Rødt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rødt
Rødt
Erklært ideologiMarxisme[a]
Sosialisme for det 21. århundre[a]
Grønn sosialisme[a]
Feminisme[a]
Antirasisme[a]
Ikke-voldelig revolusjonær sosialisme[a]
Demokratisk sosialisme[a]
Grunnlagt11. mars 2007; 10 år siden (2007-03-11)
ForgjengerRV, AKP, Intsos[1]
LederBjørnar Moxnes (2012)
GeneralsekretærBenedikte Pryneid Hansen
Ungdomsorg.Rød Ungdom
HovedkontorOslo
FargerRød
NettstedNettsted
Medlemstall3 093 (2016)[2]
Representanter:
Ordførere
0 / 428
(2015)
Kommune
80 / 10 620
(2015)
Fylke
7 / 718
(2015)
Storting
1 / 169
(2017)

a^ Som definert av partiet selv, se Rødts prinsipprogram vedtatt 2010, revidert 2014

Rødt (R) er et norsk politisk parti som har kamp mot forskjells-Norge som sin hovedsak.[3] Rødt ble stiftet 11. mars 2007. Partiet er fra 2017 for første gang representert på Stortinget, da partileder Bjørnar Moxnes ble valgt inn for Oslo. De har representanter i flere fylkesting og kommunestyrer. Partiet har ingen ordførere, men fire varaordførere.

Partiet Rødt er representert over hele landet og stilte 78 reine lister ved kommunevalget og fikk 47 102 stemmer. De to beste resultatene kom i Kragerø (16,4 prosent) og Tromsø (14,4). Det var i alt fem kommuner der partiet fikk 10 prosent av stemmene eller mer. Partiet hadde framgang i 59 kommuner. Av kommunene der det var rein Rødt-liste i både 2011 og 2015, var det størst framgang i Kragerø (opp 9,1 prosentpoeng)

Ifølge stiftelseserklæringen arbeider Rødt for «et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum».[4] Partiet ledes fra mai 2012 av Bjørnar Moxnes.[5] Marie Sneve Martinussen og Silje Josten Kjosbakken er nestledere.[6] Siden 2012 har partiet vært i en fornyelsesprosess, med yngre partiledelse og revidering av partiprogram.[7] Ved valget i 2015 har Rødt høyest andel kvinnelige toppkandidater[8] og nest høyest andel unge kandidater.[9]

Ifølge prinsipprogrammet ønsker partiet å erstatte kapitalismen med sosialisme gjennom en fredelig «demokrati-revolusjon».[10] Partiet understreker samtidig at de ikke støtter en væpnet revolusjon, og at en slik overgang må skje fredelig innenfor demokratiske rammer med støtte fra et flertall i befolkningen. Dette kalles også en «radikal varig kvalitativt endring av samfunnet».[11]

Partiet utgir gratisavisa Rødt nytt og tidsskriftet Gnist (tidligere Rødt!). I 2015 hadde partiet ca 2400 medlemmer[12], en økning fra 1995 medlemmer i 2012.

Utover arbeidet i folkevalgte organer, jobber Rødt og partiets medlemmer også innenfor blant annet fagbevegelsen, miljøbevegelsen og fredsbevegelsen.

Politisk og ideologisk plattform[rediger | rediger kilde]

Rødt definerer seg som et revolusjonært sosialistisk og marxistisk parti med mål om en solidarisk og rettferdig verden. Partiet oppgir at de vil innføre «en sosialisme for det 21. århundre», og holder fast ved at «en norsk sosialisme kan ikke være en kopi av andres sosialisme». I prinsipprogrammet regner partiet seg også som en del av den økososialistiske bevegelsen, og har i valgkampsammenheng profilert seg som «Miljøpartiet Rødt». Rødt er selverklært feministisk, antirasistisk og imot krig.

Prinsipprogram[rediger | rediger kilde]

Rødt mener kapitalismen som system gir et lite mindretall stor makt og stadig større rikdom, og er blitt en trussel mot mennesker og naturen. De mener derfor det er nødvendig med overgang til sosialisme, som defineres som en samfunnsform der arbeiderklassen demokratisk styrer samfunnet ut ifra sine interesser og der bærekraft og menneskelige behov, ikke profitt, legger føringer for produksjon og fordeling av varer og tjenester.[13] Partiet ønsker å avskaffe kapitalismen gjennom demokratisk, ikke-væpnet revolusjon, der styring av banker, store selskaper og sentrale institusjoner underlegges demokratisk kontroll. De vektlegger viktigheten av å bekrefte flertallets oppslutning i frie valg, for å skille en slik demokratisk revolusjon fra statskupp.

Rødt oppgir at målet med sosialismen er et klasseløst samfunn, som partiet omtaler som «det Karl Marx kalte kommunisme». I prinsipprogrammet oppgir partiet at kommunismen forutsetter at alle mennesker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap.[14]

Forskjells-Norge[rediger | rediger kilde]

Rødts hovedsak er kampen mot det partiet kaller Forskjells-Norge. Rødt mener de andre partiene har sviktet velgernes ønske om å minske de økonomiske skillene, og partileder Bjørnar Moxnes skrev i mai 2015 at om ikke forskjellene begynner å minke, frykter han at neste generasjon vil bli den første på lang tid som får det mer utrygt enn sine foreldre[15]. Partiet har pekt ut fire kommunepolitiske tiltak:[16]:

  1. Faste ansettelser, ved å oppfordre kommunestyrer og fylkesting til å fatte vedtak om å følge reglene for midlertidige ansettelser slik de var før endringene i arbeidsmiljøloven i 2015[17]
  2. Knytte lønningene til politikere og kommunetopper til snittlønna til ansatte i kommunesektoren, eksempelvis ved å sette et lederlønnstak på 1,5 ganger snittlønna til de ansatte
  3. Bygge opp barnevernstiltak, barnehager og sykehjem i kommunal regi eller i samarbeid med ideelle, for slik å kutte behovet for de kommersielle
  4. Skattefinansiert barnehage og SFO

Miljø[rediger | rediger kilde]

Partiet mener markedsmekanismer ikke kan løse klimaspørsmålet, og at demokratiet må sikre en bærekraftig miljøpolitikk. Partiet utga i 2012 en plan over hva de mener Norge må gjøre for å kutte i klimagassutslipp og sikre en miljøvennlig industri.[18] I planen foreslår partiet blant annet å trappe ned norsk oljeutvinning, opprette grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri.[19] Partiet ønsker også redusert motorveiutbygging og satsing på kollektivtrafikk, herunder lyntog.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Rødt er erklært anti-kapitalistisk, baserer hovedprinsippene sine på sosialistisk økonomi og er tilhengere av det de selv kaller for demokratisk planøkonomi. Partiet ønsker en utvidet velferdsstat og en større offentlig sektor, blant annet for å forhindre kutt i antallet ansatte og for å sikre alle hjelp ved behov. Partiet mener at det offentlige skal ha kontroll over viktige bedrifter og er ønsker sterkt progressiv beskatning. De ønsker et lønnstak på 1,5 millioner årlig og å fjerne all skatt på inntekter på under 200 000 kroner.

Sosialt[rediger | rediger kilde]

Partiet legger stor vekt på bekjempelse av sosiale forskjeller og fattigdom, og går i verdipolitikken inn for å gi mer plass til minoritetsgrupper.

Feminisme[rediger | rediger kilde]

Viktige kvinnepolitiske saker for Rødt er blant annet likelønn, videreføring av sexkjøpsloven og tiltak mot vold mot kvinner.[20] Partiet ser på seks timers normalarbeidsdag som en kvinnepolitisk sak og hadde våren 2015 en egen kampanje til støtte for dette.[21] Internt benytter partiet aktiv kvotering for å sikre kvinnelig representasjon.[22]

Antirasisme[rediger | rediger kilde]

Partiet har skrevet et antirasistisk manifest som belyser det de mener er rasistiske sider ved samfunnet, og deler rasisme inn i to hovedgrupper: biologisk rasisme, som inndeler mennesker i biologiske raser, og kulturell rasisme, der en kulturell eller religiøs begrunnelse erstatter den biologiske, men argumentene ellers er de samme. For å møte og forebygge rasisme og nazisme ønsker partiet å forby klart nazistiske partier og grupperinger, arrangere marsjer og konserter, bruke rasismeparagrafen oftere og gjøre det lettere å bryte med rasistiske miljøer.

Partiet mener også i manifestet at det de ser som høyrepopulistiske partier spiller på rasisme og fordommer for å få oppslutning, og regner blant annet Fremskrittspartiet til disse.

Urbefolkning og nasjonale minoriteter[rediger | rediger kilde]

Rødt mener blant annet at Sametinget må gis reell makt i samiske spørsmål, og i saker som påvirker det samiske folket, og at samisk kultur må styrkes gjennom økt støtte til samisk teater, samisk radio og TV og til bøker på samisk. Partiet ønsker også at samene skal ha egen representasjon i Nordisk råd.

Innvandring[rediger | rediger kilde]

Rødt er tilhengere av en mildere asyl- og flyktningepolitikk og mener at innvandring har gjort Norge til et bedre land å leve i.[23] Partiet vil blant annet øke an­tal­let kvote­flyktninger til Norge, gi oppholds- og arbeidstillatelse til alle som har vært i landet i mer enn to år og gi alle som er født i Norge rett til statsborgerskap.[24]

Samtidig har partiet vært kritisk til måten arbeidsinnvandringen foregår på, og ment at den fører til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.[25] Dette er en av grunnene til at partiet går inn for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Rødt ønsker en ny utenrikspolitikk som tar utgangspunkt i menneskerettighetene. Partiet er imot norsk NATO-medlemskap og oppfordret i 2014 Jens Stoltenberg til å si nei til tilbudet om å bli organisasjonens generalsekretær.[26] Partiet er ivrige motstandere av norsk deltakelse i krig, ser på seg selv som det eneste reelle fredspartiet og mener Sosialistisk Venstreparti har sviktet som fredsparti.

Rødt stiller seg negative til EU og begrunner motstanden med at unionen er udemokratisk og basert på markedsliberale prinsipper. Partiet har et tett samarbeid med Nei til EU og Ungdom mot EU, og ser på et eventuelt norsk medlemskap et angrep på demokratiske rettigheter.[27]

Rødt tilhører ingen internasjonal sammenslutning og har dermed ingen offisielle søsterpartier i utlandet, men regner seg selv som et søsterparti med greske Syriza[28] og danske Enhedslisten, som de har et sterkt samarbeid med og selv har pekt ut som et forbilde når det kommer til oppslutning.

Afghanistan[rediger | rediger kilde]

Arbeidet for å få Norge ut av Afghanistankrigen har siden dannelsen av partiet vært en hovedprioritet. Partiet oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan. Rødt mener at NATOs krigføring i Afghanistan har vært med på å styrke terrorismen, og at krigen har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner. De mener også at Norges deltagelse på sikt vil svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne[29]

Libya[rediger | rediger kilde]

I mars 2011 gikk Rødt ut og krevde at Norge måtte reise forslag innenfor Schengen om å samarbeide om å ta imot flere flyktninger fra borgerkrigsrammede Libya, og selv tilby å ta imot et betydelig antall flyktninger. Samtidig gikk partiet ut med at Gaddafi nå brukte våpen kjøpt fra Vesten til å komme på offensiven overfor det Rødt omtalte som «det rettferdige opprøret mot han [Gadaffi]». Arnljot Ask, daværende internasjonalt ansvarlig i Rødt, erklærte støtte til folket og det nasjonale overgangsrådet i Libya og tok til orde for å unngå at vestlige stormakter skulle få styringen over landet.[30]

Tidlig gikk Rødt imot forslaget om flyforbudssone over Libya, og mente det ville innebære en regelrett militær intervensjon. I stedet mente partiet at opprørerne måtte få politisk, materiell og økonomisk støtte. Rødt foreslo også å øke sanksjonene mot Gaddafi, og at det nasjonale overgangsrådet skulle overta Libyas sete i internasjonale foraer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Til Rød Ungdoms landsmøte våren 2006 var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med Arbeidernes Kommunistparti. Forslaget til vedtektsendring som innebar at RU med umiddelbar virkning ikke lenger var AKPs ungdomsorganisasjon, fikk 49% av stemmene.[trenger referanse] Et forslag om å bryte med AKP fra 1. januar 2007 manglet én stemme for å få det nødvendige 2/3-flertall. Derimot vedtok RUs landsmøte i stedet at AKP ikke har noe levedyktig partiprosjekt, og distanserte seg dermed i praksis fra partiet. I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personligheter i RU til orde for å jobbe aktivt som en fraksjon i RV, for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.

I 2005 sendte RVs landsmøte en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing av de to partiene. Ønsket om sammenslåing ble begrunnet med at de politiske forskjellene var små, og at den politiske situasjonen krevde samling rundt et nytt og mer slagkraftig parti. AKPs landsmøte i 2006 ønsket initiativet fra RV velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og partiet Rødt stiftet.

Flesteparten av medlemmene ble med i det nye partiet, på tross av dette valgte diverse mindretallsgrupper å bryte ut og oppsøke andre organisasjoner, som for eksempel Tjen Folket og paraplyorganisasjonen Kommunistisk Plattform.

Torstein Dahle ble i februar 2007 enstemmig valgt til partileder av medlemmer av Arbeidernes kommunistparti og Rød Valgallianse. Dette ble møtt med kritikk fra utenforstående som hevdet at Torstein Dahle ikke ville være i stand til å lede partiet inn i en «ny retning».[trenger referanse] Den daværende leder for Arbeidernes kommunistparti, Ingrid Baltzersen, ble valgt som partiets nestleder.[31]

Fornyelse[rediger | rediger kilde]

Rødt har de siste årene vært et parti i fornyelse. Sentrale deler av prinsipprogrammet ble revidert i 2014[32], og det har vært store utskiftninger i partiledelsen. Ved landsmøtet i 2012 overtok en ny og yngre generasjon sentrale posisjoner som leder, partisekretær og nestledere. Etter landsmøtet i 2014 fikk yngre krefter plass i Landsstyret: 28 av 39 landsstyremedlemmer var nyvalgte, og 19 av dem var født etter 1980.[33]

Valg[rediger | rediger kilde]

Kommune- og fylkestingsvalg 2007[rediger | rediger kilde]

Knut Henning Thygesen var partiets eneste ordfører i perioden 2007 – 2011, i Risør kommune.

Ved planlegging for kommunevalget 2007 trodde Rødt at partiet hadde en sjanse til å få inn tre fylkeskommune-mandater. Stiftelsen av Rødt skjedde for sent til at valgloven tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før lokalvalget i 2007. Partiet ble tvunget til å gå under navnet Rød Valgallianse, og stilte derfor til valg med navnet RV en siste gang. Partiet fikk en oppslutning på 2 prosent på landsbasis (fram 0,5 prosentpoeng fra RVs resultat fra 2003) og ble representert i en rekke kommunestyrer og fylkesting. I Risør fikk partiet sin første ordfører, Knut Henning Thygesen, gjennom direktevalg. Rødt gjorde det også sterkt i andre kommuner, som Odda, Vågan, Høyanger, Vefsn og Tromsø.

I løpet av lokalvalget 2007 sa Dahle følgende:

«Vi skal bli store, og skal ta opp saker det er bred enighet om i folket, men som dessverre ikke gjenspeiles i de øvrige partiers politikk.»

Kommune- og fylkestingsvalg 2011[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Rødt
Rødts oppslutning ved kommunevalget 2011 (prosent) Fargekoder:

██ 10 % –

██ 6–9,99 %

██ 3–5,99 %

██ 1–2,99 %

██ – 0,99 %

██ Stilte ikke

██ Fellesliste

Ved kommunevalget 2011 stilte Rødt reine lister i 81 av de 429 kommunene[34]. Partiet fikk i alt 37 363 stemmer, det vil si 1,5 prosent av de avgitte stemmene. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra kommunevalget i 2007[35], men en framgang på 0,4 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2009. Samla sett blei Rødt det åttende største partiet ved dette valget.

Rødt stilte liste til samtlige atten fylkesting. På landsbasis fikk partiet 1,7 prosent av stemmene, mot 1,5 ved det samtidige kommunevalget. Rangeringsmessig blei Rødt landets åttende største parti, totalt sett og i åtte av fylkene. Størst var oppslutninga i Nordland (3,7 prosent) og minst i Møre og Romsdal og Rogaland (0,6 prosent). Rødt blei representert i fire fylkesting, med to mandater i Nordland og ellers ett i Troms, Sør-Trøndelag og Hordaland. Representanten i Hordaland meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne i desember 2013.[36]

Stortingsvalget 2009[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2009 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,3 prosent av stemmene, 0,1 prosentpoeng mer enn RV-resultatet i 2005. Partiets beste resultater var i Oslo (4,0 prosent) og Hordaland (2,5 prosent), der førstekandidatene Erling Folkvord og Torstein Dahle på mange meningsmålinger lå an til å komme inn på Stortinget. Valgresultatet ble imidlertid ikke godt nok for noen av dem.

I valgkampen frontet partiet motstand mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mot Norges militære engasjement i Afghanistan og mot å svekke uføretrygden. Når det gjaldt regjeringsspørsmålet, ville Rødt foretrekke at den sittende regjeringskoalisjonen under Jens Stoltenberg fortsatte, framfor de andre, aktuelle alternativene, selv om de ikke støttet noen av alternativene.

Valgforsker Bernt Aardal utalte at Rødt ville kunne vinne stemmer fra velgere som vanligvis stemte på Sosialistisk Venstreparti, ettersom SV som en del av den rødgrønne regjeringen hele tiden må inngå kompromisser med de to andre partiene som er med i koalisjonen.[trenger referanse][bør utdypes]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2013 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,1 prosent av stemmene, og fikk dermed ingen mandat på Stortinget. Rødt gikk tilbake med 0,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 3,2 prosent og 11 133 stemmer, og manglet 2083 stemmer på å kapre et mandat.[37]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2017 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 2,4 prosent og 70 341 stemmer. Resultatet ble ett mandat på Stortinget. Rødt gikk fram med 1,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 6,3 prosent og 22 892 stemmer.[38]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Valgår Valgtype Stemmer Representanter
2007 Kommune 1.9 %  
2007 Fylke 2.1 %  
2009 Storting 1.3 % 0 repr.
2011 Kommune 1.5 %  
2011 Fylke 1.7 %  
2013 Storting 1,1 % 0 repr.
2015 Kommune 2,0 %  
2015 Fylke 2,2 %
2017 Storting 2,4 % 1 repr.

Rødts sentralstyre[rediger | rediger kilde]

Bjørnar Moxnes har ledet Rødt siden 2012.

Bjørnar Moxnes har ledet Rødt siden 2012. Leder, begge nestledere, partisekretær, faglig leder, kvinnepolitisk leder økonomiansvarlig og leder før Rød Ungdom utgjør arbeidsutvalget (tidligere kalt dagligledelsen) i Rødt.

2017 – 2019[39]

Person Stilling
Bjørnar Moxnes Leder
Marie Sneve Martinussen 1. nestleder
Silje Josten Kjosbakken 2. nestleder
Benedikte Pryneid Hansen Partisekretær
Markus Hansen Faglig leder
Finn Olav Rolijordet Økonomiansvarlig
Marielle Leraand Kvinnepolitisk leder
Marianne Gulli Internasjonale ansvarlig
Mariette Lobo
Per-Gunnar Skotåm
Berit Mortensen
Rose Maiken Flatmo
Reidar Strisland
Torill Braaten
Charlotte Therkelsen Sætersdal
Sissel Hallem
Linn-Elise Øhn Mehlen Leder for Rød Ungdom

2015 – 2017[40]

Person Stilling
Bjørnar Moxnes Leder
Marielle Leraand Nestleder
Marie Sneve Martinussen Nestleder
Mari Eifring Partisekretær
Anders Evenstuen Faglig leder
Finn Olav Rolijordet Økonomiansvarlig
Stian Bragtvedt Internasjonalt ansvarlig
Ingeborg Steinholt
Maren Rismyhr
Markus Hansen
Elin Volder Rutle Miljøpolitisk ansvarlig
Beth Hartmann
Torill Braaten
Linn-Elise Øhn Mehlen Leder for Rød Ungdom

Rødts ledere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
20072010 Torstein Dahle
20102012 Turid Thomassen
2012 Bjørnar Moxnes

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internasjonale Sosialister - Hva slags parti skal Rødt være? 15. februar 2008
  2. ^ Rødt har nær doblet medlemstallet på ti år – ABC Nyheter
  3. ^ «Rødt varsler kamp mot økte forskjeller | ABC Nyheter». Besøkt 4. august 2015. 
  4. ^ Partiets stiftelseserklæring
  5. ^ Aftenposten/NTB (6. mai 2012). «Rødt velger ungdommelig ledelse»
  6. ^ «Dramagaranti til Tinget», Stavanger Aftenblad 3. april 2017.
  7. ^ Rødt#Fornyelse
  8. ^ «Rødt best på kvinnelige listetopper». Besøkt 4. august 2015. 
  9. ^ NRK. «Disse partiene er yngst og eldst under høstens valg». Besøkt 4. august 2015. 
  10. ^ Prinsipprogram - Rødt. 2010
  11. ^ Som svar til de som lurer - Rødt ønsker ikke væpnet revolusjon[død lenke] - Rødt. 8. august 2011
  12. ^ «Rødt skoleweb». [død lenke]
  13. ^ http://rødt.no/politikk/prinsipprogram/#sosialisme
  14. ^ http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/
  15. ^ «Det lønner seg ikke å arbeide». Dagbladet.no. Besøkt 4. august 2015. 
  16. ^ «Vil bruke kommunene for å undergrave siv og erna». Besøkt 4. august 2015. 
  17. ^ «Disse kommunene sier fortsatt nei til midlertidige ansettelser - frifagbevegelse.no». frifagbevegelse.no. Besøkt 4. august 2015. 
  18. ^ http://issuu.com/brage/docs/fornybar_framtid
  19. ^ http://www.miljøpartietrødt.no/ Arkivert 16 mai 2017 hos Wayback Machine.
  20. ^ «Rødts prinsipprogram». Besøkt 6. august 2015. 
  21. ^ «Nettside Rødt kampanje sekstimersdag». Besøkt 6. august 2015. [død lenke]
  22. ^ «Rødts nettside nyhetssak». 
  23. ^ Antirasistisk manifest
  24. ^ Dette mener partiet Rødt - Dagen
  25. ^ «Stopp mafiaen på grensa». Dagbladet.no. Besøkt 6. august 2015. 
  26. ^ «Tre grunner til at Jens bør si nei til NATO». Besøkt 6. august 2015. 
  27. ^ Rødts arbeidsprogram, Kapittel 4: Demokratiske rettigheter
  28. ^ Solidaritet med grekerne - Rødt[død lenke]
  29. ^ http://xn--rdt-0na.no/bilder/afghanistanhefte.pdf[død lenke]
  30. ^ http://rødt.no/nyheter/2011/03/skjerp-sanksjonene-mot-gaddafi/
  31. ^ Lønna, Eline (24. januar 2007). «RV-lederen vil lede nytt parti». Klassekampen (Norwegian). 
  32. ^ «Landsmøtet i Rødt». Besøkt 6. august 2015. 
  33. ^ A/S, Sør-Varanger Avis. «Smånytt · Sør-Varanger Avis». Sør-Varanger Avis. Besøkt 6. august 2015. 
  34. ^ Det var valg i 430 kommuner, men til 429 kommunestyrer, ettersom Mosvik og Inderøy blei slått sammen fra og med 1. januar 2012.
  35. ^ Rødt stilte ved valget i 2007 under navnet Rød Valgallianse.
  36. ^ Miljøpartiet De Grønne, Hordaland: Overgang fra Rødt til Miljøpartiet De Grønne
  37. ^ Pollsofpolls.no (besøkt 11. september 2013)
  38. ^ Aftenpostens valgoversikt (besøkt 13. september 2017)
  39. ^ «Partiledelsen»[død lenke], på Rødts nettsted; besøkt 17. april 2014.
  40. ^ «Dette er den nye ledelsen i Rødt». Besøkt 6. august 2015. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]