Industri- og Næringspartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
INP - Industri- og Næringspartiet
LandNorge
Leder(e)Owe Ingemann Waltherzøe
Grunnlagt2020
HovedkvarterPorsgrunn
Ungdomsorg.Industri- og næringspartiet Ungdom (INPU)[1]
Antall medlemmer11 600 (2023)[2]
IdeologiEuroskeptisisme,[3] populisme,[4] økonomisk nasjonalisme
Politisk posisjonSentrumsorientert (erklært)
Farger     Asur,      Oransje
Slagord«Stabilitet og forutsigbarhet», «Vi vil bygge Norge», «Utvikling, ikke avvikling»
Nettstedhttps://inpartiet.no/
Representanter:
Ordførere
0 / 357
(2023)
Kommunestyrene
238 / 9 122
(2023)
Fylkestingene
29 / 664
(2023)
Stortinget
0 / 169
(2021)
a^ Partiprogram [1] (2020)

Industri- og Næringspartiet (INP) er et politisk parti i Norge som ble stiftet på Vemork på Rjukan den 29. februar 2020.[5] Det beskriver seg selv som sentrumsorientert.[6] Partiets ungdomsorganisasjon er Industri- og Næringspartiet Ungdom (INPU).[7]

I oktober 2022 hadde partiet 7 000 medlemmer, og i august 2023 hadde medlemstallet passert 11 600.[8] Partileder er Owe Ingemann Waltherzøe.[6]

Partiet samlet de nødvendige 5 000 underskriftene fra stemmeberettigede nordmenn og ble registrert som nasjonalt politisk parti av Brønnøysundregistrene 6. mai 2020.

Program og ideologi[rediger | rediger kilde]

Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. INP har ingen uttalt ideologi, men har kalt seg et sentrumsorientert moderat parti med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet.[9][10][11] Partiet legger «sunn fornuft», demokrati, rettferdighet og utvikling av norsk næring til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen.[12] Partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av INPs Facebook-gruppe.[13] Partiet het, i utviklingsfasen, kun "Industripartiet (IP)", men endret tidlig navn til dagens "Industri- og næringspartiet (INP)".[14]

Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmennheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.[9]

Fusjon med Helsepartiet[rediger | rediger kilde]

31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med Industri- og Næringspartiet.[15][16] Helsepartiet opphørte dermed som selvstendig parti.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

INP stilte lister i alle fylker første gang ved stortingsvalget 2021.[17] [18]

I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 stilte partiet lister i 138 kommuner.[19] Partiet fikk en nasjonal oppslutning på 3,0 %, og totalt 239 kommunestyrerepresentanter fordelt på 115 kommuner. Partiet fikk sin høyeste oppslutning i Vega kommune med 28,5 % og ble der nest største parti, bak Arbeiderpartiet. Partiet ble største parti i Vanylven kommune, med 19,1 % av stemmene.[20]

I fylkestingsvalget fikk INP 4,3 % av stemmene.[21] Partiet hadde størst oppslutning i Telemark og Vestland, med henholdsvis 6,7 % og 6,1 % av stemmene.[22]

Stortingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2021 10 031 0,3% 0
Fylkestingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2023 91 160 4,3% 29
Kommunestyrevalg
Årstall Stemmer Andel Mandater Ordførere
2023 79 882 3,0% 238 0

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

INP ble målt til 3,5 % oppslutning på landsbasis i VGs partibarometer 14. mars 2023, og ville fått to representanter på Stortinget.[23]

INP ble i august 2023 målt over sperregrensen tre ganger. Partiet fikk 4,6 % oppslutning på InFacts augustmåling, [24] like før Norstat publiserte sitt partibarometer, der INP fikk 4,8 %.[25] Sentios måling er partiets hittil høyeste, på 5,1 %[26].

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Owe Ingemann Waltherzøe er per januar 2023 partiets leder, Joar Nesse er 1. nestleder og Finn Arne Follestad er 2. nestleder.[6]

Partiledere
Periode Navn
2020– Owe Ingemann Waltherzøe

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  2. ^ https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/y6rnVa/industripartiet-har-flere-medlemmer-enn-mdg.
  3. ^ https://inpartiet.no/Politikk/partiprogram/internasjonalt/eu-e-s-demokrati-og-arbeidsmarked; besøksdato: 2. september 2023.
  4. ^ https://inpartiet.no/Politikk/faq; besøksdato: september 2023.
  5. ^ NRK (1. mars 2020). «Nytt politisk parti». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  6. ^ a b c «Om INP». INP. Besøkt 17. januar 2023. 
  7. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  8. ^ NTB (24. august 2023). «Industripartiet har flere medlemmer enn MDG». adressa.no (norsk). Besøkt 25. august 2023. 
  9. ^ a b «INDUSTRI- og NÆRINGSPARTIET» (norsk). Industri- og næringspartiet. Besøkt 8. mai 2020. 
  10. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  11. ^ «Industri- og Næringspartiet ser seg selv midt mellom Ap og Høyre». www.rablad.no (norsk). 29. februar 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  12. ^ Industri- og næringspartiet. «INP, kjernesaker». Industri- og næringspartiet. Besøkt 13. mars 2023. 
  13. ^ ungdom (INPU), Richardo Slagstad Kierulf (15), Industri-og næringspartiets (19. desember 2022). «Vi er ikke «udemokratiske klimafornektere»». Nettavisen (norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  14. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 25. august 2023. 
  15. ^ «Helsepartiet slår seg sammen med Industri- og næringspartiet». TV 2. 1. februar 2023. Besøkt 24. februar 2023. 
  16. ^ NRK (1. februar 2023). «Helsepartiet og Industri- og næringspartiet slås sammen». NRK. Besøkt 22. februar 2023. 
  17. ^ Journalist, Hilde Nyman (21. april 2020). «Industri og næringspartiet ett skritt nærmere å delta i valget 2021». enerwe.no (norsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  18. ^ «Tall for hele Norge Stortingsvalg 2021». Valgresultat.no (norsk). Besøkt 22. september 2021. 
  19. ^ «Industri- og Næringspartiet stiller til valg i 138 kommuner og fylker». Dagsavisen (norsk). 11. april 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  20. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  21. ^ «Valg 2023: Her er valgresultatene fra kommunevalget». www.aftenposten.no. 8. september 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  22. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  23. ^ VG, Foto: Espen Rasmussen / (14. mars 2023). «VGs partibarometer: Industripartiet fosser frem». www.vg.no. Besøkt 17. mars 2023. 
  24. ^ «Sjokkmåling: – Er'u gæ'rn? Nå får jeg tårer i øynene her, fytti grisen». Nettavisen (norsk). 8. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  25. ^ «- Helt sykt, jo!». dagbladet.no (norsk). 15. august 2023. Besøkt 15. august 2023. 
  26. ^ «INP fosser fram på ny meningsmåling». Nettavisen (norsk). 22. august 2023. Besøkt 22. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Industri-_og_Næringspartiet&oldid=23962491»