Slaget ved Carillon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Montclaims soldater feirer seieren

Slaget ved Carillon ble utkjempet den 8. juli 1758 under den franske og indianske krigen (også omtalt som sjuårskrigen). Det ble utkjempet nær Fort Carillon ved bredden av Champlainsjøen i grenseområdet mellom den britiske kolonien New York og den franske kolonien Canada (tilsvarer om lag dagens kanadiske provinser Québec og Ontario).

I slaget, som hovedsakelig fant sted på en høyde om lag 1 km fra selve fortet, tok den franske arméen på 4 000 mann under general Louis-Joseph de Montcalm og Chevalier de Levis en avgjørende seier om den langt større styrken til britene under general James Abercrombie, som gikk til frontalangrep på skyttergravene til franskmennene uten å benytte feltartilleri. Slaget ble det blodigste i krigen med over 3 000 skadede og drepte, over 2 000 briter.

Den amerikanske historikeren Lawrence Henry Gipson skrev om Abercrombie at «aldri har det vært gjort så mange feil under en militærkampanje på amerikansk jord av de ansvarlige.» Mange militærhistorikere har skrevet at slaget ved Carillon er et klassisk eksempel på taktisk militær inkompetanse.[trenger referanse] Abercrombie, som var sikker på en rask seier, ignorerte flere militære taktikker han kunne benytte, som flankemanøver hvor de kunne ta det franske byrstvernet langs flanken. Han kunne ha ventet på artilleriet sitt eller lagt en beleiring rundt franskmennene. I stedet baserte han seg på feilaktige opplysinger fra en ung militæringeniør og ignorerte samtidig en del av anbefalingene til ingeniøren. Han valgte et direkte frontalangrep på skyttergravene til franskmennene uten å benytte artilleri. Montcalm var urolig over den svake militære stillingen til fortet sitt, men klarte å forsvare stillingen med høy moral. På grunn av dårlig tid hadde han likevel gjort strategiske feil i forberedelsen av forsvaret sitt som en kompetent angriper kunne ha utnyttet og han gjorde selv taktiske feil som gjorde jobben til angriperen enklere.

Festningen ble tatt av britene året etter og har siden blitt kalt Fort Ticonderoga (etter plasseringen). Dette slaget ga raskt festningen et rykte om å være uinntakelig og hadde en effekt på framtidige militære operasjoner i området. Tross i flere storskala militære bevegelser gjennom området, både i den franske og indianske krigen og den amerikanske uavhengighetskrigen, ble dette det eneste store slaget som ble utkjempet nær fortet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]