Swahili

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Swahili» kan også referere til swahili (folk).
Swahili
Kiswahili
Kart
Brukt i Tanzania Tanzania
Kenya Kenya
Uganda Uganda
Rwanda Rwanda
Somalia Somalia
Mayotte Mayotte
Region Øst-Afrika
Antall brukere Førstespråk: 5–10 millioner[trenger referanse]
Andrespråk: 50 millioner+[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Nigerkongo
Atlantisk
Voltakongo
Benuekongo
Bantoid
Sørbantoid
Bantuspråk
Sentralt
G
Swahili
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Tanzania Tanzania
Kenya Kenya
Uganda Uganda
Normert av Baraza la Kiswahili la Taifa (Tanzania)
Språkkoder
ISO 639-1 sw
ISO 639-2 swa
ISO 639-3 swa – swahili (generisk)
swcKongo-swahili
swh – swahili (spesifikk)

Wikipedia på swahili
Portal: Språk

Swahili (kiswahili) er et bantuspråk som brukes i Tanzania, Kongo, Kenya, Mayotte, Mosambik, Somalia, Sør-Afrika og Uganda. Swahili er offisielt språk i Tanzania og Kenya. Enkelte mener at det er et pidgin på grunn av den høye forekomsten av arabiske, engelske og portugisiske lånord. Språket brukes i større eller mindre grad av 50 millioner mennesker, for det meste i Øst-Afrika. Tanzania og Kenya har store folkegrupper som bruker swahili, Rwanda og Uganda er andre land der språket har en fremtredende rolle. Språket blir regnet for å være et av Afrikas viktigste lingua franca.

Swahili er morsmålet til swahili-folket som bor langs den 1500 km lange østafrikanske kysten, fra det sørlige Somalia til nord i Mosambik.

Kiswahili er et alternativt navn for swahili, og er det ordet som afrikanere selv bruker om sitt språk. Det opprinnelige senter har vært Zanzibar, og swahili er det offisielle språket i Tanzania og Kenya. Swahili som snakkes i Nairobi inneholder en mer betydelig del av engelske lånord enn det som tales langs kysten, og er det mest utbredte språket i Tanzania. Språket snakkes også i regionene som grenser til de tre landene, som det nordlige Malawi og Mosambik, den østlige del av Kongo, Uganda, Rwanda og Burundi, Somalia, og det sørlige Etiopia. Over tusen års forbindelser til Midtøsten, Arabia, Persia, India, og Kina har gitt swahili et rikt innhold av lånord. Språket som snakkes på Komorene og Mayotte, er nært forbundet med swahili. Selv med et betydelig antall lånord er swahili fortsatt et bantu-språk.

Swahil danner nye ord på en måte som er lett forståelig for utlendinger, for eksempel rundkjøring heter Kipilefti (hold til venstre), og en flymaskin ble kalt Ndege kwa Ulaya («Fuglen fra Europa»).

Et swahiliord som brukes over hele verden er safari. Andre kjente swahiliord: Dhow

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Swahili er et agglutinerende språk med en avansert morfologi.

Nomenene(substantivene) er delt inn i 16 (tidligere 18) nominalklasser. Disse kan sammenlignes med norske kjønn. Klassene bestemmer samsvarsbøying, en viktig del av swahili morfologi. Hver nominalklasse har sine prefiks som settes foran nomenet. Man kan ta en nomenrot og sette den i forskjellige nominalklasser for å få forskjellige betydninger.

Eksempel:

  • Rot: «swahili».
    • Setter man denne roten i nominalklasse 7 (klassen for ting, sykdommer, språk, mm.) markerer man dette med prefikset for klasse 7; «ki-» og får ordet «kiswahili». Ordet får betydningen «språket swahili».
    • Setter man denne roten i nominalklasse 1 (klassen for mennesker) markerer man dette med prefikset for klasse 1; «m-» og får ordet «mswahili». Ordet får da betydningen «en swahili person».

Verbet tillegges affikser som forteller mye om subjektet og objektet, dermed kan en hel setning ofte skrives med kun et bøyd verb. Man markerer verbet med en subjektmarkør som viser subjektets klassetilhørighet og enkelte ganger med en objektmarkør som viser objektets klassetilhørighet. Man legger også tempus-, passiv-, benefaktiv- og resiprokekstensjoner inn i verbkonstruksjonen. Dette er for mange europeere svært uvant og vanskelig å lære seg, men prosessene er regelbundne og har få unntak, så det gjelder bare å lære seg alle affiksene og ekstensjonene.

Eksempel på setninger med selvstendige verbkonstruksjoner:

  • Mama alikisoma kitabu ; Mor leste boka
    • Alikisoma ; Hun leste den
  • Mimi ninakisoma kitabu ; Jeg leser boka
    • Ninakisoma ; Jeg leser den

Adjektivene og pronomenene blir også markert etter det tilhørende nomenets klasse.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Stavelsesstrukturen i swahili er alltid konsonant-vokal eller vokal. Nasal kan også være en egen stavelse (syllabisk nasal). Trykket er alltid i nest siste stavelse, med ekstremt få unntak (noen svært få lånord har trykket et annet sted). Uttalen er svært enkel; ordene sies som de skrives. O blir uttalt som å, u blir uttalt som o. Det er vanlig med implosiver, men man kan lett gjøre seg forstått uten dem. Det er forskjell i uttalen på skrevet «ng» (uttales som i engelsk 'linger') og «ng'» (uttales som i østnorsk «sang»). «Ng'» kan være i begynnelsen av et ord, noe som virker svært uvant for europeere.

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Swahili har fem vokalfonem: /ɑ/, /ɛ/, /i/, /ɔ/, och /u/. I tillegg har språket to halvvokaler, y (/j/) og w (/w/). Diftonger forekommer ikke.

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Konsonanter Bilabialer Labio-
dentaler
Dentaler Alveolarer Post-
alveolarer
Palataler Velarer
Plosiver p [p] t [t] k [k]
Affrikater c [] j [ɟ]
Frikativer f [f] th [θ] dh [ð] s [s] z [z] sh [ʃ] h [x] gh [ɣ]
Flapper r [ɾ]
Nasal m [m] n [n] ny [ɲ] ng' [ŋ]
Approksimanter w [w] y [j]
Laterale
approksimanter
l [l]
Implosiver b [ɓ] d [ɗ] g [ɠ]

Merknad: Der det står to lyder i en celle i tabellen er den til venstre ustemt og den til høyre stemt.

Skriftspråket og standardisering av swahili[rediger | rediger kilde]

Bønnen «Fader vår» skrevet på svahili

I begynnelsen ble swahili skrevet med arabiske tegn. Etter hvert som misjonærene kom på midten av 1800-tallet begynte de å skrive ned swahili ord og grammatikk. Det var i hovedsak dialektene på Zanzibar og områdene i og rundt Mombasa som ble nedskrevet. På begynnelsen av 1900-tallet ble det utgitt noen ordbøker på swahili og engelsk, samt swahili og fransk.

I 1925 ble Educational Conference avholdt. Denne konferansen ledet til det som skulle bli et interterritorialt samarbeid om standardisering av skriftlig swahili. I 1928 ble dialekten de snakket på Zanzibar valgt som basis. I 1930 ble Inter-Terrirorial Lanuage Comitee stiftet av Tanganyika, Zanzibar, Kenya og Uganda. Komiteen skiftet senere navn til East-African Swahili comitee. Målet til komiteen var å standardisere swahili. Det er verd og merke at denne komiteen ikke besto av noen afrikanere før etter 2. verdenskrig. Komiteen ble etter hvert kritisert for å lage et nytt språk og ikke en standardisering av swahili. På folkemunne ble dette kaldt "kizungu" (de hvites språk). Samarbeidet ble svekket etter krigen, og Uganda brøt etter hvert med komiteen. Komiteen eksisterer fortsatt den dag i dag, men standardiseringen er i all hovedsak fullført. I dag bedrives det i større grad forskning mot swahili litteratur og historie.[2]

Vanlige ord og uttrykk[rediger | rediger kilde]

  • Hujambo! – Hallo!
  • Hakuna matata – Ingen problemer
  • Hodi! – Kan jeg komme inn? (ropes når man nærmer seg et hus man ikke selv bor i)
  • Karibu – Velkommen
  • Habari gani? – Hvordan går det?
  • Nzuri sana – Veldig bra

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ L Marten, «Swahili», Encyclopedia of Language and Linguistics, 2. utgave, 2005, Elsevier
  2. ^ W. H. Whiteley, Swahili – The rise of a National Lanuage, 1969 s. 42-56, 79-95

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]