Europavei 18 (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europavei 18 (Norge)
Riksvei E 18.svg
Strekning
Kristiansand – riksgrensen i Marker

Alternativt kart

Europavei 18 (Norge)
Stamveier Norge.svg

E18 gjennom Norge
Map E18 (Norway).svg
E18 gjennom fylkene
Data
Lengdeca. 415 km
- motorveica. 190 km
Statusriksvei
Tilstøtende riksveier
Riksvei E 6.svg Riksvei E 16.svg Riksvei E 39.svg Riksvei E 134.svg
Riksvei 9.svg Riksvei 19.svg Riksvei 22.svg Riksvei 36.svg Riksvei 40.svg Riksvei 41.svg
Riksvei 150.svg Riksvei 162.svg Riksvei 282.svg Riksvei 354.svg
Restriksjoner
Bomstasjoner9
Miljøfartsgrense
60 km/t
Lysaker – Framnes
(1. november – 19. april,
hverdager kl. 06-22)

Europavei 18 (Norge) (E 18) er en norsk riksvei som går fra Kristiansand gjennom Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus via Oslo til Marker i Østfold, før den krysser grensen til Sverige.

Veien er del av europavei 18, som i videste forstand begynner i Craigavon i Nord-Irland, går videre gjennom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland, og slutter i St. Petersburg i Russland. E-18 er 1 890 km lang, hvorav ca. 415 km i Norge.

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Mellom 1931 og 1965 var det gamle riksveinummer. Da var det Riksvei 40 Stavanger–Kristiansand–Oslo og Riksvei 6 Oslo–Ørje. Mellom 1965 og 2000 gikk E18 i Norge Stavanger–Kristiansand–Oslo–svenskegrensen.

Den opprinnelige traséen har etterhvert blitt erstattet av motorvei/motortrafikkvei. Gjennom Østfold har den opprinnelige strekningen siden 2005 blitt 128. En del strekninger mangler, men på lengre sikt skal nesten hele E18 bli motorvei eller motortrafikkvei.

Fra omkring 2000 til og med 2017 ble E18 i indre Østfold utvidet til motorvei. Opprinnelig kostnad var anslått til 2,5 milliarder kroner, endelig kostnad kom på 6,5 milliarder kroner.[1]

Motorveier og motortrafikkveier i Norge[rediger | rediger kilde]

Motorveier:[2]
  • Timeneskrysset–Øygardsdalen (Kristiansand–Grimstad), 36 km (åpnet 2009)
  • Langangen–Sky, 11 km (åpnet 2012)
  • Bommestad–Høvik (Larvik–Sandvika), 114 km (Bommestad-Langåker (2009), Langåker-Gulli (2014)[3], Gulli-Kopstad (2007), Kopstad-Helland (2002), Helland-Sande (2001), Sande-Eik (1995), Eik-Frydenhaug (2009), motorveibru over Drammen (2006), motorvei mellom Drammen og Blommenholm ble åpnet i etapper mellom 1962 og midten av 1970-tallet)
  • Fiskevollen (Oslo)–Mastemyr, 3 km (bygd på 1970-tallet, ene nordgående felt er kollektivfelt, og denne veien tilfredsstiller dermed ikke lenger motorvei-krav, selv om den fremdeles er skiltet som så)
  • Fellesstrekning med E6 på Vinterbro
  • Retvet–Knapstad, 6,2 km (25. november 2016)[4]
  • Knapstad–Momarken (Mysen), 20 km (Åpnet i etapper fra 2005-2010)
Motortrafikkveier:
  • Grimstad–Arendal, 22 km
  • Akland–Dørdal, 42 km
  • Stathelle–Nøklegård (Porsgrunn), 18 km
  • Vassvik–Bommestad (Larvik), 7 km
  • Gjennom Operatunnelen, 2 km (?)
  • Mastemyr (Oslo)–Vinterbru, 9 km
  • Momarken–Melleby, 7,7 km (åpnet 1. oktober 2014)[5]

Alternative veier[rediger | rediger kilde]

Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]