Minhaj-ul-Quran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Minhaj-ul-Qurans moske i Enebakkveien i Oslo.
Minhaj ul Qurans internasjonale hovedkvarter.

Minhaj-ul-Quran (Koranens vei) er en internasjonal islamsk organisasjon grunnlagt 17. oktober 1980 i Lahore, Pakistan av Muhammad Tahir ul-Qadri, som fremdeles leder organisasjonen. Organisasjonen har avdelinger i 100 land.[1]

Organisasjonen arbeider for religiøs moderasjon, inter-religiøs dialog, og en moderat tolkning av islam med elementer fra sufismen.[1] Lederen Qadri forsvarer dødsstraff som del av islamsk lov, men har understreket at nasjonale avdelinger i Minhaj-bevegelsen skal fungere under lokal lov.[2]

Minhaj-ul-Quran i Norge[rediger | rediger kilde]

Organisasjonens første avdeling i Europa ble etablert i København, og den gjorde stor suksess i Danmark på 1980-tallet.[3] Etterhvert ble Qadris kassetter og videoer spredd over store deler av det norsk-pakistanske miljøet, og i 1990 åpnet den første avdelingen i Oslo. 20–30 personer startet med å leie to små rom i Tøyengata og organisasjonen fikk raskt flere medlemmer, hovedsakelig fra andre barelwi-moskeer.[3] Etterhvert flyttet de til et større lokale i Enebakkveien. I 2006 hadde Oslo-avdelingen nær 4 000 medlemmer, og var den tredje største barelwi-moskeen i Oslo etter Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat og World Islamic Mission.[4]

Moskeen i Oslo har blant annet stått for den første oversettelsen av den over 600 sider lange domsavsigelsen «fatwa mot ekstremisme og ekstreme grupper» til norsk.[5] De driver flere underforum:

Siden har Minhaj-ul-Quran fått avdelinger i Drammen, Stavanger og Skedsmo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Minhaj-ul-Quran International
  2. ^ «Minhaj og de radikale». DR Nyheder. 2001. Besøkt 22. oktober 2017. 
  3. ^ a b Kari Vogt (2008). Islam på norsk : Moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Cappelen Damm. s. 76-77. 
  4. ^ Moskeer i Oslo. Dagsavisen 11. mars 2006, s. 10
  5. ^ Nilas Johnsen (22. juni 2010). «- Selvmordsbombere blir ikke møtt av 70 jomfruer». VG: 34. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]