Per Vogt
| Per Vogt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. juli 1903 | ||
| Død | 27. juli 1971 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Vogt (født 7. juli 1903, død 27. juli 1971)[1] var en norsk journalist og forfatter.
Liv[rediger | rediger kilde]
Per Vogt var cand. oecon. og begynte som journalist i Dagbladet. Siden var han i Oslo Aftenavis og Tidens Tegn, og etter krigen i Farmand. Som forfatter utga han blant annet to essaysamlinger, samt biografier om tre amerikanske presidenter og om den danske forfatteren Paul la Cour. I Jerntid og jobbetid skildret han Norge i årene under første verdenskrig. Han skrev dessuten et hefte for Småskrifter for bokvenner. Etter krigen deltok han i debatten om Hamsuns ettermæle.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Demokratisk forfall og økonomisk feilorientering (1938)
- Jerntid og jobbetid (1938)
- Norge og krigen som kommer (1939)
- Forsvinn, sa jeg (1940)
- Litt av hvert (1941)
- På omveier til Monte Carlo (1943)
- Paul La Cour (1944)
- Thomas Jefferson (1946)
- Tendenser mot tiden (1946)
- Abraham Lincoln (1947)
- Franklin D. Roosevelt (1948)
- Ilden som aldri dør (1952)
- Sørafrika (1963)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]