Austad gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°44′17,171″N 10°11′50,233″Ø

Austad gård
Austad gård fra inngangssiden
Austad gård fra gårdsplassen

Austad gård er en herregård i Drammen og er i dag en del av Drammens Museum. Austad gård og hage er et fredet kulturminne.

Hovedbygningen har en fasade med store søyler og ligger lett synlig når en kommer kjørende over Drammensbroen fra Lier og Oslo.

Gården er omtalt allerede på 1300-tallet, og den har vært en betydelig gård fra gammelt av. Navnet kommer av mannsnavnet "Audi" – altså "Audis gård". På 1640-tallet ble den mektige Hannibal Sehested eier av Austad. Senere var gården eid av Kronen, men i 1675 ble Austad gitt til Peder Schumacher Griffenfeldt sammen med 20 andre Drammensgårder. Da han mistet makten og ble fengslet året etter, gikk gårdene tilbake til Kronen. Kongssønnen, stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve eide gården sist på 1600-tallet. Deretter hadde gården skiftende eiere.

Austad gård ble utlagt i 1697 som skattefri hovedgård for amtmannen i Buskerud, Poul Glud. Han oppførte her et herskapelig anlegg som brant i 1807.

Den nåværende hovedbygningen ble bygd i årene 1808-1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Byggherre og eier var da grosserer og jernverkseier Peder Juel von Cappelen i Drammen. Han ervervet eiendommen gjennom familien til ektefellen, Christine Marie født Klein, og de brukte den som sommerbolig. Lystgården ble kjøpt i 1842 av kjøpmann og skipsreder Hans Andersen Kiær, og gården ble i hans familie til 1928.

Fra 1931 var gården eid av Skoger kommune og ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer. I 1963 ble gården gitt til Drammens Museum i forbindelse med kommunesammenslåingen med Drammen. Drammens Museum har foretatt en oppussing og montering av innbo fra museets samlinger for å vise Austad som herskapshus i 1800-årene.

Visstnok skal svenske krigsfanger ha deltatt i byggingen, og en svensk artillerikaptein var muligens arkitekten bak bygget. Huset er bygd i en typisk senempire stil – såkalt «palladiansk klassisisme», som også er kjent fra andre steder. Foran fasaden er det fire, store joniske søyler som bærer en tempelaktig gavl. Inngangspartiet er på Austads bakside og er påbygd senere. Arkitekt Lorentz Harboe Ree tegnet dette i 1918 i en nordisk nybarokk stil.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014, side 54-57 og 304-321, med mange bilder

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Austad gård på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no