Landfalløya kapell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°44′57,923″N 10°9′44,320″Ø

Landfalløya kapell
Landfalløya kapell.jpg
Foto fra kirkenorge.no
Område Drammen
Byggeår 1878
EndringerRestaurert i 1975
Arkitektur
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet

Landfalløya kapell
59°44′58″N 10°9′44″E
Landfalløya kapell på Commons

Landfalløya kapell ligger i Drammen kommune, Buskerud fylke og er bygget i 1878.

Bygningen eies siden mars 2016 av Muhammad Usman Usman. Det er forventet at det tidligere kapellet vil bli tatt i bruk av Al Ghazali Senter, et senter for islamsk lære og kultur og moske.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Som kapell var bygningen en del av Den norske kirke og hørte til Drammen prosti i Tunsberg bispedømme.[trenger referanse]

Kapellet er bygd i tømmer og har 120 plasser. Det ble innviet i 1902.[trenger referanse]

Brukseier Hallgrim E. Evjen skjenket i 1878 tomt til forsamlingshuset, som gave til beboerne i området.[trenger referanse]

Med innsamlede midler og gaver fra Drammens Sparebank sto Landfaldøen Forsamlingshus ferdig til innvielse 11. desember 1878. Innvielsen ble foretatt av prost Koren.[trenger referanse] Huset fikk senere navnet: Landfaldøen Bedehus. I den første tiden ble det holdt bibelforelesninger og oppbyggelige møter i huset, foruten søndagsskole.[trenger referanse] Søndagsskolen viste seg å vokse så fort at den ikke hadde plass nok i de to små rommene den var tiltenkt, men måtte flytte inn i storsalen. Den talte ca. 200 barn i 1885. Huset ble også benyttet som privat barneskole da det var lang vei å gå for de minste til almueskolen.[trenger referanse] Brukseier Evjen bidro med midler når det var behov og han hadde sin faste plass i «Bestyrelsen» fram til sin død i 1917. Prestene i Bragernes var positive til aktiviteten på Landfalløya da de lenge hadde sett behovet for et gudshus der oppe i utkanten av byen.[trenger referanse]

Landfaldøen Bedehus ble benyttet til faste bibellesninger med prester fra Bragernes.[trenger referanse] I 1903 ble Bedehuset innviet til kapell og kirkelige handlinger: høymesse, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Kirketårn ble bygget i 1933 – tegnet av byarkitekt Bugge. Det ble foretatt en innsamling til kirkeklokker og året etter ble det høytidlig innvielse av klokkene. Gjennom alle tider har kapellet blitt vedlikeholdt og utbedret. Kirkerommet ble malt i sine opprinnelige farger i forbindelse med 100 års jubileet i 1978. Arbeidet ble utført i samarbeid med Riksantikvaren.[trenger referanse]

Altertavlen «Kristus og disiplene i Emmaus» er en kopi av alterbildet fra den gamle Bragernes kirke.[trenger referanse] Alterbildet ble flyttet til Landfalløya Kapell fra Betania kapell på Brakerøya som ble revet i 1974. En byste av Hans Nilsen Hauge og en kopi av Thorvaldsens kjente Kristus-statue pryder kirkerommet. Virksomheten i Landfalløya kapell har en lang tradisjon. Da huset ble innviet i 1878 var navnet Landfaldøen Forsamlingshus. Huset ble noen år senere kalt Landfaldøen Bedehus. «Bedehuset» ble et selvfølgelig møtested, hverdag og helligdag, for befolkningen, fra Landfalløya, Øren, Åssiden og Muusøya. En rekke foreninger, som i de senere år er oppløst, avholdt sine møter her bl.a.: Sjømannsforening og kvinneforening.[trenger referanse]

I flere tiår ble det avholdt gudstjenester i kapellet, to ganger i måneden, senere også foredrag, konserter og gjesteandakter.[trenger referanse]

Stiftelsen Landfalløen Kapell overtok bygget i 2002, men i mai 2015 ble det klart at stiftelsen var tom for penger[2] og det lyktes ikke å finne interessenter til å drive videre. Derfor ble bygget 16. mars 2016 solgt for 3,2 millioner kroner[3], og den 10. mars 2016 ble kapellet formelt avvigslet[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Åpnet Islamsk Senter - Drammens Tidende». www.facebook.com. Besøkt 9. mai 2016. 
  2. ^ «Vil selge kapellet». www.dt.no. 12. mai 2015. Besøkt 9. mai 2016. 
  3. ^ «Solgt for 3 200 000 kr». 1881 Bolipriser. Besøkt 9. mai 2016. 
  4. ^ «Solgt til oslopar - fremtiden.no». www.dagsavisenfremtiden.no. Besøkt 9. mai 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]