Rødt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rødt

Raudt
Ruoksat
Rødt Raudt Ruoksat
Leder(e)Bjørnar Moxnes
GeneralsekretærBenedikte Pryneid Hansen
Grunnlagt11. mars 2007
ForgjengerRV, AKP
HovedkvarterOslo
Ungdomsorg.Rød Ungdom
Antall medlemmer10 000 (2020)[1]
IdeologiSosialisme
Kommunisme
Revolusjonær sosialisme[a]
FargerRød
Representanter:
Nettstedroedt.no
Ordførere
0 / 428
(2019)
Kommunestyrene
193 / 9 344
(2019)
Fylkestingene
20 / 574
(2019)
Stortinget
1 / 169
(2017)

Rødt (R) er et norsk politisk parti som ifølge partiprogrammet er sosialistisk. Partiet ble stiftet i mars 2007 på grunnlag av Rød Valgallianse og AKP og med Rød Ungdom som ungdomsorganisasjon.[4] Rødt har stilt lister ved valg til Stortinget og fikk ved valget i 2017 inn partileder Bjørnar Moxnes som første og eneste representant.

Internasjonal solidaritet er sentralt for Rødt som ifølge programmet går mot krig og undertrykking. Rødt ønsker å erstatte EØS med en handelsavtale.[5] Partiet ønsker seks timers arbeidsdag / 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon.[6] Partiet er mot vindkraft «på land, i fjæra og havvind på sokkelen» og vil ha grunnrenteskatt på vindkraft.[7]

Rødt vil ikke gå inn i en regjering der de må administrere kapitalismen, EØS-avtalen eller NATO-medlemskap.[8] Partiet ønsker i stedet en forpliktende samarbeidsavtale med en rødgrønn regjering, der samarbeidsavtalen mellom den danske regjeringen og Rødts søsterparti Enhedslisten tjener som modell.[9][10]

Votering under Rødts landsmøte på Håndverkeren Konferansesenter i Oslo i 2017.

Program og ideologi[rediger | rediger kilde]

Prinsipprogram[rediger | rediger kilde]

Rødt ønsker en overgang fra kapitalisme til sosialisme. Rødt mener at kapitalismen er blitt en trussel mot mennesker og naturen, og bør erstattes med sosialisme, som de mener er en samfunnsform der arbeiderklassen styrer samfunnet demokratisk ut ifra sine interesser og der bærekraft og menneskelige behov legger føringer for produksjon og fordeling av varer og tjenester.[11] Partiet ønsker å avskaffe kapitalismen gjennom noe de kaller en «demokratisk, ikke-væpnet revolusjon», innføre demokratisk styring av banker, store selskaper og sentrale institusjoner. De vektlegger viktigheten av å bekrefte flertallets oppslutning i frie valg, for å skille en slik demokratisk revolusjon fra statskupp. Rødt ønsker å erstatte kapitalismen med sosialisme.[12] Rødt ønsker revolusjon med fredelige midler, støttet av et flertall i folket: «Selv om folk i Norge har oppnådd mange og viktige demokratiske rettigheter, står kapitalismen i motsetning til reelt demokrati. For at det arbeidende folket skal ha makt trengs en radikal endring av maktforholda – en sosialistisk revolusjon.»[13]

I prinsipprogrammet oppgir partiet at de ønsker et samfunn som er mer demokratisk enn dagens hvor de store beslutningene blir tatt i fellesskap og alle viktige samfunnsfelt underlegges demokratisk kontroll, også økonomien. Partiet mener at de store linjene i økonomien må fastsettes gjennom demokratiske planprosesser.[14] Rødt oppgir at målet er et klasseløst samfunn, som partiet omtaler som «det Karl Marx kalte kommunisme».[15]

Mål[rediger | rediger kilde]

Rødts mål er formulert slik i prinsipprogrammet: «Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme.»[16]

«Forskjells-Norge»[rediger | rediger kilde]

Rødts hovedsak er kampen mot det partiet kaller Forskjells-Norge. Rødt mener de andre partiene har sviktet velgernes ønske om å minske de økonomiske skillene, og partileder Bjørnar Moxnes skrev i mai 2015 at om ikke forskjellene begynner å minke, frykter han at neste generasjon vil bli den første på lang tid som får det mer utrygt enn sine foreldre[17]. Partiet har pekt ut fire kommunepolitiske tiltak:[18]

  1. Faste ansettelser, ved å oppfordre kommunestyrer og fylkesting til å fatte vedtak om å følge reglene for midlertidige ansettelser slik de var før endringene i arbeidsmiljøloven i 2015[19]
  2. Knytte lønningene til politikere og kommunetopper til snittlønna til ansatte i kommunesektoren, eksempelvis ved å sette et lederlønnstak på 1,5 ganger snittlønna til de ansatte
  3. Bygge opp barnevernstiltak, barnehager og sykehjem i kommunal regi eller i samarbeid med ideelle, for slik å kutte behovet for de kommersielle
  4. Skattefinansiert barnehage og SFO

NATO-medlemskap[rediger | rediger kilde]

Rødt ønsker en ny utenrikspolitikk som tar utgangspunkt i menneskerettighetene. Partiet er imot norsk NATO-medlemskap og oppfordret i 2014 Jens Stoltenberg til å si nei til tilbudet om å bli organisasjonens generalsekretær.[20] Partiet er motstandere av norsk deltakelse i krig, ser på seg selv som det eneste reelle fredspartiet og mener Sosialistisk Venstreparti har sviktet som fredsparti.

«Vi vil derfor melde Norge ut av NATO. Samtidig kan vi ikke legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser med makt. Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet.»[21]

EØS-avtalen[rediger | rediger kilde]

Rødt stiller seg negativt til EU og begrunner motstanden med at unionen udemokratisk og basert på markedsliberale prinsipper. Partiet samarbeider med Nei til EU og Ungdom mot EU og ser på et eventuelt norsk medlemskap et angrep på demokratiske rettigheter.[22]

Rødt ønsker å si opp EØS-avtalen.[23]

Rødt tilhører ingen internasjonal sammenslutning og har ingen offisielle søsterpartier i utlandet. Partiet regner seg selv som et søsterparti med greske Syriza[24] og danske Enhedslisten, som de har et sterkt samarbeid med og selv har pekt ut som et forbilde når det kommer til oppslutning. Partiet arrangerte valgvake for britiske Labour til støtte for den radikale partilederen Jeremy Corbyn.[25]

Vil ikke inngå i noen regjering under kapitalismen[rediger | rediger kilde]

Rødt vil ikke inngå i noen regjering under det kapitalistiske systemet. I prinsipprogrammet står det: «Som et revolusjonært sosialistisk parti er det ikke Rødts oppgave å administrere kapitalismen i regjeringsposisjon. Tvert om er mobilisering av folkelige krefter og bygging av motmakt nedafra en nødvendig forutsetning både for antikapitalistiske reformer i dagens situasjon og for å avskaffe kapitalismen og erstatte dette systemet med et sosialistisk folkestyre.»[26]

Miljø[rediger | rediger kilde]

Partiet mener markedsmekanismer ikke kan løse klimaspørsmålet, og at demokratiet må sikre en bærekraftig miljøpolitikk. Partiet utga i 2012 en plan over hva de mener Norge må gjøre for å kutte i klimagassutslipp og sikre en miljøvennlig industri.[27] I planen foreslår partiet blant annet å trappe ned norsk oljeutvinning, opprette grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri.[28] Partiet ønsker også redusert motorveiutbygging og satsing på kollektivtrafikk, herunder lyntog.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Rødt er erklært anti-kapitalistisk, baserer hovedprinsippene sine på grønn sosialistisk økonomi og er tilhengere av det de selv kaller for økonomisk demokrati. Partiet ønsker en utvidet velferdsstat og en større offentlig sektor, blant annet for å forhindre kutt i antallet ansatte og for å sikre alle hjelp ved behov. Partiet mener at det offentlige skal ha kontroll over viktige bedrifter og ønsker sterkt progressiv beskatning.

Sosialt[rediger | rediger kilde]

Partiet legger vekt på bekjempelse av sosiale forskjeller og fattigdom, og går inn for å gi mer plass[klargjør] til minoritetsgrupper.[29]

Partiet har skrevet et antirasistisk manifest som belyser det de mener er rasistiske sider ved samfunnet, og deler rasisme inn i to hovedgrupper: biologisk rasisme, som inndeler mennesker i biologiske raser, og kulturell rasisme, der en kulturell eller religiøs begrunnelse erstatter den biologiske, men argumentene ellers er de samme. For å møte og forebygge rasisme og nazisme ønsker partiet å bruke rasismeparagrafen oftere og gjøre det lettere å bryte med rasistiske miljøer.[trenger referanse]

Feminisme[rediger | rediger kilde]

Viktige kvinnepolitiske saker for Rødt er blant annet likelønn, videreføring av sexkjøpsloven og tiltak mot vold mot kvinner.[30] Partiet ser på seks timers normalarbeidsdag som en kvinnepolitisk sak og hadde våren 2015 en egen kampanje til støtte for dette.[31] Internt benytter partiet kvotering for å sikre kvinnelig representasjon.[32]

Urbefolkning og nasjonale minoriteter[rediger | rediger kilde]

Rødt mener blant annet at Sametinget må gis reell makt i samiske spørsmål, og i saker som påvirker det samiske folket, og at samisk kultur må styrkes gjennom økt støtte til samisk teater, samisk radio og TV og til bøker på samisk. Partiet ønsker også at samene skal ha egen representasjon i Nordisk råd.

Innvandring[rediger | rediger kilde]

Rødt er tilhengere av en mildere asyl- og flyktningepolitikk og mener at innvandring har gjort Norge til et bedre land å leve i.[33] Partiet vil blant annet øke an­tal­let kvote­flyktninger til Norge, gi oppholds- og arbeidstillatelse til alle som har vært i landet i mer enn to år og gi alle som er født i Norge rett til statsborgerskap.[34]

Samtidig har partiet vært kritisk til måten arbeidsinnvandringen foregår på og ment at den fører til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.[35] Dette er en av grunnene til at partiet går inn for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. I 2017 vedtok Rødts landsmøte at de ønsker en solidarisk regulert arbeidsinnvandring som tok til orde for umiddelbar regulering av arbeidsinnvandringen fra EØS-området. Dette vil innebære at det kreves ansettelse og en arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler for å få oppholdstillatelse i Norge. Dette for å hindre omfattende sosial dumping og et kappløp mot bunnen mellom arbeidstakere som følge av lett tilgang til billig og underbetalt arbeidskraft for arbeidsgivere.[36]

Afghanistan[rediger | rediger kilde]

Arbeidet for å få Norge ut av Afghanistankrigen har siden dannelsen av partiet vært en hovedprioritet. Partiet oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan. Rødt mener at NATOs krigføring i Afghanistan har vært med på å styrke terrorismen, og at krigen har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner. De mener også at Norges deltagelse på sikt vil svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne[37]

Libya[rediger | rediger kilde]

I mars 2011 gikk Rødt ut og krevde at Norge måtte reise forslag innenfor Schengen om å samarbeide om å ta imot flere flyktninger fra borgerkrigsrammede Libya, og selv tilby å ta imot et betydelig antall flyktninger. Samtidig gikk partiet ut med at Gaddafi nå brukte våpen kjøpt fra Vesten til å komme på offensiven overfor det Rødt omtalte som «det rettferdige opprøret mot han [Gadaffi]». Arnljot Ask, daværende internasjonalt ansvarlig i Rødt, erklærte støtte til folket og det nasjonale overgangsrådet i Libya og tok til orde for å unngå at vestlige stormakter skulle få styringen over landet.[38]

Tidlig gikk Rødt imot forslaget om flyforbudssone over Libya, og mente det ville innebære en regelrett militær intervensjon. I stedet mente partiet at opprørerne måtte få politisk, materiell og økonomisk støtte. Rødt foreslo også å øke sanksjonene mot Gaddafi, og at det nasjonale overgangsrådet skulle overta Libyas sete i internasjonale fora.[39]

Representasjon[rediger | rediger kilde]

Partiet var fra 2017 for første gang representert på Stortinget, da partileder Bjørnar Moxnes ble valgt inn for Oslo. Det har representanter i flere fylkesting og kommunestyrer. Partiet har ingen ordførere, men fire varaordførere. Rødt er representert over hele landet og stilte 78 reine lister ved kommunevalget og fikk 47 102 stemmer. De to beste resultatene kom i Kragerø (16,4 prosent) og Tromsø (14,4). Det var i alt fem kommuner der partiet fikk 10 prosent av stemmene eller mer. Partiet hadde framgang i 59 kommuner. Av kommunene der det var rein Rødt-liste i både 2011 og 2015, var det størst framgang i Kragerø (opp 9,1 prosentpoeng). Ved valget i 2015 hadde Rødt høyest andel kvinnelige toppkandidater[40] og nest høyest andel unge kandidater.[41]

Utover arbeidet i folkevalgte organer, jobber Rødt og partiets medlemmer også innenfor blant annet fagbevegelsen, miljøbevegelsen og fredsbevegelsen

Historikk[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Rødt ble stiftet 11. mars 2007. Det bygger på forgjengerne Rød Valgallianse, AKP, Internasjonale Sosialister og Rød Ungdom.[42] Noen av disse forgjengerne ønsket en «væpna revolusjon».[43] [44] [45]

Tidligere AKP(m-l)-medlem Torstein Dahle var RVs siste leder og Rødts første. Her er Dahle på stand for Rødt ved Stortingsvalget 2009.

Til Rød Ungdoms landsmøte våren 2006 var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med Arbeidernes Kommunistparti. Ett av forslaga om å bryte med AKP manglet én stemme på å få det nødvendige 2/3-flertall og falt dermed. RUs landsmøte vedtok derimot en uttalelse om at «AKP ikke har noe eksistensgrunnlag som partiprosjekt i konkurranse med RV.[46] I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personer i RU til orde for å jobbe som en fraksjon i RV, for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.

I 2005 sendte RVs landsmøte en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing av de to partiene. Ønsket om sammenslåing ble begrunnet med at de politiske forskjellene var små, og at den politiske situasjonen krevde samling rundt et nytt og mer slagkraftig parti.[trenger referanse] AKPs landsmøte i 2006 ønsket initiativet fra RV velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og partiet Rødt stiftet.

Flesteparten av medlemmene ble med i det nye partiet, på tross av dette valgte diverse mindretallsgrupper å bryte ut og oppsøke andre organisasjoner, som for eksempel Tjen Folket og paraplyorganisasjonen Kommunistisk Plattform.[trenger referanse]

Rødts første leder var tidligere RV-leder Torstein Dahle, og AKPs avtroppende leder Ingrid Baltzersen ble valgt til nestleder.[47][48]

Ifølge stiftelseserklæringen arbeider Rødt for «et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum».[49][50][51]

Fornyelse[rediger | rediger kilde]

Sentrale deler av prinsipprogrammet ble revidert i 2014[52], og det har vært store utskiftninger i partiledelsen. Ved landsmøtet i 2012 overtok en ny og yngre generasjon sentrale posisjoner som leder, partisekretær og nestledere. Etter landsmøtet i 2014 fikk yngre krefter plass i Landsstyret: 28 av 39 landsstyremedlemmer var nyvalgte, og 19 av dem var født etter 1980.[53]

Partiet ledes fra mai 2012 av Bjørnar Moxnes.[54] Fra samme tidspunkt ble Marie Sneve Martinussen og Silje Josten Kjosbakken valgt til nestledere.[55]

Valg[rediger | rediger kilde]

Kommune- og fylkestingsvalg 2007[rediger | rediger kilde]

Knut Henning Thygesen var partiets eneste ordfører i perioden 2007 – 2011, i Risør kommune.

Ved planlegging for kommunevalget 2007 trodde Rødt at partiet hadde en sjanse til å få inn tre fylkeskommune-mandater. Stiftelsen av Rødt skjedde for sent til at valgloven tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før lokalvalget i 2007. Partiet ble tvunget til å gå under navnet Rød Valgallianse, og stilte derfor til valg med navnet RV en siste gang. Partiet fikk en oppslutning på 2 prosent på landsbasis (fram 0,5 prosentpoeng fra RVs resultat fra 2003) og ble representert i en rekke kommunestyrer og fylkesting. I Risør fikk partiet sin første ordfører, Knut Henning Thygesen, gjennom direktevalg. Rødt gjorde det også sterkt i andre kommuner, som Odda, Vågan, Høyanger, Vefsn og Tromsø.

I løpet av lokalvalget 2007 sa Dahle følgende:

«Vi skal bli store, og skal ta opp saker det er bred enighet om i folket, men som dessverre ikke gjenspeiles i de øvrige partiers politikk.»

Stortingsvalget 2009[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2009 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,3 prosent av stemmene, 0,1 prosentpoeng mer enn RV-resultatet i 2005. Partiets beste resultater var i Oslo (4,0 prosent) og Hordaland (2,5 prosent), der førstekandidatene Erling Folkvord og Torstein Dahle på mange meningsmålinger lå an til å komme inn på Stortinget. Valgresultatet ble imidlertid ikke godt nok for noen av dem.

I valgkampen frontet partiet motstand mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mot Norges militære engasjement i Afghanistan og mot å svekke uføretrygden. Når det gjaldt regjeringsspørsmålet, ville Rødt foretrekke at den sittende regjeringskoalisjonen under Jens Stoltenberg fortsatte, framfor de andre, aktuelle alternativene, selv om de ikke støttet noen av alternativene.

Valgforsker Bernt Aardal uttalte at Rødt ville kunne vinne stemmer fra velgere som vanligvis stemte på Sosialistisk Venstreparti, ettersom SV som en del av den rødgrønne regjeringen hele tiden måtte inngå kompromisser med de to andre partiene i koalisjonen.[trenger referanse][bør utdypes]

Kommune- og fylkestingsvalg 2011[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Rødt
Rødts oppslutning ved kommunevalget 2011 (prosent) Fargekoder:

██ 10 % –

██ 6–9,99 %

██ 3–5,99 %

██ 1–2,99 %

██ – 0,99 %

██ Stilte ikke

██ Fellesliste

Ved kommunevalget 2011 stilte Rødt reine lister i 81 av de 429 kommunene[56]. Partiet fikk i alt 37 363 stemmer, det vil si 1,5 prosent av de avgitte stemmene. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra kommunevalget i 2007[57], men en framgang på 0,4 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2009. Samla sett blei Rødt det åttende største partiet ved dette valget.

Rødt stilte liste til samtlige atten fylkesting. På landsbasis fikk partiet 1,7 prosent av stemmene, mot 1,5 ved det samtidige kommunevalget. Rangeringsmessig blei Rødt landets åttende største parti, totalt sett og i åtte av fylkene. Størst var oppslutninga i Nordland (3,7 prosent) og minst i Møre og Romsdal og Rogaland (0,6 prosent). Rødt blei representert i fire fylkesting, med to mandater i Nordland og ellers ett i Troms, Sør-Trøndelag og Hordaland. Representanten i Hordaland meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne i desember 2013.[58]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2013 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,1 prosent av stemmene, og fikk dermed ingen mandat på Stortinget. Rødt gikk tilbake med 0,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 3,2 prosent og 11 133 stemmer, og manglet 2083 stemmer på å kapre et mandat.[59]

Kommune- og fylkestingsvalg 2015[rediger | rediger kilde]

Ved Kommunevalget i 2015 gjorde Rødt sitt beste kommunevalg noen sinne, men ble ekstremt knepent slått prosentvis av sin forgjenger Rød Valgallianse ved kommunevalget i 1999.

Rødt klarte derimot, selv medregnet Rød Valgallianse, å få til sitt beste fylkestingsvalg, og også sitt beste valgresultat noen gang fram til da med 2,2% av stemmene.

Valget ga 80 kommunestyrerepresentanter, og ti fylkesmandater.

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2017 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 2,4 prosent og 70 341 stemmer. Resultatet ble ett mandat på Stortinget. Rødt gikk fram med 1,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 6,3 prosent og 22 892 stemmer.[60]

Kommune- og fylkestingsvalg 2019[rediger | rediger kilde]

Rødt gjorde sitt beste kommune- og fylkestingsvalg i 2019. Med 3,8 prosent og 100 924 stemmer i kommunevalget, og 3,9 prosent og 96 534 stemmer i fylkestingsvalget.[61]

De gjorde det best ved kommunevalget i Alstahaug, Dønna og Høyanger med 17,9, 16,8 og 12,5 prosent.[62]

I Oslo fikk de 7,2 prosent og dermed 4 representanter.[63]

Stortingsvalget 2021[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2021 var Rødts hittil beste, og det kom for første gang over sperregrensen med 4,7 % av stemmene, som tilsier åtte mandater på Stortinget.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Valgår Valgtype Stemmer Stemmeandel Representanter
2007 Kommune 41 340 1,9 %  
2007 Fylke 42 807 2,1 %  
2009 Storting 36 219 1,3 % 0 repr.
2011 Kommune 37 363 1,5 %  
2011 Fylke 38 714 1,7 %  
2013 Storting 30 751 1,1 % 0 repr.
2015 Kommune 47 102 2,0 %  
2015 Fylke 47 571 2,2 %  
2017 Storting 70 522 2,4 % 1 repr.
2019 Kommune 101 316 3,8 %  
2019 Fylke 96 931 3,9 %  
2021 Storting 140 931 4,7 % 8 repr.

Rødts sentralstyre[rediger | rediger kilde]

Bjørnar Moxnes har ledet Rødt siden 2012.

Bjørnar Moxnes har ledet Rødt siden 2012. Leder, begge nestledere, partisekretær, faglig leder, økonomiansvarlig og leder for Rød Ungdom utgjør arbeidsutvalget i Rødt.[64]

Arbeidsutvalget
Bjørnar Moxnes Leder
Marie Sneve Martinussen 1. nestleder
Silje Josten Kjosbakken 2. nestleder
Benedikte Pryneid Hansen Partisekretær
Markus Hansen Faglig leder
Finn Olav Rolijordet Økonomiansvarlig
Alberte Bekkhus[65] Leder i Rød Ungdom
Øvrige sentralstyremedlemmer
Mariette Lobo
Seher Aydar
Rose Maiken Flatmo
Sissel Hallem
Mailiss Solheim-Åkerblom
Marie Sørhaug
Roald Arentz
Joakim Møllersen
Charlotte Therkelsen
Gyro Fjordheim Fjermedal
Synne Høyforsslett Bjørbæk

Rødts ledere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
20072010 Torstein Dahle
20102012 Turid Thomassen
2012 Bjørnar Moxnes

Media[rediger | rediger kilde]

Partiet utgir gratisavisa Rødt nytt og tidsskriftet Gnist (tidligere Rødt!). I august 2020 hadde partiet 10 000 medlemmer.[66]

Rødt er også medeier i Klassekampen, med 19,64 prosent av aksjene.[67]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rødt har fått 10 000 medlemmer!». Rødt. Rødt. 21. august 2020. 
  2. ^ Martha Holmes (12. mai 2019). «Rødt beholder «kommunisme»» (norsk). VG. Arkivert fra originalen 12. mai 2019. Besøkt 30. juli 2019. 
  3. ^ Heidi Schei Lilleås (12. mai 2019). «Moxnes tapte thriller: Rødt beholder kommunisme i partiprogrammet» (norsk). Nettavisen. Arkivert fra originalen 12. mai 2019. Besøkt 30. juli 2019. 
  4. ^ «Dette er Rødt!», i Rødt nytt nr. 3, 2007, side 3; besøkt 30. august 2021.
  5. ^ Rødts arbeidsprogram 2021–2025, kapittel 2.5, punkt a (side 13); besøkt 30. august 2021
  6. ^ Rødts arbeidsprogram 2021–2025, kapittel 2.7, punkt b (side 15); besøkt 30. august 2021
  7. ^ Rødts arbeidsprogram 2021–2025, kapittel 18, punkt g og h (side 58); besøkt 30. august 2021
  8. ^ «En setning i Rødts prinsipprogram gjør at Bjørnar Moxnes ikke kan gå inn i en regjering». www.aftenposten.no. Besøkt 30. august 2021. 
  9. ^ Grønli, Håvard (13. januar 2021). «Raudt vil ha forpliktande avtale med ny regjering». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 1. september 2021. 
  10. ^ «Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ha dansk modell for samarbeid etter valget». www.aftenposten.no. Besøkt 1. september 2021. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. februar 2013. Besøkt 3. oktober 2011. 
  12. ^ Prinsipprogram - Rødt. 2019
  13. ^ «Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 19». www.roedt.no. Besøkt 24. august 2021. 
  14. ^ «Rødt - Fordi fellesskap fungerer». roedt.no. Besøkt 6. september 2020. 
  15. ^ «Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 20». www.roedt.no. Besøkt 23. august 2021. 
  16. ^ «Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 20». www.roedt.no. Besøkt 23. august 2021. 
  17. ^ «Det lønner seg ikke å arbeide». Dagbladet.no. Besøkt 4. august 2015. 
  18. ^ «Vil bruke kommunene for å undergrave siv og erna». Besøkt 4. august 2015. 
  19. ^ «Disse kommunene sier fortsatt nei til midlertidige ansettelser - frifagbevegelse.no». frifagbevegelse.no. Besøkt 4. august 2015. 
  20. ^ «Tre grunner til at Jens bør si nei til NATO». Besøkt 6. august 2015. 
  21. ^ «Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 10». www.roedt.no. Besøkt 24. august 2021. 
  22. ^ «Arbeidsprogram - For perioden 2017 - 2021». roedt.no. Besøkt 6. september 2020. 
  23. ^ «Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 12». www.roedt.no. Besøkt 24. august 2021. 
  24. ^ «Solidaritet med grekerne - Rødt». Arkivert fra originalen 30. juni 2015. Besøkt 15. juni 2015. 
  25. ^ «Møter Corbyn om brexit». Klassekampen. Besøkt 24. juni 2018. 
  26. ^ «Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 19». www.roedt.no. Besøkt 24. august 2021. 
  27. ^ «Fornybar framtid». Issuu (engelsk). Besøkt 6. september 2020. 
  28. ^ http://www.miljøpartietrødt.no/ Arkivert 16. mai 2017 hos Wayback Machine.
  29. ^ «Fattigdom». Rødt. Besøkt 21. januar 2020. 
  30. ^ «Rødts prinsipprogram». Arkivert fra originalen 4. mai 2017. Besøkt 6. august 2015. 
  31. ^ «Nettside Rødt kampanje sekstimersdag». Arkivert fra originalen 3. juli 2015. Besøkt 6. august 2015. 
  32. ^ «Rødt er best på kvinnelige listetopper». roedt.no. 30. mai 2015. Besøkt 6. september 2020. 
  33. ^ Antirasistisk manifest
  34. ^ «Dette mener partiet Rødt». dagen.no (norsk). 27. august 2013. Besøkt 6. september 2020. [død lenke]
  35. ^ «Stopp mafiaen på grensa». Dagbladet.no. Besøkt 6. august 2015. 
  36. ^ «En solidarisk regulert arbeidsinnvandring». Rødt.no. 3. mai 2017. Besøkt 24. juni 2018. 
  37. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. februar 2014. Besøkt 14. mai 2012. 
  38. ^ «Skjerp sanksjonene mot Gaddafi». roedt.no. 10. mars 2011. Besøkt 6. september 2020. 
  39. ^ «Libyere hardt ut mot Bjørnar Moxnes: – Jeg ville blitt drept hvis ingen hadde grepet inn». www.vg.no. Besøkt 11. september 2019. 
  40. ^ «Reiser kjerringa», i Klassekampen 30. mai 2015; besøkt 31. august 2021.
  41. ^ NRK. «Disse partiene er yngst og eldst under høstens valg». Besøkt 4. august 2015. 
  42. ^ «Nytt parti døpt Rødt». www.vg.no. 10. mars 2007. Besøkt 6. september 2020. 
  43. ^ ba.no. 2. mai 2007 https://www.ba.no/politikk/dropper-vapnet-revolusjon/s/1-41-2565862. Besøkt 25. august 2021. 
  44. ^ «Hoem tar oppgjør med ml-fortida». rbnett.no. 24. september 2012. Besøkt 25. august 2021. 
  45. ^ «Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten», side 193» (PDF). www.stortinget.no. 2016. Besøkt 25. august 2021. 
  46. ^ «– Ikke levedyktig», i Klassekampen 10. spril 2006, side 7.
  47. ^ «Dahle leder Rødt» (norsk). NRK. 11. mars 2007. Arkivert fra originalen 21. februar 2014. Besøkt 13. juni 2019. 
  48. ^ Lønna, Eline (24. januar 2007). «RV-lederen vil lede nytt parti». Klassekampen (norsk). 
  49. ^ «Rødt er stiftet». roedt.no. 11. mars 2007. Besøkt 6. september 2020. 
  50. ^ Prinsipprogram Arkivert 8. februar 2013 hos Wayback Machine. - Rødt. 2010
  51. ^ «Rødt varsler kamp mot økte forskjeller | ABC Nyheter». 29. mai 2015. Besøkt 4. august 2015. 
  52. ^ «Landsmøtet i Rødt». Besøkt 6. august 2015. 
  53. ^ «Smånytt · Martinussen gjenvalgt». Sør-Varanger Avis. 16. mai 2014. Besøkt 6. august 2015. 
  54. ^ Aftenposten/NTB (6. mai 2012). «Rødt velger ungdommelig ledelse»
  55. ^ «Dramagaranti til Tinget», Stavanger Aftenblad 3. april 2017.
  56. ^ Det var valg i 430 kommuner, men til 429 kommunestyrer, ettersom Mosvik og Inderøy blei slått sammen fra og med 1. januar 2012.
  57. ^ Rødt stilte ved valget i 2007 under navnet Rød Valgallianse.
  58. ^ «Overgang fra Rødt til Miljøpartiet De Grønne | Hordaland MDG». archive.is. 10. desember 2013. Besøkt 6. september 2020. 
  59. ^ Pollsofpolls.no (besøkt 11. september 2013)
  60. ^ Aftenpostens valgoversikt (besøkt 13. september 2017)
  61. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2019». NRK. Besøkt 10. september 2019. 
  62. ^ «Valgresultat for Rødt – Valg 2019». NRK. Besøkt 10. september 2019. 
  63. ^ «Valgresultat for Oslo – Valg 2019». NRK. Besøkt 10. september 2019. 
  64. ^ «Partiledelsen». roedt.no. Besøkt 15. mai 2021. 
  65. ^ «Rød Ungdom». xn--rdungdom-54a.no. Besøkt 7. mai 2020. 
  66. ^ «Rødt har fått 10 000 medlemmer!». roedt.no (norsk). Besøkt 15. mai 2021. 
  67. ^ «Klassekammpen AS». Proff.no. 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]