Drammensfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Drammensfjorden
Drammensfjorden anno 1800
Malt av John William Edy
Svelvik-ryggen på tvers av fjorden sett fra Holmsbu
Drammensfjorden en vinterdag.

Drammensfjorden er en fjord i landskapene Buskerud og VestfoldØstlandet i Norge, som munner ut Ytre Oslofjord. Fjorden ligger fra 2020 i Viken fylke fylkeØstlandet i Norge. Den er ca. 30 km lang.

Fjorden starter ved Drammen og utløpet av Drammenselva i nord. Den strekker seg videre fra Drammen og Lier forbi Asker og landskapet Hurumlandet på østsiden. Hurumlandet skiller Drammensfjorden fra Oslofjorden.

Drammensfjorden munner ut i Breiangen i Ytre Oslofjord.grenser fjorden til Vestfold og Telemark.

Omtrent 17 km fra Drammen, ved Svelvikstrømmen snevres fjorden inn til et ca. 200 meter smalt sund. Innsnevringen skyldes en endemorene som stikker ut fra Hurumlandet. Morenen kalles Svelvikryggen og deler fjorden i en dyp indre del og grunn ytre del. På sørsiden av Svelvikryggen ligger stedet Verket.

Svelvikryggen og Svevikstrømmen kombinert med ferskvannet fra Drammensvassdraget, gjør at fjorden nord for Svelvik består av brakkvann. Drammensvassdraget er norges tredje største vassdrag og vannføringen ved utløpet er på ca. 300 m³/s.

På overflaten er vannet nokså ferskt, noe som gjør badeplassene frie for maneter, men lengre nede finnes saltvann, slik at man også har saltvannsfisk som torsk, sei, flyndre og makrell i fjorden. Overraskende nok er det også funnet et stort nesten uskadd korallrev på 10–20 meters dyp i fjorden.

Drammensfjorden har hatt utfordringer med forurensning. Kloakkrensning kombinert med omlegging av industrien og næringslivet i Drammen har gjort fjorden renere. Laks og sjøørret er derfor igjen å finne i fjorden, Drammenselva, Lierelva og Åroselva. Drammensvassdraget er blant Norges viktigste områder for laks, men har hatt problemer med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Drammensfjorden er åpen for skipstrafikk året rundt og i vintertiden settes isbrytere inn etter behov. Det smale sundet ved Svelvik trafikkeres av en bilferge.

Navn[rediger | rediger kilde]

Drammensfjorden er kjent fra norrøn tid under navnet Dramn eller Drofn, ord som man tror betyr «uklart vann» eller «bølger». Blant annet forteller Snorre Sturlason at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn.[trenger referanse] I vikingtiden stod vannet omkring 4 meter høyere, og fjorden kan ha gått helt til Hokksund og nedre del av Drammenselva var en smal arm av Drammensfjorden.[1] Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt Drammen, Drofn, Drafn eller Dramn. Rundt 1600 hadde selve elven fått navnet Storelven eller Ekerelven mens Drammen var navnet på fjorden ut til Svelvik. Fra 1600 ble Drammen felles navn for de tre tettstedene ved elvens utløp og navnene Drammenselven og Drammensfjorden ble vanlig.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

På slutten av istiden var havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ble Drammensdalen fylt av havvann. Ved Eiker er den marine grensen på 190-195 meter I bronsealderen var havet fortsatt 9 til 14 meter høyere enn i dag slik den tids Drammensfjord strakte seg opp gjennom Drammenselvas dalføre opp til og forbi Hellefossen. Ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen kom trolig til syne som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere slik at nær Drammenselva er gårdene yngre. Nedre del av Drammenselva og dalføret var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.[1] Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne iløpet av vikingtid og over relativt kort tid. En teori antar at en morene ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp slik at store deler av nedre Eiker var en innsjø, vannstanden kan ha vært nesten så høy som Haug kirkes murer, kanskje 15-16 meter over havet. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen og innsjøen forsvant på relativt kort tid. Teorien om innsjøen innebærer at Drammensfjorden den gang gikk omtrent til Ryggkollen.[2][3]

I vikingtid og middelalder ble Drofn eller Dramn brukt både om Drammenselven (fra Vikersund) og fjorden innenfor Svelvik. Mellom Svelvik og elvemunningen ble fjorden oppfattet som en innsjø. Hellig Olav styrte inn Oslofjorden til "det vann som heter Drofn" for å unngå Knut den mektige. Svelvikstrømmen ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning. Gradvis gikk navnet Dramn eller Drammen over til å bety innsjøen (det vil si fjorden innenfor Svelvik), mens elven ble kalt Eikerelven eller Storelven. Rundt 1600 skrev Jens Nilssøn at grensen mellom de to gikk straks ovenfor Kobberviken.[4]

I istiden hadde brefronten trolig et opphold ved Svelvik slik at breelven bygget opp en grusavsetning idag kjent som Svelvik-ryggen. Ryggen har høyeste punkt 60 moh. som ligger langt under marin grense på stedet (omkring 200 moh.), det vil si at avsetningen skjedde langt under den tids havnivå.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Johansen, Øystein Klock (1994). Fra fangstmann til viking. Hokksund: Øvre Eiker kommune. 
  2. ^ a b Borgen, Per: Hvor Drammenselven iler. Drammen: Forlag for by- og bydgehistorie, 1997.
  3. ^ Ek, Bent (1998). Fabrikken ved Hellefossen : Borregaard Hellefoss 1898-1998. Hokksund: Borregaard. 
  4. ^ Pedersen, Tord: Drammen. Bind 1. Drammen, 1961.
  5. ^ Jørgensen, Per: Kvartærgeologi. Landbruksforlaget, 1995.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]