Europavei 18 (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europavei 18 (Norge)
Stamvei E18.svg
Strekning
Riksgrensen i MarkerKristiansand

Alternativt kart

Europavei 18 (Norge)
Stamveier Norge.svg

E18 gjennom Norge
Map E18 (Norway).svg
E18 gjennom fylkene
Data
Lengde412 km
- motorvei217 km
Statusriksvei
Tilstøtende riksveier
Stamvei E6.svg Stamvei E16.svg Stamvei E39.svg Stamvei E134.svg
Riksvei 9.svg Riksvei 19.svg Riksvei 22.svg Riksvei 36.svg Riksvei 40.svg Riksvei 41.svg
Riksvei 150.svg Riksvei 162.svg Riksvei 282.svg Riksvei 354.svg
Restriksjoner
Bomstasjoner9
Miljøfartsgrense
60 km/t
Framnes–Lysaker
(1. november–19. april,
hverdager kl. 06–22)

Europavei 18, forkortet E18, i Norge er en riksvei som går riksgrensen ved Ørje i Marker, gjennom Østfold via Oslo og videre gjennom Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder til Kristiansand. I Kristiansand går veien over til E39 som løper videre vestover.

Veien er del av Europavei 18, som i videste forstand begynner i Craigavon i Nord-Irland, går videre gjennom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland, og slutter i St. Petersburg i Russland. E18 er 1 890 km lang, hvorav 412 km i Norge.

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Skjematisk oversikt over veistandarden på strekningen:

Fra Til Lengde Standard
Riksgrensen (Ørje) Ørje sentrum 6,2 Norwegian-road-sign-503.0.svg Motortrafikkvei: 1+1 og 2+1 felt. Midtdeler
Ørje sentrum Melleby 15,0 Norwegian-road-sign-206.0.svg Landevei: Ikke midtdeler, plankryss i Ørje sentrum
Melleby Momarken 7,7 Norwegian-road-sign-503.0.svg Motortrafikkvei: 1+1 og 2+2 felt fra Hærlandtunnelen og vestover
Momarken Retvet 25,6 Norwegian-road-sign-502.0.svg Motorvei
Retvet Vinterbro 15,2 Norwegian-road-sign-206.0.svg Landevei
Vinterbrosletta Vinterbrosletta 1,0 Norwegian-road-sign-502.0.svg Motorvei
Vinterbrosletta Mastemyr 8,5 Norwegian-road-sign-503.0.svg Motortrafikkvei: 1+1 og 2+1 felt. Midtdeler
Mastemyr Kongshavn 9,2 Norwegian-road-sign-206.0.svg Landevei
Kongshavn Filipstad 3,5 Norwegian-road-sign-503.0.svg Motortrafikkvei med 6 felt: Operatunnelen
Filipstad Blommenholm 10,5 Norwegian-road-sign-534.v01.svg Hovedvei: fire og seks felt med midtdeler
Blommenholm Langangen bru 132,0 Norwegian-road-sign-502.0.svg Motorvei
Langangen bru Rugtvedt 17,9 Norwegian-road-sign-503.0.svg Motortrafikkvei: 1+1 og 2+1 felt. Midtdeler fra Lanner til Skjelsvik
Rugtvedt Dørdal 16,5 Norwegian-road-sign-206.0.svg Landevei. Erstattes av motorvei 2. desember 2019[1]
Dørdal Akland 41,4 Norwegian-road-sign-503.0.svg Motortrafikkvei: 1+1 og 2+1 felt. Midtdeler fra Tangen til Akland
Akland Rømyr (Tvedestrand) 14,0 Norwegian-road-sign-206.0.svg Landevei
Rømyr Harebakken 22,5 Norwegian-road-sign-502.0.svg Motorvei
Harebakken Øygårdsdalen (Grimstad) 20,2 Norwegian-road-sign-503.0.svg Motortrafikkvei: 1+1 og 2+1 felt. Midtdeler
Øygårdsdalen Timenes 35,7 Norwegian-road-sign-502.0.svg Motorvei
Timenes Kristiansand sentrum 9,2 Norwegian-road-sign-534.v01.svg Hovedvei: fire felt med midtdeler
Riksgrensen (Ørje) Kristiansand sentrum 411,8

For full oversikt over kryss, tunneler, kommuner og knutepunkter, se:

Historikk[rediger | rediger kilde]

Mellom 1931 og 1965 var det gamle riksveinummer. Da het strekningen Ørje–Oslo Riksvei 6, mens Oslo–Kristiansand–Stavanger var Riksvei 40. Mellom 1965 og 2000 gikk E18 i Norge fra Riksgrensen (Ørje)–Oslo–Kristiansand–Stavanger.

Den opprinnelige traséen har etter hvert blitt erstattet av motorvei og motortrafikkvei. Gjennom Østfold har den opprinnelige strekningen siden 2005 blitt 128. En del strekninger mangler, men på lengre sikt skal nesten hele E18 bli motorvei eller motortrafikkvei.

Fra omkring 2000 til og med 2017 ble deler av E18 i indre Østfold utvidet til motorvei. Opprinnelig kostnad var anslått til 2,5 milliarder kroner, endelig kostnad kom på 6,5 milliarder kroner.[2]

Motorveier og motortrafikkveier i Norge[rediger | rediger kilde]

Per 2019 er rundt 217 kilometer (53 prosent) av E18 i Norge skiltet motorvei, mens 104 kilometer (25 prosent) er skiltet motortrafikkvei. Under er en liste over strekningene:

Motorveier:[3]
Motortrafikkveier:
  • Riksgrensen–Ørje: 6 km
  • Melleby–Mormarken: 7,5 km
  • Vinterbro–Mastemyr: 8,5 km
  • Kongshavn–Filipstad (Operatunnelen): 3,5 km
  • Langangen–Rugtvedt: 17,5 km
  • DørdalAkland: 41,5 km
  • Harebakken–Øygardsdalen: 20 km

Flere andre strekninger fremstår som motorvei, men er ikke skiltet motorvei. Dette gjelder strekningene Mastemyr–Fiskevollen, Filipstad–Blommenholm og Timenes–Kristiansand. Et par strekninger fremstår også som motortrafikkvei, men er ikke skiltet som det – blant andre Ørje–Melleby og Akland–Tvedestrand.

Utbygging av E18[rediger | rediger kilde]

E18 ble gradvis utbygget fra landevei til motortrafikkvei og motorvei. Den første strekningen ble bygget fra Filipstad, langs Frognerkilen og vestover forbi Skøyen og Lysaker og til Blommenholm. Arbeidet startet i siste halvdel av 1950-årene, og strekningen til Blommenholm ble fullført i 1961. Denne parsellen ble imidlertid ikke bygget som motorvei, men som såkalt boulevard-gate med plankryss og smal midtrabatt.[4] Den første motorveistrekningen var veien utenom Asker sentrum, og ble åpnet sommeren 1962 som den første motorveien i Norge. Utover i 1960-årene fortsatte motorveibyggingen, og i 1977 var det fire felt mellom Oslo og Drammen. Det ble også bygget motorvei fra Stavanger sentrum og sydover mot Sandnes i 1970-årene. Denne strekningen er imidlertid nå en del av E39.

Utover i 1970-årene stoppet motorveiutbyggingen opp, og i stedet satset myndighetene på de noe billigere motortrafikkveiene med to felt og plankryss. De første strekningene med motortrafikkvei åpnet sør for Oslo, utenom Drammen og Larvik, og gjennom Kragerø kommune i 1970-årene. I 1980-årene fortsatte utbyggingen av flere motortrafikkvei-strekninger gjennom Vestfold og Aust-Agder.

Først i 1990-årene ble motorveiutbyggingen gjenopptatt, da strekningen Eik–Gutu syd for Drammen ble åpnet som motorvei i 1995. Utbyggingen fortsatte med strekningen Gutu–Kopstad i 2001 og 2002, og videre sydover utover i 2000-årene. Samtidig startet motorveiutbyggingen gjennom Østfold og mellom Grimstad og Kristiansand i Agder. Motorveien var fullført til Tønsberg i 2009, og gjennom hele Vestfold i 2018.[5] Regjeringen har som mål at strekningen Oslo–Kristiansand skal bygges med motorveistandard og fullføres i løpet av 2020-årene. Strekningen riksgrensen (Ørje)–Oslo får motorveistandard frem til Momarken og møtefri motortrafikkvei på resten av strekningen.[6]

Historikk over motorveier[rediger | rediger kilde]

Fylke Fra Til Km Åpnet Merknader
Østfold Momarken Sekkelsten 6,2 31.08.2007[7]
Østfold Sekkelsten Krosby 6,4 28.10.2005[8]
Østfold Krosby Knapstad 7,4 23.11.2010[9]
Østfold Knapstad Retvet 5,6 25.11.2016[10]
Akershus Vinterbro Vinterbro 1,0 15.09.1970[11] Ombygget til full motorveistandard i 1993
Akershus Blommenholm Kjørbo 1,9 18.11.1964[12]
Akershus Kjørbo Slependen 1,6 05.07.1968[13]
Akershus Slependen Holmen 2,5 12.07.1972[14]
Akershus Holmen Haga 1,9 14.11.1975[15]
Akershus Haga Fusdal 1,6 01.11.1977[16]
Akershus Fusdal Drengsrud 1,8 13.07.1962[17] Utenom Asker sentrum, Norges første motorvei
Buskerud Drengsrud Gjellebekk 7,5 09.10.1969[18]
Buskerud Gjellebekk Høvik (Lierstranda) 7,5 03.11.1972[19] To felt åpnet 18. desember 1967[20][21]
Buskerud Høvik Frydenhaug 3,2 16.11.2006[22] Drammensbrua, to felt åpnet 15. oktober 1975
Buskerud Frydenhaug Eik 4,4 28.01.2009[5] To felt åpnet i 1978
Buskerud Eik Gutu 4,6 17.10.1995[23]
Vestfold Gutu Helland 29,5 30.10.2001[23]
Vestfold Helland Kopstad 2,8 20.06.2002[24]
Vestfold Kopstad Gulli 12,6 14.12.2007[25]
Vestfold Gulli Langåker 24,7 04.07.2014[26] Utvidet fra motortrafikkvei, bygget i 1980- og 1990-årene
Vestfold Langåker Bommestad 7,1 22.06.2009[27]
Vestfold Bommestad Sky 7,6 07.05.2018[28] Larvikstunnelen åpnet i september 2017[28]
Vestfold Sky Langangen 9,5 06.06.2012[29]
Aust-Agder Rømyr Harebakken 22,5 02.07.2019[30] Omtalt som TvedestrandArendal
Aust-Agder Øygårdsdalen Timenes 35,5 03.09.2009[31] Strekningen Grimstad–Lillesand åpnet 26. august 2009

Under planlegging eller bygging[rediger | rediger kilde]

Fylke Fra Til Km Byggestart Ferdig Merknader
Akershus Retvet Vinterbro 16,0 2022 2025/2026[32]
Akershus Lysaker Ramstadsletta 4,3 2021[33] 2027[34] Del av prosjektet Vestkorridoren Lysaker–Asker[35]
Akershus Ramstadsletta Slependen 5,0 2024[36] 2028[34]
Akershus Slependen Drengsrud 7,5 Etter 2024 Etter 2030[34]
Telemark Langangen Rugtvedt 16,5 2019/2020[37] 2024[38] Finansiert, utbygging starter så fort kryss-uenighet er løst[39]
Telemark Rugtvedt Dørdal 16,5 2017 2019[40] Under bygging, åpner 2. desember
Telemark/Agder Dørdal Rømyr 55,0 2020[41] 2025 Kommunedelplan vedtas høsten 2019
Agder Harebakken Øygårdsdalen 20,0 2020[41] 2025 Kommunedelplan vedtas høsten 2019
Agder Varoddbrua Breimyr 11,0 2026[42] 2029 Fellesstrekning med E39. Omtales som Ytre ringvei

Historikk over motortrafikkveier[rediger | rediger kilde]

Fylke Fra Til Km Åpnet Merknader
Østfold Riksgrensen Ørje 6,0 09.12.2017[43]
Østfold Melleby Momarken 7,7 01.10.2014[44]
Akershus Vinterbro Mastemyr 8,0 30.09.1970[45] Prosjektet strakte seg til Fiskevollen. Strekningen Mastemyr–Fiskevollen er nedklassifisert til ordinær vei
Oslo Kongshavn Filipstad 3,5 20.09.2010[46] Operatunnelen. Deler av tunnelen, Festningstunnelen, åpnet 18. januar 1990
Telemark Langangen Kokkersvoll 2,6 25.10.1979[47] Langangsbruene. Parsellen var opprinnelig Solum–Kokkersvoll (6 km). Solum–Langangen ble motorvei i 2012
Telemark Kokkersvoll Fjelldalåsen 3,2 15.09.1987[48][49] Første etappe av Langangen–Rugtvedt
Telemark Fjelldalsåsen Skjelsvik 3,8 28.06.1990[50] Andre etappe av Langangen–Rugtvedt
Telemark Skjelsvik Kjørholt 3,7 20.10.1992[48][51] Tredje etappe av Langangen–Rugtvedt
Telemark Kjørholt Rugtvedt 4,5 19.08.1996[52] Fjerde etappe av Langangen–Rugtvedt, omfatter Grenlandsbrua
Telemark Dørdal Tangen 14,9 20.12.1971[53][54]
Telemark Tangen Aust-Agder grense 7,4 10.10.1974[55] Veien utvidet med midtdeler i 2016[56]
Agder Telemark grense Østerholt 4,0 01.07.1997[57][58] Veien er senere utvidet med midtdeler
Agder Østerholt Brokelandsheia 4,3 04.09.1989[59] Veien er senere utvidet med midtdeler
Agder Brokelandsheia Akland 10,7 01.11.2004[60]
Agder Harebakken Sørsvann 5,2 10.11.1977[61] Parsellen strakk seg fra Stølen til Sørsvann. Stølen–Harebakken ble erstattet av motorvei i 2019[30]
Agder Sørsvann Rannekleiv 3,8 18.09.1985[62]
Agder Rannekleiv Temse 7,8 17.10.2000[63]
Agder Temse Bie 2,9 04.07.1991[64]
Agder Bie Øygårdsdalen 2,5 06.10.1981[65] Plankryss ombygget til toplanskryss i 1993[66], utvidet med midtdeler i 2012[67]

Tidligere motortrafikkvei-strekninger[rediger | rediger kilde]

Fylke Fra Til Km Åpnet Merknader
Buskerud Gjellebekk Høvik (Lierstranda) 7,5 18.12.1967[21] Utvidet til firefelts motorvei i november 1972[19]
Buskerud Høvik Frydenhaug 3,2 16.10.1975[68] Drammensbrua, utvidet til firefelts motorvei i november 2006
Buskerud Frydenhaug Kobbervikdalen 3,5 09.12.1978[69] Utvidet til firefelts motorvei i januar 2009[5]
Vestfold Gulli Holmane 7,3 29.06.1990[50] Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014
Vestfold Holmane Tassebekk 7,7 15.11.1991[70] Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014
Vestfold Tassebekk Klinestad 5,3 14.10.1986[71] Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014
Vestfold Klinestad Langåker 5,9 24.10.1979[72] Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014
Vestfold Bommestad Farriseidet 5,2 16.12.1974[73] Erstattet av ny firefelts motorvei i 2017
Vestfold Farriseidet Sky 2,4 15.12.1975[74] Erstattet av ny firefelts motorvei i 2018
Telemark Solum Kokkersvoll 6,5 25.10.1979[47] Strekningen Solum–Langangsbruene erstattet av ny motorvei i 2012
Agder Stølen Harebakken 2,7 10.11.1977[61] Del av Stølen–Sørsvann. Erstattet av ny firefelts motorvei i 2019

Alternative veier[rediger | rediger kilde]

Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «E18 Rugtvedt–Dørdal | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 3. august 2019. 
  2. ^ Nordli, Sebastian (9. desember 2017). «Åpner siste del av «tabbeveien» i Østfold». NRK. 
  3. ^ «Vegkart». www.vegvesen.no. Besøkt 15. juli 2019. 
  4. ^ Jacobsen, Jacob (1998). Ridesti, kongevei, motorvei. Asker og Bærum historielag. s. 53. ISBN 8290095058. 
  5. ^ a b c Haakonsen, Anders (29. januar 2009). «Fire felt på E 18 mellom Oslo og Tønsberg». Tu.no (norsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  6. ^ Samferdselsdepartementet (5. april 2017). «E18 skal ferdigstilles mot øst og vest». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  7. ^ Torjusen, Anette (29. august 2007). «Jens åpner ny E18». NRK. Besøkt 14. juli 2019. 
  8. ^ «En ny dag for Askim». Veier24.no (norsk). 17. oktober 2005. Besøkt 14. juli 2019. 
  9. ^ «Krosby-Knapstad». Statens vegvesen. Besøkt 14. juli 2019. 
  10. ^ Knapstad - Retvet (6,2 km) (Vegvesenet, 7. desember 2016) Arkivert 30. desember 2016 hos Wayback Machine.
  11. ^ «13,6 km ny Mossevei åpnes 15. september». Arbeiderbladet. 21. juli 1970. s. 7. 
  12. ^ Lode, Sigmund (17. november 1964). «Jubeldag i dag – men langt frem». VG. s. 24. 
  13. ^ «Motorvei Kjørbo–Slependen åpnet i full bredde». Aftenposten. 6. juli 1968. s. 13. 
  14. ^ «Ny bit av motorvei til Drammen». Aftenposten Aften. 13. juli 1972. s. 2. 
  15. ^ «1900 meter ny motorvei». Aftenposten. 15. november 1975. s. 1. 
  16. ^ «Raskere til Drammen». Aftenposten. 1. november 1977. s. 1. 
  17. ^ «Ny vei – og et lettelsens sukk». VG. 13. juli 1962. s. 1. 
  18. ^ Johanssen, Kjell (9. oktober 1969). «Fabelaktig motorvei gir flyt Oslo–Drammen». Arbeiderbladet (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  19. ^ a b «Åpning med tre kraftige sjokk: På fire kjørefelter Oslo–Drammen». Arbeiderbladet (norsk). 4. november 1972. s. 5. Besøkt 3. juli 2019. 
  20. ^ «Biler gjennom opplyst fjell i Lier». Aftenposten. 19. desember 1967. s. 1 og 16. 
  21. ^ a b «Endelig slutt på krabbingen». Arbeiderbladet (norsk). 19. desember 1967. s. 1 og 6. Besøkt 3. juli 2019. 
  22. ^ NTB. «Drammensbrua ikke lenger trafikkflaskehals». www.hegnar.no (norsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  23. ^ a b «Kjell Magne Bondevik åpner nye E18». Bygg.no - Byggeindustrien. 30. oktober 2001. Besøkt 14. juli 2019. 
  24. ^ «100 km/t på E18 i Vestfold». Bygg.no - Byggeindustrien. 25. april 2002. Besøkt 14. juli 2019. 
  25. ^ Aune, Marit (14. desember 2007). «E18 åpnet». NRK. Besøkt 14. juli 2019. 
  26. ^ «E18 Gulli–Langåker». Statens vegvesen. Besøkt 14. juli 2019. 
  27. ^ «E18 Langåker – Bommestad er åpnet». www.op.no (norsk). 22. juni 2009. Besøkt 14. juli 2019. 
  28. ^ a b Byggeindustrien (4. mai 2018). «Full åpning av E18 Bommestad-Sky». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 14. juli 2019. 
  29. ^ Seehusen, Joachim (1. juni 2012). «Slik blir nye E18». Tu.no (norsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  30. ^ a b Korsvoll, Rune (2. juli 2019). «Denne nye motorveien åpner i dag». DinSide.no (norsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  31. ^ «E18 Grimstad-Kristiansand åpnet av Kong Harald 26. august». Statens vegvesen. Besøkt 14. juli 2019. 
  32. ^ «(+) Prosjektlederen vil ha E18 mellom Nygårdskrysset og Vinterbro ferdig om seks år». www.oblad.no (norsk). 19. februar 2019. Besøkt 14. juli 2019. 
  33. ^ «Naboinformasjon om E18 Lysaker–Ramstadsletta». Statens vegvesen. Besøkt 14. juli 2019. 
  34. ^ a b c Frank Ertesvåg (28. mai 2019). «Holder fast på tre nye bommer på ny E18 fra 2027». www.vg.no. Besøkt 14. juli 2019. 
  35. ^ «E18 Lysaker–Asker». Statens vegvesen. Besøkt 14. juli 2019. 
  36. ^ «Ramstadsletta–Slependen». Statens vegvesen. Besøkt 14. juli 2019. 
  37. ^ «Ny E18 gjennom Porsgrunn er finansiert og byggeklar | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 14. juli 2019. 
  38. ^ Johansen, Ragnhild (22. mars 2018). «E18-utbyggingen spiser 19 boliger: – Krevende for dem som blir berørt». Varden (norsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  39. ^ «Krangler om kryss: Frykter at nye E18 blir utsatt». www.vg.no. Besøkt 14. juli 2019. 
  40. ^ NRK (26. februar 2019). «E18 i Bamble åpner 2. desember». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  41. ^ a b «Nye E 18-strekninger i Agder skal bli firefelts: Satser på byggestart i 2020». Fædrelandsvennen. Besøkt 14. juli 2019. 
  42. ^ «Nye Veier Magasin | 15». Besøkt 14. juli 2019. [død lenke]
  43. ^ «E18 RIKSGRENSEN-ØRJE ÅPNES 9. DESEMBER». TVØstfold. 22. november 2011. Besøkt 2. juli 2019. 
  44. ^ E 18 Melleby-Momarken (7 km) Arkivert 4. mai 2009 hos Wayback Machine.
  45. ^ «Det skjer kl. 12.00 i dag: Slutt på køene ved Gjersjøen». VG. 30. september 1970. s. 8. 
  46. ^ «Én lang tunnel i Oslo; Operatunnelen». Statens vegvesen. Besøkt 14. juli 2019. 
  47. ^ a b «Bare noen linjer om …». Arbeiderbladet (norsk). 19. oktober 1979. s. 2. Besøkt 14. juli 2019. 
  48. ^ a b «Varden 1995.01.25». Varden 1995 (norsk). 25. januar 1995. Besøkt 14. juli 2019. 
  49. ^ Bruun, Sverre (3. juni 1986). «Bompenger i Porsgrunn». Nationen (norsk). s. 9. Besøkt 16. juli 2019. «Den første delen skal stå ferdig allerede 15. september neste år. Det gjelder den tre kilometer lange strekningen fra bomstasjonen til Fjelldalåsen i Lillegårdskleivene» 
  50. ^ a b Brynhildsen, Rune (30. juni 1990). «Flaskehals på E18 fjernet». Aftenposten. s. 8. 
  51. ^ «Nyvegen snart ferdig». Telemark Arbeiderblad (norsk). 26. august 1992. s. 12. Besøkt 16. juli 2019. «Tirsdag 20. oktober blir den åpnet for trafikk.» 
  52. ^ Andersen, Trond (20. august 1996). «– En vakker bru». Arbeiderbladet (norsk). s. 18. Besøkt 14. juli 2019. 
  53. ^ «Ny del av E-18 blir motorvei». Fædrelandsvennen 1971 (norsk). 21. desember 1971. Besøkt 2. juli 2019. 
  54. ^ «"Sørlandske" blir fem km kortere: En viktig parsell ved Kragerø åpnings-klar». Arbeiderbladet (norsk). 15. desember 1971. s. 30. Besøkt 2. juli 2019. 
  55. ^ «Nationen 1974.10.10». Nationen 1974 (norsk). 10. oktober 1974. Besøkt 2. juli 2019. 
  56. ^ «Mye midtdeler for pengene». Veier24.no (norsk). 3. november 2016. Besøkt 2. juli 2019. 
  57. ^ «Fædrelandsvennen 1997.04.25». Fædrelandsvennen 1997 (norsk). 25. april 1997. Besøkt 2. juli 2019. 
  58. ^ Pedersen, Eivind (3. juli 1997). «Fisk ørret fra E18 !». Dagbladet. 
  59. ^ «Vegdirektøren klipper snoren». Aust-Agder Blad. 28. juli 1989. «Den 4. september er D-dag for åpningen av nye Sundebru i Gjerstad» 
  60. ^ NRK (1. november 2004). «Ny E18-strekning åpnet». NRK. Besøkt 14. juli 2019. 
  61. ^ a b «E18 utenom Arendal». Aftenposten. 10. november 1977. s. 2. 
  62. ^ «E18 ved Rannekleiv åpnes 18. september». Grimstad Adressetidende (norsk). 17. september 1985. s. 12. Besøkt 2. juli 2019. 
  63. ^ NRK (17. oktober 2000). «Rannekleiv-Temse åpnet i formiddag». NRK. Besøkt 2. juli 2019. 
  64. ^ «Åpningen av ny E18 Temse–Bie». Grimstad Adressetidende (norsk). 6. juli 1991. s. 7. Besøkt 2. juli 2019. 
  65. ^ «Veiåpning med hest og trille». Grimstad Adressetidende (norsk). 6. oktober 1981. s. 1. Besøkt 2. juli 2019. 
  66. ^ «Nå åpner de nye kryssene på E18». Grimstad Adressetidende 1993 (norsk). 9. september 1993. s. 7. Besøkt 2. juli 2019. 
  67. ^ «Sammenhengende midtdeler Arendal - Kristiansand». Veier24.no (norsk). 21. november 2012. Besøkt 2. juli 2019. 
  68. ^ Sundene, Thor Fr. (16.10.1975). «Drammensbroen åpen bare ett kvarter i går: Bom i Lier». VG. s. 12. 
  69. ^ «Bedre trafikkflyt på E6 og E18». Aftenposten. 8. desember 1978. s. 4. 
  70. ^ «Tønsbergs Blad 1991.11.16». Tønsbergs Blad 1991 (norsk). 16. november 1991. Besøkt 14. juli 2019. 
  71. ^ Skutle, Sølvi (15. oktober 1986). «Flaggene til topps da ny E 18-parsell åpnet». Aftenposten. s. 15. 
  72. ^ «E-18». Arbeiderbladet (norsk). 24. oktober 1979. s. 2. Besøkt 14. juli 2019. 
  73. ^ «E18 vekk fra Larvik sentrum i formiddag». Aftenposten. 16. desember 1974. s. 20. 
  74. ^ «Veikontoret i Vestfold». Aftenposten. 11. desember 1975. s. 5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]