Liste over bybranner i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Liste over norske bybranner viser hvor og når det har vært bybranner forskjellige steder i Norge og gir en kortfattet oversikt over skadeomfang/andre følger (i den grad dette finnes tilgjengelig).

Arendal[rediger | rediger kilde]

  • 1798
  • 1840
  • 1863 – 75 bygninger tapt.
  • 1868 – 12. juli 1868 brøt brannen ut i Sanders hus ved torvet. 94 hus brant ned, men Tyholmen ble reddet.

Bergen[rediger | rediger kilde]

Bodø[rediger | rediger kilde]

  • 194027. mai. Sentrum lagt i ruiner i brann etter tysk bombing. 12 drepte. 5 000 av 6 000 innbyggere hjemløse.

Drammen[rediger | rediger kilde]

  • 1735Bragernes , 6. november: 18 hus.
  • 1745 – Bragernes, 24. mai: 33 bolighus, 17 sjøbuer (Gamle Kirkeplass til Erik Børresens gt).
  • 1750Strømsø, 9. september: 85 bolighus, 5 sjøbuer + Tollboden.
  • 1817 – Bragernes, 1.2. mai: 23 bolighus + mange sjøbuer (Storgt. fra Gjetergt. til Torvet).
  • 1838 – Landfalløya, 23. mai: 6 eiendommer.
  • 1838 – Bragernes, 23. november: 20 bolighus + en rekke pakkboder, uthus og sjøbuer. (Sundgt./Øvre Storgt. på begge sider).
  • 1850 – Tangen, 20. juni: 15 større eiendommer + 6 mindre hus
  • 1850 – Tangen, 11. august: 23 gårder
  • 1857 – Bragernes, 23. august: 25 bolighus med uthus og pakkboder (begge sider av Nedre Sund og Baggt).
  • 1857 – Tangen, 1. september: 41 bolighus med uthus (i strøket fra Nellikgt. til Hedensrudtangen).
  • 1858 – Bragernes, 8. november: 7 eiendommer med sjøboder (begge sider av Storgt. fra Tandbergs gård til Konggt).
  • 1866 – Bragernes, 12.- 13. juli: 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Gamle Bragernes kirke. Over 5 000 ble husløse.
  • 1870 – Tangen, 21. mai: 92 gårder (fra seilmaker Høegs gård til Skomakergt).
  • 1870 – Strømsø, 25. mai: 148 gårder (fra Pistolgangen til Leirelven ved Rundtom).

Egersund[rediger | rediger kilde]

  • 184314. september: 2/3 av bebyggelsen i sentrum brant. 700 husløse.
  • 18597. juli: Hele bystrøket rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate.
  • 186220. oktober: Noe mindre brann i samme område som i 1859.

Elverum[rediger | rediger kilde]

  • 194011. april: Det meste av Leiret (sentrum) utslettet etter bombing og brann, 20 av de største bygningene totalskadd. 41 døde, 40 sårede. Det mest krigsherjede sted på Østlandet.

Farsund[rediger | rediger kilde]

Finnmark / Nord-Troms[rediger | rediger kilde]

  • 1945 – Taktisk, tysk tilbaketrekning, «den brente jords taktikk». Dette ble lagt i aske: 11 000 bolighus, 4 700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og håndverk, 420 forretninger, 306 fiskebruk, 53 hotell og gjestgiverier, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus og 27 kirker, samt ødeleggelse av veier, broer, kaier, båter, telefonstolper, brønner og fyrlykter.

Flekkefjord[rediger | rediger kilde]

Fredrikstad[rediger | rediger kilde]

  • 1624 – Søndre del av byen brant ned.
  • 1653 – Nordre del av byen brant ned.
  • 1672 – Hele byen brant ned.
  • 1700 – Hele byen brenner, bare kirken, hospitalet og noen militære bygninger står igjen.
  • 1717 – Stor bybrann; enkelte militære bygninger og 15-20 sivile hus sør i byen reddet.
  • 1764 – Stor bybrann, men de fleste militære anlegg unngår flammenes rov.
  • 1836 – Stor bybrann; 46 bygårder brenner ned.

Hammerfest[rediger | rediger kilde]

  • 1890
  • 1945: Byens innbyggere blir tvangsevakuert av tyske myndigheter og byen blir deretter totalt nedbrent av tyskerne under tilbaketrekningen. Kun ett bygg står igjen, gravkapellet. Dette ble bygget i 1937 og er byens eldste hus.

Halden[rediger | rediger kilde]

Harstad[rediger | rediger kilde]

Haugesund[rediger | rediger kilde]

Holmestrand[rediger | rediger kilde]

Horten[rediger | rediger kilde]

Hønefoss[rediger | rediger kilde]

  • 185423. mai: Nordsida, 20 bygninger lagt i aske. Kun 9 var forsikret.
  • 187812. august: Nordsida, 16 bygninger brant ned til grunnen. Ni mennesker skadd.

Kirkenes[rediger | rediger kilde]

Kirkenes hadde 1012 flyalarmer og 328 allierte (sovjetiske) luftangrep i løpet av 2. verdenskrig. Så å si hele byen ble utslettet av bombing med påfølgende branner. Listen omfatter kun de mest omfattende brannene i perioden 1941-1944.

  • 194213. juli: Stor brann på byens havn.
  • 194225. november: Brann i Kirkegaten, ødela bl.a. Sør-Varanger kommunes store, treetasjes trebygning.
  • 194417. juni: Stor brann, flere hus bl.a. i Pasvikveien ødelagt, samt A/S Sydvarangers bad og hestestall.
  • 19444. juli: 142 bolighus, samt forretningslokaler, kontorer, to bensinstasjoner og flere industribygninger ødelagt av brann.
  • 194421. oktober: Det meste av den gjenværende begyggelsen i Kirkenes ødelagt av brann; tyske soldater stakk noen hus i brann, de fleste brannene var imidlertid en konsekvens av intens alliert bombing.

Kongsberg[rediger | rediger kilde]

  • 1631
  • 1810
  • 1988 – Bibliotek og to bygårder. Påsatt brann.

Kopervik[rediger | rediger kilde]

  • 1911 – Et kvartal mellom Hovedgaten og byparken brant ned natt til 17. mai 1911.

Kristiansand[rediger | rediger kilde]

  • 1734 – 328 hus.
  • 18592. august: 5 kvartaler avgrenset av Kristian IVs gate, Kronprinsens gate, Rådhusgaten og Elvegaten rasert, 1 000 husløse.
  • 1880 – Ett kvartal avgrenset av Skippergaten, Markens gate, Gyldenløves gate og Kirkegaten.
  • 1892 – 350 hus brant ned - 21 fulle kvartaler langs østre havn helt opp til Rådhusgaten. 4 000 ble husløse.

Kristiansund[rediger | rediger kilde]

  • 1940 – 28. april, etter bombing av tyske fly, brannen varte i fire dager. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt

Levanger[rediger | rediger kilde]

  • 1150 – (Utradert)
  • 184618. april (Stor bybrann). «Opkom Ild i Herberger Jørgen Kjølaases Hus, og inden kl. 9 Formiddagen var den største Deel af Byen lagt i Aske».
  • 186520. oktober (Mindre brann). Det begynte å brenne i en gård i Sjøgata like ved kirken, og 8 gårder og 6 brygger til en verdi av 82 640 kroner strøk med.
  • 187712. desember (Stor bybrann). «Under førjulsmarkedet ble byen igjen herjet av en stor brann, som på ny la det meste av den i aske. Brannen begynte i brennevinhandler Stavlos gård, der kjøpmann Røskaft nu har sin forretning». Dagens Domus-kvartal hvor Røskaft-gården inngår i en bevaringsplan.
  • 189726. mai (Stor bybrann). «Brannen startet i uthuset hos enkefru Smith ved torvet, der brødrene Bentzen nu har sin forretning».

Lærdalsøyri[rediger | rediger kilde]

  • 2014 - En brann startet lørdag kveld 18. januar. I sterk østavind brente 42 bygninger helt ned/ble totalskadet, deriblant 17 bolighus. I tillegg ble fire andre bolighus ubeboelige og ytterligere 14 hus/bygninger fikk brann-, røyk- og vannskader - til sammen minst 60 bygninger ble rammet.

Mandal[rediger | rediger kilde]

  • 1810 – Blant annet kirken som lå på det gamle torvet, på "hylla" i brobakken.

Molde[rediger | rediger kilde]

  • 1916 – cirka 1/3 av byen brant
  • 1940 – som resultat av tysk bombing, cirka 2/3 av byen brant

Moss[rediger | rediger kilde]

  • 180724. mai: 34 hus brant ned ("en Sjettedeel af Byen"), samt tre møller og to sagbruk, flere hundre hjemløse.
  • 1808 – Mindre bybrann, Øvre/nedre del av Kongensgt.
  • 185815. april: 52 bygninger (inkl. kirken og rådhuset).
  • 1881 – Øvre/nedre del av Kongensgt.

Namsos[rediger | rediger kilde]

Oslo/Christiania/Kristiania[rediger | rediger kilde]

  • 1223 – Kongsgården brant ned.
  • 1254 – Kongsgården brant på ny.
  • 1308Svenske beleirere (av Akershus) setter byen i brann.
  • 1353Hallvardskatedralen og alle sognekirkene ble lagt i aske.
  • 1523 – Byen brent av en svensk invasjonshær.
  • 1567 – Byens innbyggere brenner byen for å hindre at den faller i svenske hender. De får 12 års skattefrihet av kongen.
  • 1611 – Stor bybrann. 55 bygårder brenner ned.
  • 1624Bybrannen i Oslo 1624. 17. august: Oslo legges fullstendig i aske, og Christian IV gjenreiser byen innenfor festningsmurene og gir den navnet Christiania.
  • 1658 – Christianias forsteder blir brent for å hindre svensk beleiring av Akershus.
  • 1686 – 1/3 av byen lagt i aske etter et lynnedslag i Hellig Trefoldighets kirke.

Porsgrunn[rediger | rediger kilde]

  • 190523. juni: 61 hus og flere trelastlagre lagt i aske, 24 hus skadet.

Refvik[rediger | rediger kilde]

Risør[rediger | rediger kilde]

  • 1861 – 248 bygninger gikk tapt, 81 ble reddet.

Sandefjord[rediger | rediger kilde]

  • 1900 – Natt til 16. mars.
  • 1915 – Ikke like ille som den forrige, men nokså stor ødeleggelse.

Sarpsborg[rediger | rediger kilde]

Skien[rediger | rediger kilde]

Stavanger[rediger | rediger kilde]

Steinkjer[rediger | rediger kilde]

Tromsø[rediger | rediger kilde]

  • 196914. mai: Stor bybrann på sørsiden av Stortorget. 24 hus, deriblant de gamle bryggene og den tradisjonsrike Arbeiderforeningen, gikk tapt.

Trondheim[rediger | rediger kilde]

se: Bybranner i Trondheim

Tønsberg[rediger | rediger kilde]

  • 1536: Byen brent ned av svenske hærstyrker.

Vadsø[rediger | rediger kilde]

Vardø[rediger | rediger kilde]

  • 1895: Kvartalet øst for Lilletorget gikk tapt, derunder kjøpmann og ordfører Karten A. Zachariasens bygård.
  • 189814. november: Anton Holmboes eiendommer i Vestervågen ødelagt.
  • 19421. mars: Et område i Vestervågen, blant annet byens sykehus, ødelagt av brann etter bombing.
  • 194423. august: Store områder, først og fremst i Midtbyen, gikk tapt i brann som følge av alliert bombing.

Ålesund[rediger | rediger kilde]