Konnerud gamle kirke

Konnerud gamle kirke
Foto: Petter Ulleland
Område		Drammen
Plassering		Konnerud
Bispedømme		Tunsberg bispedømme
Byggeår		1858
Endringer		Restaurert i 1958
Kirkegård		Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt		Georg Fredrik Wilhelm Hanstein
Byggemateriale		Tre
Beliggenhet
Konnerud gamle kirke 59°43′14″N 10°08′26″Ø
Konnerud gamle kirke på Commons

Se også Konnerud nye kirke

Konnerud gamle kirke er en langkirke i tre på Konnerud i Drammen kommune i Buskerud. Den er en del av Den norske kirke og hører til Drammen prosti i Tunsberg bispedømme.

Den er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser. Adkomst til stedet er via Fv36.

Den første kapellet

I 1760 ble det oppført et kapell, visstnok ca. 150 m syd for der kirken nå står. Det skal ha vært et enkelt bygg med saltak og seks vinduer, og tårn fikk kapellet først i 1794. På den tiden drev greve Wedel-Jarlsberg gruvedrift på stedet; Jarlsbergverket. Ved dødsfall var verksarbeiderne henvist til Skoger kirke og kirkegård som lå ti km unna. På grunn av bergverksdriften økte antallet innbyggere og kravet om egen kirkegård på Verket (som Konnerud ble kalt den gangen og frem til 1885) ble innfridd av kong Christian VI i 1737. Den kirke som ble oppført i 1760 var av enkel utførelse. Kirken ble revet da Jarlsberg Verk fikk ny kirke i 1858. Den så nærmest ut som en låve utvendig, uten spir (spir ble bygd i 1794) og innvendig var det til å begynne med kun noen benker, ingen altertavle, altertøy eller noen «zirater»: «thi om man af intet andet kunne slutte seg til Verkets slette forfatning, saa maatte man føres paa Tanker herom ved at betrakte Kirken, som dog nu i de senere aar har faaet adskillige forbedringer».

Kirken av 1858

Alter og prekestol

I sin visitasberetning i 1853 slår biskopen fast at kapellet ikke lenger lar seg reparere. Drammensarkitekten Georg Fredrik Wilhelm Hanstein ble engasjert til å tegne ny kirke. Den ble kostnadsregnet til 1811 spesidaler, 4 ort og 4 shilling. Innvielsen fant sted palmesøndag 28. mars 1858 som anneks til Skoger prestegjeld. Kirkeklokkene er støpt hos Olsen-Nauen klokkestøperi i Tønsberg. Den største har innskriften: «Lyd til Herrens priis og ære at din Klang maa budskab bære om hans hielp i al vor nød om hans trøst i liv og død». Den minste har innskriften: «Hør min lyd, kom og nyd de Guds gaver kirken haver». Kirken er en langkirke, bygd i tre i tradisjonell stil. Til 100-årsjubileet i 1958 ble det vurdert å utvide kirken med 100 sitteplasser men prosjektet ble for dyrt og lot seg ikke gjennomføre. Allikevel ble kirken restaurert ved den anledning. I juni 2004 prøvde en brannstifter å sette fyr på kirken. Branntilløpet ble avverget av årvåkne naboer til kirken. I 2005 ble kirken malt. Kirken ble ved den anledning skrapt på dugnad.

Interiøret

Orgelpartiet

Ved innvielsen fikk kirken en altertavle som sannsynligvis var fra gamlekirken. Den falt ikke i smak og allerede i referatet fra innvielsen skriver Drammens Tidende: «Hva der støter Øiet er det mindre tækkelige Alterbillede, forestillende Nadverden, formentlig fra den gamle Kirke. Man tør haabe at noget bedre snart kommer i stedet». Det skjedde ikke før i 1916. Da skjenket grosserer Anders Brecke et maleri der motivet er Jesus i møte med Nikodemus, malt av Niels Dahl, Kristiania 1915. Det gamle alterbilde henger i dag på en av veggene i koret. Selv om prekestolen er fra 1858 kan de fem innfelte maleriene være eldre all den tid de har samme stil som motivene i den gamle altertavlen. De forestiller Moses og de fire evanglistene. En sølvkalk fra gamlekirken har innskriften: «Til Værkets Capell bekostet af Indbyggerne 1778». Kirkens første orgel er fra 1892. Det var bygd av Aug. Nielsen og hadde fire stemmer. Dette orgelet ble byttet ut med et ti stemmers orgel fra J. K. Jørgensen i Oslo til hundreårsjubileet i 1958. Det er opplegg for ytterligere tre stemmer på dette orgelet, men de er fortsatt ikke installert. Det gamle orgelet ble solgt til Lund kirke i Kolvereid. På alteret står det to store lysestaker i messing som ble «Anskaffet af Th. Engebretsen 1905», ifølge inskripsjon. Kirken rommer 150 personer.

Gravkapell

Sølvkalk fra 1778

Et gravkapell ble reist på kirkegården i 1924. Dette skjedde med bakgrunn i spanskesyken (1918–1920) som utløste et påbud om at det skulle bygges kapell hvor båren med den døde skulle oppbevares inntil begravelse hadde funnet sted. Kapellet har et veggmaleri av Simon Horgen fra 1953 med motivet fra vugge til grav. Kapellet er ikke lenger i bruk til sitt opprinnelige formål.

Ny kirke

På grunn av sterk befolkningsvekst på Konnerud i årene 1970–1990 da befolkningen økte fra 2500 til 9000, ble det påkrevet med ny kirke. Konnerud nye kirke ble vigslet i oktober 1996. Imidlertid er Konnerud gamle kirke i bruk ved 40–50 tjenester i året, hovedsakelig til vielser og begravelser.

Litteratur

• Mortensen, Ole Kristian (red): Konnerud kirke 150 år, Drammen 2009 Eget forlag. ISBN 978-82-303-1222-3
• Christie, Sigrid og Håkon: Norges kirker, Buskerud, bind II. Gyldendal 1986. ISBN 82-05-16315-4
• Rustad, A. B. (red.) Skogerboken, Drammen 1931
• Borgen, Per Otto: Drammen Byleksikon, Skoger/Konnerud. Forlaget for by og bygdehistorie, Drammen 1998

Eksterne lenker

• Konnerud menighet
• Kirkeliv i Skoger 1885–1940
• Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. Konnerud kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
• (de) Kirchen in Norwegen
• (no) «Konnerud gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.