1998), side 19.
  2. ^ a b Skramstad, Per-Erik. «Spørsmålstegn». Korrekturavdelingen.no. Besøkt 31. desember 2019. 
  3. ^ Fred V. Hjortland (1999). Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?. Fred V. Hjortland (Eget forlag). 
  4. ^ Vinje, F.E. (1998), side 82.
  5. ^ Pelle Stampe. «Late munker utviklet dagens tegn og symboler». historienet.no. Besøkt 31. desember 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]