Drammenselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Drammenselva
Drammenselva
Drammenselva
Land Norge Norge
Fylke Buskerud
Kommuner Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum
Lengde 308 km 
Nedbørfelt 17 113 km² [1]
Middelvannføring 314 /s 
Start Tyrifjorden
  – Høyde 63 moh.
  – Koord. 59°57′55″N 9°59′57″Ø
Munning Drammensfjorden ved Drammen
  – Koord. 59°43′54″N 10°14′19″ØKoordinater: 59°43′54″N 10°14′19″Ø
Sideelver Snarumselva (Kista), Simoa, Bingselva, Hoenselva, Vestfosselva, Loselva

Drammenselva dannes ved utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund og renner ut i Drammensfjorden ved Drammen. Elva utgjør nedre del av Drammensvassdraget.

Drammenselva passerer en rekke stryk og fossefall. De største er Vikerfoss, Geithusfoss, Kattfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Elva mottar mange sideelver underveis. De største er Snarumselva (Kista), Simoa, Bingselva, Hoenselva, Vestfosselva og Loselva.

Sportsfiske[rediger | rediger kilde]

Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i 1163. I 1309 måtte paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved Døvikfoss. Biskopen på Hamar eide gården Biskopsrud og dermed vestre side av fossen. Elva er nå best kjent som lakseelv på strekningen fra Drammen og opp til Hellefoss ved Hokksund. Det er laksetrapp ved Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Elva har siden 1987 vært infisert med lakseparasitten gyrodactylus salaris og på grunn av dette slippes ikke laksen lenger enn til Døvikfoss.

Rekord for laks tatt i elva er 34 kg (fra 1934). Laksefisket varer frem til 1. november. Laksefisket og laksestammen opprettholdes derfor gjennom kultivering og utsetting av laksunger, basert på lokal stamfisk. Fangsten av laks ligger vanligvis mellom 5 000 til 10 000 kg.

Ved siden av laksefiske i elva er det også bra med gjedde. Den største gjedda ble tatt (og satt ut igjen) av Martin G.Karlsen i mars 2012 og var på 17,65 kg [2]

Vannføring[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnittlig vannføring (såkalt middelvannføring) ved utløpet av elva er cirka 314 /s. Middelflom ved utløpet under års- og vårflommer er i følge NVE beregnet til cirka 1 070 m³/s, mens en 10-årsflom og en 50-årsflom er beregnet til henholdsvis 1 640 og 2 220 m³/s.[3]

Kritisk vannstand for den nedre delen av Drammenselva er 2,86 meter over normalvannstanden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor treforedlingsindustri med en rekke papir- og treforedlingsbedrifter lokalisert langs elva og sideelver.

Randsfjordbanen ved Gravfossen (1870)

I istiden var landet opp mot 200 lavere enn i dag og slik at områdene langs Drammenselva, Eikeren og i Lierdalen var under havnivå da isen trakk seg tilbake.[4]

En teori antar at en morene ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp slik at store deler av nedre Eiker var en innsjø, vannstanden kan ha vært nesten så høy som Haug kirkes murer, kanskje 15-16 meter over havet. Stedsnavn som Eknæs og Viken, steder som nå ligger høyt over elven, er i samsvar med denne teorien. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen og innsjøen forsvant på relativt kort tid.[5][6] I middelalderen var det fergested over Drammenselva ifølge Ekroll.[7]

På slutten av istiden var havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ble Drammensdalen fylt av havvann. Ved Eiker er den marine grensen på 190-195 meter slik at Drammensdalen var en del av ett fjordsystem med Drammensfjorden og Tyrifjorden. Da de første menneskene kom til området var kanskje vannstanden 50 meter over dagens slik at Eikeren var en arm av havet. I bronsealderen var havet fortsatt 9 til 14 meter høyere enn i dag slik at Drammenselvas dalføre var en smal fjord i forlengelse av Drammensfjorden. Den tids Drammensfjord gikk opp til og forbi Hellefossen. Ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen kom til syne som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere slik at nær elva er gårdene yngre. I vikingtid var vannstanden om lag 4 meter høyere enn i vår tid slik at det som idag er lavtliggende jorder var under vann. Nedre del av Drammenselva var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.[8] Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne i vikingtid og over relativt kort tid.[6]

Navn[rediger | rediger kilde]

Munningen med tettstedet fremstilt av JW Edy omkring 1800

Elven har hatt ulike navn. Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt Drammen, Drofn, Drafn eller Dramn. Rundt år 1600 hadde den fått navnet Storelven eller Ekerelven mens Drammen var navnet på fjorden ut til Svelvik. Fra 1600 ble Drammen felles navn for de tre tettstedene ved elvens utløp og navnene Drammenselven og Drammensfjorden ble vanlig.[5].

Tekniske inngrep[rediger | rediger kilde]

Randsfjordbanen følger elven til Tyrifjorden og krysser elven ved Kattfoss og Døvikfoss, mellom Drammen og Hokksund inngår den i Sørlandsbanen.

Øvre Sund bru på fylkesvei 282.

Broer[rediger | rediger kilde]

Drammenselva krysses av E18 på Drammensbrua (Norges lengste) ved munningen. Drammensbanen krysser elva like ved på de to Holmenbruene.

Andre veibroer:

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». NVE. Besøkt 23. juni 2015. 
  2. ^ Alexander Jansen. (2012). Tok monstergjedde i Drammenselva. dt.no. Besøkt 2013-05-23
  3. ^ Turid-Anne Drageset. (2001). Flomberegning for Drammenselva (012.Z). Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Besøkt 2013-05-23
  4. ^ Drammenregionen: Geologi. Utgitt av rådet for Drammensregionen, Drammen, 1972.
  5. ^ a b Borgen, Per: Hvor Drammenselven iler. Drammen: Forlag for by- og bydgehistorie, 1997.
  6. ^ a b Ek, Bent (1998). Fabrikken ved Hellefossen : Borregaard Hellefoss 1898-1998. Hokksund: Borregaard. 
  7. ^ Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk. Oslo: Samlaget. s. 207. ISBN 8252147542. 
  8. ^ Johansen, Øystein Klock (1994). Fra fangstmann til viking. Hokksund: Øvre Eiker kommune. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]