Rødt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rødt
Rødt
Erklært ideologi Sosialisme for det 21. århundre[a]Marxisme[a]
Økososialisme[a]
Feminisme[a]
Antirasisme[a]
Revolusjonær sosialisme[a]
Demokratisk sosialisme[a]
Grunnlagt 11. mars 2007
Forgjenger RV, AKP, IS[1]
Leder Bjørnar Moxnes (2012)
Generalsekretær Mari Eifring
Ungdomsorg. Rød Ungdom
Hovedkontor Oslo
Farger Rød
Nettsted Nettsted
Medlemstall 2 400 (2015)[2]
Representanter:
Ordførere
0 / 429
(2011)
Kommune
57 / 10 781
(2011)
Fylke
4 / 728
(2011)
Storting
0 / 169
(2013)

a^ Som definert av partiet selv, se Rødts prinsipprogram vedtatt 2010

Rødt (R) er et norsk politisk parti som har kamp mot Forskjells-Norge som sin hovedsak.[3] Rødt ble stiftet 11. mars 2007. Partiet er ikke representert på Stortinget, men har representanter i tre fylkesting og i 33 kommunestyrer. Partiet har ingen ordførere, men varaordførervervet i Risør kommune. Etter valget i 2015 kan de derimot få ordførerposten i Tromsø.[4]

Ifølge stiftelseserklæringen arbeider Rødt for «et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum».[5] Partiet ledes fra mai 2012 av Bjørnar Moxnes, med Marielle Leraand og Marie Sneve Martinussen som nestledere.[6] Siden 2012 har partiet vært i en fornyelsesprosess, med yngre partiledelse og revidering av partiprogram.[7] Ved valget i 2015 har Rødt høyest andel kvinnelige toppkandidater[8] og nest høyest andel unge kandidater.[9]

Ifølge prinsipprogrammet ønsker partiet å erstatte kapitalismen med sosialisme gjennom en fredelig «demokrati-revolusjon».[10] Partiet understreker samtidig at de ikke støtter en væpnet revolusjon, og at en slik overgang må skje fredelig innenfor demokratiske rammer med støtte fra et flertall i befolkningen.[11]

Partiet utgir gratisavisa Rødt nytt og tidsskriftet Rødt!. I 2015 hadde partiet ca 2400 medlemmer[12], en økning fra 1995 medlemmer i 2012.

Utover arbeidet i folkevalgte organer, jobber Rødt og partiets medlemmer også innenfor blant annet fagbevegelsen, miljøbevegelsen og fredsbevegelsen.

Politisk og ideologisk plattform[rediger | rediger kilde]

Rødt definerer seg som et revolusjonært sosialistisk og marxistisk parti med mål om en solidarisk og rettferdig verden. Partiet oppgir at de vil innføre «en sosialisme for det 21. århundre», og holder fast ved at «en norsk sosialisme kan ikke være en kopi av andres sosialisme.» I prinsipprogrammet regner partiet seg også som en del av den økososialistiske bevegelsen, og har i valgkampsammenheng profilert seg som «Miljøpartiet Rødt». Rødt er også tydelig antirasistisk, og har blant annet et eget «antirasistisk manifest».[13]

Forskjells-Norge[rediger | rediger kilde]

Rødts hovedsak er å skape et vendepunkt i kampen mot forskjells-Norge. Partiet mener de andre partiene har sviktet velgernes ønske om å minske de økonomiske skillene.  Partileder Bjørnar Moxnes skrev i mai 2015 at om ikke forskjellene begynner å minke, frykter han at neste generasjon vil bli den første på lang tid som får det mer utrygt enn sine foreldre[14]. Partiet har pekt på fire tiltak for å skape et vendepunkt[15]:

  • Faste ansettelser i kommunene. Partiet har hatt en kampanje for at kommunestyrer og fylkesting skal vedta å følge de gamle reglene for midlertidige ansettelser, for å motarbeide regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven.[16]
  • Lavere lønn og honorarer for politikere og kommunetopper. Partiet vil at lønninger for kommunepolitikere og kommunale toppledere knyttes til snittet blant dem som jobber i kommunesektoren. For eksempel at man setter et tak for lederlønnsnivået, så det ikke kan overstige 50 % over snittlønna.
  • Profittfri velferd. Partiet vil at kommunene skal bygge opp barnevernstiltak, barnehager og sykehjem i kommunal regi eller i samarbeid med ideelle non-profit. Slik kan man kutte ut de kommersielle.
  • Gratis barnehage og SFO

Prinsipprogram[rediger | rediger kilde]

Partiets ideologiske standpunkter står skrevet i et prinsipprogram fra 2010, delvis revidert (sosialismekapittelet) i 2014. Her defineres sosialisme som en samfunnsform der arbeiderklassen demokratisk styrer samfunnet ut i fra sine interesser. I dette samfunnet vil det være menneskelige behov og naturen sine tålegrenser, ikke profitt, som skal bestemme produksjon av varer og tjenester og fordelinga av disse. Partiet mener at overgangen til sosialismen er nødvendig fordi kapitalismen gir et lite mindretall av befolkningen stor makt og gjør dem stadig rikere. Partiet mener at kapitalismen som system er blitt en trussel mot menneskene og naturen.[17]

Rødt mener at en kapitalismen må avskaffes gjennom en demokratisk revolusjon. Her vil styringen av banker, store selskaper og sentrale institusjoner underlegges demokratisk kontroll. Partiet understreker at med en revolusjon tenker ikke partiet på en væpnet revolusjon, men en grunnleggende endring av maktforholdene i samfunnet.

Partiet slår fast at et slikt brudd med systemet vil kreve at flertallet av befolkningen ønsker en slik endring, og at fordi demokratisk forankring er avgjørende, må flertallets oppslutning bekreftes, gjennom demokratiske folkeavstemninger og frie valg, fordi «en demokratisk revolusjon skiller seg fundamentalt fra statskupp

Rødt oppgir at målet med sosialismen er et klasseløst samfunn, som partiet omtaler som «det Karl Marx kalte kommunisme.» I prinsipprogrammet oppgir partiet at kommunismen forutsetter at alle mennesker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap. For å muliggjøre et slikt samfunn, må alle strukturer som splitter og tråkker på folk bekjempes, og hvert enkelt menneske må få mulighet til å delta direkte i styringa av samfunnet og over sitt eget liv.[18]

Feminisme[rediger | rediger kilde]

Kvinnefrigjøring er et viktig mål for Rødt. Viktige kvinnepolitiske saker for partiet er blant annet likelønn, 6-timers normalarbeidsdag, for sexkjøpslov og å stoppe vold mot kvinner.[19] Våren 2015 hadde partiet en egen kampanje til støtte for forslaget om 6-timersdag.[20] Partiet har intern kvoteringsregler for å sikre kvinnelig representasjon, og ved lokalvalget i 2015 hadde partiet høyest andel kvinnelige toppkandidater av alle partier.[21]

Miljø[rediger | rediger kilde]

Partiet mener markedsmekanismer ikke kan løse klimakrisen, og at demokratiet må sikre en bærekraftig miljøpolitikk. Partiet utga i 2012 en plan over hva Norge må gjøre for å kutte i klimagassutslipp, og sikre en miljøvennlig industri.[22] I planen foreslår partiet blant annet å trappe ned norsk oljeutvinning, og heller fokusere på oppretting av nye grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri.[23] Rødt har ved flere anledninger kritisert nåværende og forutgående regjeringer for å drive en for dårlig klimapolitikk. Senest kritiserte partiet regjeringen for å ikke ha gjort nok for å ikke bruke økende arbeidsledighet som en anledning til grønn omstilling. [24]

Av viktige miljøsaker arbeider Rødt for følgende:

  • kutte norske klimagassutslipp med 40% innen 2020 og 90% innen 2050.
  • skape 55 000 nye grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri.
  • trappe ned norsk oljeutvinning.
  • bygge dobbeltspor på Intercity-triangelet innen 2023, og lyntog mellom de store byene raskt etter dette.
  • sørge for stans i utbygging av 4-felts motorveier, og innføring av kollektivfelt i dagens 4-felts veier.
  • innføre forbud mot nysalg av rene bensin og dieselbiler innen 2020.

Sosialpolitikk[rediger | rediger kilde]

Partiet legger stor vekt på bekjempelse av sosiale forskjeller og fattigdom, samtidig som de er tilhengere av å styrke og utvide velferdsstaten. Verdipolitisk går partiet inn for mer plass til alle former for forskjelligheter, bl.a. kjønn, seksualitet, handicap og etnisk bakgrunn. De går også inn for en større offentlig sektor, blant annet for at forhindre kutt i antallet ansatte, og for å sikre alle hjelp ved behov.

Antirasisme[rediger | rediger kilde]

Partiet har skrevet et antirasistisk manifest. I manifestet oppsummerer de rasisme slik: «Når nynazister marsjerer i gatene, staten sender flyktninger ut av landet til en usikker framtid eller gamle damer ikke tør sette seg ved siden av en med mørk hud på bussen, er alt dette forskjellige former for rasisme. Rasisme handler om deg og meg. Et samfunn hvor Fatima må skifte navn til Kari for å komme til jobbintervju, hvor Ola vinkes inn på diskoteket mens Mohammed får beskjed om at det er fullt, er rasistisk.»

Partiet mener rasisme finnes i flere former, som inndeles i to hovedgrupper: biologisk rasisme, som inndeler mennesker i biologiske raser, og kulturell rasisme, hvor de rasistiske argumentene er de samme, men en kulturell eller religiøs begrunnelse erstatter den biologiske.

Partiet mener også i manifestet at høyrepopulistiske partier spiller på rasisme og fordommer for å få oppslutning. Partiet nevner under dette avsnittet Fremskrittspartiet, som partiet anser som «vår lokale variant» av disse partiene. Rødt mener at FrP «bruker og forsterker de fordommer og den fremmedfrykt og rasisme som er i samfunnet.» Dette omtaler partiet som høyrepopulistisk rasisme.

For å forebygge nazisme og rasisme, ønsker partiet å skape bred enhet mot nazisme og voldsrasisme, forby klart nazistiske partier og grupper, ha aksjoner når nazistene prøver å markere seg offentlig med marsjer og konserter, og ha en holdning til den enkelte nazist eller rasist som gjør det mulig å bryte ut fra nazimiljøene og skifte side. Partiet mener rasismeparagrafen bør brukes oftere.

Innvandringspolitikk[rediger | rediger kilde]

Rødt er tilhengere av en mildere asyl- og flyktningepolitikk. Partiet vil blant annet øke an­tal­let kvote­flykt­nin­ger til Norge, og mener at alle som har vært i lan­det mer enn to år skal få opp­holds- og ar­beids­til­la­tel­se. Alle som er født i Norge skal også ha rett til stats­bor­ger­skap.[25] Partiet mener at innvandringen har gjort Norge til et bedre land å leve i.[26]

Samtidig har partiet vært kritisk til måten arbeidsinnvandringen foregår på, og ment at den fører til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.[27] Dette er en av grunnene til at partiet går inn for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale.

Økonomisk politikk[rediger | rediger kilde]

Rødt er erklært anti-kapitalistisk og tilhengere av det de selv kaller for demokratisk planøkonomi. Partiets hovedprinsipper er basert på sosialistisk økonomi, noe som inkluderer en sterk offentlig sektor. Partiet mener at det offentlige skal ha kontroll over viktige bedrifter. Partiet er tilhenger av høy beskatning av rike, samtidig som de ønsker mindre skatter for lavlønnede. I media har partiet markert seg gjennom deres krav om en årlig makslønn på 1,5 millioner, samt fjerning av all skatt på inntekter på under 200 000 kroner. Samtidig har de fastslått i arbeidsprogrammet sitt å øke frikortgrensa til 2G.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Rødt ønsker en ny utenrikspolitikk, og tar utgangspunkt i respekt for menneskerettighetene. Rødt mener at Norge burde melde seg ut av NATO, og mente i 2014 at Jens Stoltenberg burde si nei til tilbudet om å bli NATO-generalsekretær. [28]

Partiet har som grunnleggende prinsipp at fred er å foretrekke fremfor krig, og har derfor siden start vært ivrige motstandere av norsk deltagelse i diverse kriger. Partiet ser på seg selv som det eneste reelle fredspartiet, og mener at Sosialistisk Venstreparti har sviktet som fredparti.

Med tanke på EU arbeider Rødt for at Norge skal holde seg utenfor unionen, samt erstatte av EØS-avtalen med en handelsavtale. Partiet sier selv at de er negative til EU fordi unionen er basert på markedsliberale prinsipper, og at den i tillegg er udemokratisk. Rødt har også et tett samarbeid med Nei til EU og Ungdom mot EU. Rødt mener at «det sterkeste angrepet på folks demokratiske rettigheter i Norge er forsøket på å få Norge inn i EU.»[29]

Rødt tilhører ingen internasjonal sammenslutning og har dermed ingen offisielle søsterpartier i utlandet, men regner seg selv som et søsterparti med greske Syriza[30] og danske Enhedslisten, som de har et sterkt samarbeid med og selv har pekt ut som et forbilde når det kommer til oppslutning.

Internasjonale konflikter[rediger | rediger kilde]

Afghanistan[rediger | rediger kilde]

Arbeidet for å få Norge ut av Afghanistankrigen har siden dannelsen av partiet vært en hovedprioritet. Partiet oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan.

Rødt mener at NATOs krigføring i Afghanistan har vært med på å styrke terrorismen, og at krigen har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner. De mener også at Norges deltagelse på sikt vil svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne[31]

Libya[rediger | rediger kilde]

I mars 2011 gikk Rødt ut og krevde at Norge måtte reise forslag innenfor Schengen om å samarbeide om å ta imot flere flyktninger fra borgerkrigsrammede Libya, og selv tilby å ta imot et betydelig antall flyktninger. Samtidig gikk partiet ut med at Gaddafi nå brukte våpen kjøpt fra vesten til å komme på offensiven overfor det Rødt omtalte som "det rettferdige opprøret mot han [Gadaffi]". Arnljot Ask, daværende internasjonalt ansvarlig i Rødt, uttalte at "det libyske folket og Det nasjonale overgangsrådet må få all den støtten vi kan gi dem i denne kritiske fasen", og påstod "opprøret ville ta kontroll over landets rike naturressurser til fordel for folkets beste. Det er derfor avgjørende at støtten som gis dem ikke fører til en ny etablering av et utbytterregime", samtidig som at "vestlige stormakter skal få styringen over landet, må motarbeides".[32]

Tidlig gikk Rødt imot forslaget om flyforbudssone over Libya, og mente det ville innebære en regelrett militær intervensjon. I stedet mente partiet at opprørerne måtte få politisk, materiell og økonomisk støtte. Rødt foreslo også å øke sanksjonene mot Gaddafi, og at det nasjonale overgangsrådet skulle overta Libyas sete i internasjonale foraer.

Urbefolkning og nasjonale minoriteter[rediger | rediger kilde]

Rødt mener bl.a. at Sametinget må gis reell makt i samiske spørsmål, og i saker som påvirker det samiske folket, og at samisk kultur må bli styrket gjennom økt støtte til samisk teater, samisk radio og TV og til bøker på samisk. Partiet ønsker også at samene skal ha egen representasjon i Nordisk Råd.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Til Rød Ungdoms landsmøte våren 2006 var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med Arbeidernes Kommunistparti. Forslaget til vedtektsendring som innebar at RU med umiddelbar virkning ikke lenger var AKPs ungdomsorganisasjon, fikk 49–% av stemmene.[trenger referanse] Et forslag om å bryte med AKP fra 1. januar 2007 manglet én stemme for å få det nødvendige 2/3-flertall. Derimot vedtok RUs landsmøtet i stedet at AKP ikke har noe levedyktig partiprosjekt, og distanserte seg dermed i praksis fra partiet. I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personligheter i RU til orde for å jobbe aktivt som en fraksjon i RV, for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.

I 2005 sendte RVs landsmøte en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing av de to partiene. Ønsket om sammenslåing ble begrunnet med at de politiske forskjellene var små, og at den politiske situasjonen krevde samling rundt et nytt og mer slagkraftig parti. AKPs landsmøte i 2006 ønsket initiativet fra RV velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og partiet Rødt stiftet.

Flesteparten av medlemmene ble med i det nye partiet, på tross av dette valgte diverse mindretallsgrupper å bryte ut og oppsøke andre organisasjoner, som for eksempel Tjen Folket og paraplyorganisasjonen Kommunistisk Plattform.

Torstein Dahle ble i februar 2007 enstemmig valgt til partileder av medlemmer av Arbeidernes kommunistparti og Rød Valgallianse. Dette ble møtt med kritikk fra utenforstående som hevdet at Torstein Dahle ikke ville være i stand til å lede partiet inn i en "ny retning".[trenger referanse] Den daværende leder for Arbeidernes kommunistparti, Ingrid Baltzersen, ble valgt som partiets nestleder.[33]

Fornyelse[rediger | rediger kilde]

Rødt har de siste årene vært et parti i fornyelse. Sentrale deler av prinsipprogrammet ble revidert i 2014[34], og det har vært store utskiftninger i partiledelsen. Ved landsmøtet i 2012 overtok en ny og yngre generasjon sentrale posisjoner som leder, partisekretær og nestledere. Etter landsmøtet i 2014 fikk yngre krefter plass i Landsstyret: 28 av 39 landsstyremedlemmer var nyvalgte, og 19 av dem var født etter 1980. [35]

Valg[rediger | rediger kilde]

Kommune- og fylkestingsvalg 2007[rediger | rediger kilde]

Knut Henning Thygesen var partiets eneste ordfører i perioden 2007 – 2011, i Risør kommune.

Ved planlegging for kommunevalget 2007 trodde Rødt at partiet hadde en sjanse til å få inn tre fylkeskommune-mandater. Stiftelsen av Rødt skjedde for sent til at valgloven tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før lokalvalget i 2007. Partiet ble tvunget til å gå under navnet Rød Valgallianse, og stilte derfor til valg med navnet RV en siste gang. Partiet fikk en oppslutning på 2 prosent på landsbasis (fram 0,5 prosentpoeng fra RVs resultat fra 2003) og ble representert i en rekke kommunestyrer og fylkesting. I Risør fikk partiet sin første ordfører, Knut Henning Thygesen, gjennom direktevalg. Rødt gjorde det også sterkt i andre kommuner, som Odda, Vågan, Høyanger, Vefsn og Tromsø.

I løpet av lokalvalget 2007 sa Dahle følgende:

"Vi skal bli store, og skal ta opp saker det er bred enighet om i folket, men som dessverre ikke gjenspeiles i de øvrige partiers politikk."

Kommune- og fylkestingsvalg 2011[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Rødt
Rødts oppslutning ved kommunevalget (prosent) Fargekoder:

██ 10 % –

██ 6–9,99 %

██ 3–5,99 %

██ 1–2,99 %

██ – 0,99 %

██ Stilte ikke

██ Fellesliste

Ved kommunevalget 2011 stilte Rødt reine lister i 81 av de 429 kommunene[36]. Partiet fikk i alt 37 363 stemmer, det vil si 1,5 prosent av de avgitte stemmene. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra kommunevalget i 2007[37], men en framgang på 0,4 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2009. Samla sett blei Rødt det åttende største partiet ved dette valget.

Rødt stilte liste til samtlige atten fylkesting. På landsbasis fikk partiet 1,7 prosent av stemmene, mot 1,5 ved det samtidige kommunevalget. Rangeringsmessig blei Rødt landets åttende største parti, totalt sett og i åtte av fylkene. Størst var oppslutninga i Nordland (3,7 prosent) og minst i Møre og Romsdal og Rogaland (0,6 prosent). Rødt blei representert i fire fylkesting, med to mandater i Nordland og ellers ett i Troms, Sør-Trøndelag og Hordaland. Representanten i Hordaland meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne i desember 2013.[38]

Stortingsvalget 2009[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2009 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,3 prosent av stemmene, 0,1 prosentpoeng mer enn RV-resultatet i 2005. Partiets beste resultater var i Oslo (4,0 prosent) og Hordaland (2,5 prosent), der førstekandidatene Erling Folkvord og Torstein Dahle på mange meningsmålinger lå an til å komme inn på Stortinget. Valgresultatet ble imidlertid ikke godt nok for noen av dem.

I valgkampen frontet partiet motstand mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mot Norges militære engasjement i Afghanistan og mot å svekke uføretrygden. Når det gjaldt regjeringsspørsmålet, ville Rødt foretrekke at den sittende regjeringskoalisjonen under Jens Stoltenberg fortsatte, framfor de andre, aktuelle alternativene, selv om de ikke støttet noen av alternativene.

Valgforsker Bernt Aardal utalte at Rødt ville kunne vinne stemmer fra velgere som vanligvis stemte på Sosialistisk Venstreparti, ettersom SV som en del av den rødgrønne regjeringen hele tiden må inngå kompromisser med de to andre partiene som er med i koalisjonen.[trenger referanse][bør utdypes]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2013 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,1 prosent av stemmene, og fikk dermed ingen mandat på Stortinget. Rødt gikk tilbake med 0,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 3,2 prosent og 11 133 stemmer, og manglet 2083 stemmer på å kapre et mandat.[39]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Valgår Valgtype Stemmer Representanter
2007 Kommune 2.1%  
2007 Fylke 1.9%  
2009 Storting 1.3% 0 repr.
2011 Kommune 1.5%  
2011 Fylke 1.7%  
2013 Storting 1,1% 0 repr.

Rødts sentralstyre[rediger | rediger kilde]

Bjørnar Moxnes har ledet Rødt siden 2012.

Bjørnar Moxnes har ledet Rødt siden 2012.

2015 – 2017 [40]

Person Stilling
Bjørnar Moxnes Leder
Marielle Leraand Nestleder
Marie Sneve Martinussen Nestleder
Mari Eifring Partisekretær
Anders Evenstuen Faglig leder
Finn Olav Rolijordet Økonomiansvarlig
Stian Bragtvedt Internasjonale Ansvarlig
Ingeborg Steinholt
Maren Rismyhr
Markus Hansen
Elin Volder Rutle Miljøpolitisk ansvarlig
Beth Hartmann
Torill Braaten
Linn-Elise Øhn Mehlen Leder for Rød Ungdom

Leder, begge nestledere, partisekretær, faglig leder, økonomiansvarlig og leder før Rød Ungdom utgjør arbeidsutvalget (tidligere kalt dagligledelsen) i Rødt.

Rødts ledere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
20072010 Torstein Dahle
20102012 Turid Thomassen
2012 Bjørnar Moxnes

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internasjonale Sosialister - Hva slags parti skal Rødt være? 15.02.2008
  2. ^ http://rødt.no/r%C3%B8dts-skoleweb/#4
  3. ^ «Rødt varsler kamp mot økte forskjeller | ABC Nyheter». Besøkt 4. august 2015. 
  4. ^ «Han kan bli landets andre ordfører fra Rødt». Besøkt 4. august 2015. 
  5. ^ Partiets stiftelseserklæring
  6. ^ Aftenposten/NTB (6. mai 2012). «Rødt velger ungdommelig ledelse»
  7. ^ Rødt#Fornyelse
  8. ^ «Rødt best på kvinnelige listetopper». Besøkt 04/08/15. 
  9. ^ NRK. «Disse partiene er yngst og eldst under høstens valg». Besøkt 4. august 2015. 
  10. ^ Prinsipprogram - Rødt. 2010
  11. ^ Som svar til de som lurer - Rødt ønsker ikke væpnet revolusjon - Rødt. 8. august 2011
  12. ^ «Rødt skoleweb». 
  13. ^ Antirasistisk manifest - Rødt
  14. ^ «Det lønner seg ikke å arbeide». Dagbladet.no. Besøkt 4. august 2015. 
  15. ^ «Vil bruke kommunene for å undergrave siv og erna». Besøkt 04/08/15. 
  16. ^ «Disse kommunene sier fortsatt nei til midlertidige ansettelser - frifagbevegelse.no». frifagbevegelse.no. Besøkt 4. august 2015. 
  17. ^ http://rødt.no/politikk/prinsipprogram/#sosialisme
  18. ^ http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/
  19. ^ «Rødts prinsipprogram». Besøkt 06/08/15. 
  20. ^ «Nettside Rødt kampanje sekstimersdag». Besøkt 06/08/15. 
  21. ^ «Rødts nettside nyhetssak». 
  22. ^ http://issuu.com/brage/docs/fornybar_framtid
  23. ^ http://www.miljøpartietrødt.no/
  24. ^ «Bjørnar Moxnes' blogg». Besøkt 06/08/15. 
  25. ^ Dette mener partiet Rødt - Dagen
  26. ^ Antirasistisk manifest
  27. ^ «Stopp mafiaen på grensa». Dagbladet.no. Besøkt 6. august 2015. 
  28. ^ «Tre grunner til at Jens bør si nei til NATO». Besøkt 6. august 2015. 
  29. ^ Rødts arbeidsprogram, Kapittel 4: Demokratiske rettigheter
  30. ^ Solidaritet med grekerne - Rødt
  31. ^ http://xn--rdt-0na.no/bilder/afghanistanhefte.pdf
  32. ^ http://rødt.no/nyheter/2011/03/skjerp-sanksjonene-mot-gaddafi/
  33. ^ Lønna, Eline (24. januar 2007). «RV-lederen vil lede nytt parti». Klassekampen (Norwegian). 
  34. ^ «Landsmøtet i Rødt». Besøkt 06/08/15. 
  35. ^ A/S, Sør-Varanger Avis. «Smånytt · Sør-Varanger Avis». Sør-Varanger Avis. Besøkt 6. august 2015. 
  36. ^ Det var valg i 430 kommuner, men til 429 kommunestyrer, ettersom Mosvik og Inderøy blei slått sammen fra og med 1. januar 2012.
  37. ^ Rødt stilte ved valget i 2007 under navnet Rød Valgallianse.
  38. ^ Miljøpartiet De Grønne, Hordaland: Overgang fra Rødt til Miljøpartiet De Grønne
  39. ^ Pollsofpolls.no (besøkt 11. september 2013)
  40. ^ «Dette er den nye ledelsen i Rødt». Besøkt 06/08/15. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]