Thorbjörn Fälldin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thorbjörn Fälldin
Thorbjörn Fälldin 1967.jpg
Født 24. april 1926
Død 23. juli 2016 (90 år)
Ramvik
Ektefelle Solveig Öberg
Yrke Gårdbruker
Parti Centerpartiet
Nasjonalitet Sverige
Sveriges statsminister
12. oktober 1979–8. oktober 1982
Regjering Fälldin II og III
Forgjenger Ola Ullsten
Etterfølger Olof Palme
8. oktober 1976–18. oktober 1978
Regjering Fälldin I
Forgjenger Olof Palme
Etterfølger Ola Ullsten
Centerpartiets leder
1971–1985
Forgjenger Gunnar Hedlund
Etterfølger Karin Söder

Nils Olof Thorbjörn Fälldin (født 24. april 1926 i Högsjö sogn i Ångermanland, død 23. juli 2016 i Ramvik[1]) var en svensk gårdbruker og politiker for Centerpartiet. Han var riksdagsmedlem 1958–1964 og 1967–1985, Centerpartiets leder 1971–1985 og Sveriges statsminister 1976–1978 og 1979–1982. Fälldin ble i 1999 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Thorbjörn Fälldin var sønn av landbrukeren Nils Johan Fälldin (1893–1971) og Hulda Olsson (1900–1983). Han ble i 1956 selv bonde på gården, da han også giftet seg med Solveig Öberg (født 1935 i Skogs socken).[3] De fikk tre barn.

Fälldin tok realexamen i 1945 som privatist, reserveoffiserseksamen i 1951, var styremedlem i Svenska fåravelsföreningen 1959–68 og dens ordfører 1968–69, forbundsordfører i Svenska Insjöfiskarenas Centralförbund 1965–69 samt styremedlem i Svenska Handelsbanken 1971-76.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Da Centerpartiet fikk fremgang under pensionsstriden ble han innvalgt i Andra kammaren i 1958. Senere, da senterpartiet ikke klarte å få noen riksdagsmandat for Ångermanland, ble Fälldin tilbudt å representere Örebro i Första kammaren i stedet. I 1969 ble Fälldin valgt til Centerpartiets første viseordfører i hard konkurranse med den etablerte Johannes Antonsson fra Halland. I 1971 overtok Fälldin ordførerposten for sitt parti, da han erstattet Gunnar Hedlund. Han ble i og med dette også den borgerlige sides statsministerkandidat, ettersom Centerpartiet var det største borgerlige parti.

Etter valget i 1973 foreslo Fälldin at Centerpartiet og Folkpartiet skulle sammenslås, ettersom de hadse hatt næry samarbeid siden tidlig 1960-tall.[trenger referanse] Forslaget fikk ikke majoritet i Centerpartiet. Ved riksdagsvalget i 1976 var han likevel uomstridy som statsministerkandidat, og valget stod mellom ham og Olof Palme. I en legendarisk[trenger referanse] tv-sendt partilederdebatt fra Scandinavium i Göteborg debatterte Palme og Fälldin. Det store spørsmålet ved valget var atomkraften i Sverige. Fälldin var en stErk motstander av kjernekraft, en oppfatning han hadde dannet ved blant annet å lytte til professor Hannes Alfvén.[trenger referanse] Centerpartiet ville stanse utbyggingen tils man dant ut av hvordan avfallet skulle sluttlagres, Folkpartiet og Moderaterna derimot ville bygge ut.[trenger referanse]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Valgresultatet medførte at de borgerlige kunne danne regjering for første gang på 40 år. Denne regjering ble preget av stadige konflikter om energipolitikken. Til slutt brast samarbeidet, og Fälldin gikk av.

Etter riksdagsvalet i 1979 ble Fälldin statsminister igjen, også denne gang i en trepartiregjering. I 1981 ble den oppløst på grunn av uenighet i skattespørsmålet (den underbara natten).[trenger referanse] Etter dette ble det dannet koalidjonsregjering med Centerpartiet og Folkpartiet, fortsatt med Fälldin som statsminister.

Fälldin ble den første svenske statsminister som besøkte Kina i april 1981. På denne tid havnet Fälldin i stora bekymringer på grunn av Geijer-skandalen (eller Geijeraffæren eller «bordellhärvan»), der flere menn i høye stillinger, blant andre Fälldin, ble utpekt som sexkjøpere.[trenger referanse] Sexkjøp var i seg selv ikke ulovlig, men det innebar blant annet en sikkererhetsriskiko og de prostituerte kvinnene var i mange tilfeller svært unge, minst en av dem var mindreårig.[trenger referanse]

Som statsminister under U 137-krisen oktober-november 1981 ble Fälldin kjent for sitt svar «Håll gränsen!» på et direkte spørsmål fra øverskommanderende.[4]

Etter statsministerårene[rediger | rediger kilde]

Etter riksdagsvalget i 1982 tapte de borgerlige regjeringsmakten til socialdemokraterna og Fälldin fikk nøye seg med å være i opposisjon.

Foran valget i 1985 samarbeidet Centerpartiet og KDS, noe som ikke ble likt av mange senterpartivelgere.[trenger referanse] Det var en tydelig markering at Centerpartiet kunne samarbide mot høyre men ikke mot venstre.[trenger referanse] De fikk se seg beseiret også denne gange. Den 5. desember samme år forlot Fälldin partiordførerskapet da valgkomiteen uttalte at den ikke aktet å föreslå ham til omvalg som partileder på partimøtet i juni 1986.[trenger referanse] Han forlot også riksdagen og vendte hjem til sitt gårdsbruk i Ramvik, som hans fru Solveig hade tatt seg av mens han var i maktpolitikkens Stockholm.

Fälldin hadde også etter dette flere offisielle poster, som styreformann i Föreningsbanken og Televerket. Han var en ledwnde kraft i det såkalte Omega-prosjektet,[trenger referanse] der Högskolan i Östersund gikk sammen med Högskolan Sundsvall/Härnösand til Mitthögskolan, senere Mittuniversitetet, i 1993. Han ble æresdoktor ved Mitthögskolan i 2001, men frasa seg det i 2013 i protest mot beslutningen om å avvikle Mittuniversitetets virksomhet i Härnösand.[5] Noen år etter at Fälldin forlot politikken ble han spurt om å bli landshövding i Västernorrlands län, men takket nei.[6] I slutten av 1980-årene og i 1990-årene engasjerte han seg i røkernes intresseorganisasjon Smokepeace, men sluttet selv å røyke i samband med en operasjon i 1996[7].

Fälldins innsats som politiker var omstridr så lange han var statsminister.[trenger referanse] Poroblemene var store: dels skulle han lede regjeringer med store indre meningsforskjelligheter, dels skulle dette skje menså Sverige gjennomgikk sin dypeste lavkonjunktur sedan 1930-tallet.[trenger referanse] Dessuten var det små muligheter til samforstand med Socialdemokraterna.[trenger referanse] Senere er han imidlertid blitt velvillig bedømt også av tidigere kritikere, ikke minst for sin streben etter samforstand innen den borgerlige blokk.[trenger referanse] Hans vilje til å sette seg inn i alle viktige saker før beslutning og hans personlige beskjedenhet ble satt pris på i de fleste politiske leirer.[trenger referanse] Men hans regjeringsår ble preget av forverrede statsfinanser og stigende arbeidsløshet.[trenger referanse]

Fälldin døde i sitt hjem i Ramvik lørdag 23. juli 2016.[8]

Thorbjörn Fälldin møter Anna-Karin Hatt i Ramvik i august 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Thorbjörn Fälldin er død». 24. juli 2016. Besøkt 24. juli 2016. 
  2. ^ Norges statskalender, 2008.
  3. ^ Sveriges befolkning 1970, (CD-ROM version 1.04) Sveriges Släktforskarförbund 2003
  4. ^ «Nu är vi nog i krig». SvD. 23 oktober 2011. Besøkt 9. september 2014.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ «Fälldin lämnar tillbaka doktorshatt». Göteborgs-Posten. 20. februar 2013. Besøkt 24. juli 2016. 
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn .C3.96A_2011-04-21
  7. ^ «Pipa». Digitalt Museum. Besøkt 24. juli 2016. 
  8. ^ TT/Metro (24. juli 2016). «Tidigare statsministern Thorbjörn Fälldin är död». Besøkt 24. juli 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elmbrant, Björn (1991). Fälldin (svensk). Stockholm: Fischer. ISBN 91-7054-658-4. 
  • Erixon, Dick (1996). Rikstingstalen: en studie av Thorbjörn Fälldins budskap (svensk). Stockholm: Nerthus. ISBN 91-88652-03-3. 
  • Fälldin, Thorbjörn og Lagercrantz, Arvid (1998). En bonde blir statsminister (svensk). Stockholm: Bonnier. ISBN 91-0-056609-8. 
  • Svenning, Olle (2010). Thorbjörn Fälldin (svensk). Stockholm: Bonnier. ISBN 91-0-011974-1. 
  • Åsling, Nils G. (red.) (2001). Maktskifte: regeringarna Fälldin och den politiska miljön i 1970-talets Sverige (svensk). Stockholm: Ekerlid. ISBN 91-88595-91-9.