Drammensvassdraget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)

Drammensvassdraget er det tredje største vassdraget i Norge, med et totalt nedbørsfelt på 17 114 km².[1] Det består av flere delvassdrag, der Hallingdalsvassdraget (5 252 km²), Begnavassdraget (4 851 km²) og Randsfjordvassdraget (3 765 km²) utgjør de mest betydningsfulle.[1]

Nedbørfeltet[rediger | rediger kilde]

Nedbørfeltet inkluderer arealer i Oppland, Buskerud og Vestfold fylker. Det avgrenses i nord mot Valdresflya og Jotunheimen, i nordvest av Filefjell og Tyin, i vest mot Hardangervidda/Hardangerjøkulen og Numedalslågens nedbørfelt, i øst mot Gausdal, Nordmarka, Bærumsmarka og Mjøsas nedbørfelt

Den sentrale elva i vassdraget er Drammenselva, som dannes ved utløpet av Tyrifjorden (ved Vikersund i Modum kommune) og renner ut i Drammensfjorden ved Drammen. Vassdraget inkluderer også flere store innsjøer i tillegg til Tyrifjorden, som Randsfjorden, Eikeren, Krøderen og Sperillen, samt en rekke større og mindre elver, bekker, innsjøer og småvann.

Gjennomsnittlig vannføring (såkalt middelvannføring) ved utløpet til Drammensfjorden er cirka 314 /s. Middelflom ved utløpet er i følge NVE beregnet til cirka 1 070 m³/s, mens en 10-årsflom og en 50-årsflom en beregnet til henholdsvis 1 640 og 2 220 m³/s.[1] Den største flommen som er registrert i elva i senere tid opptrådte i juni 1927. Den hadde en døgnmiddelvannføring på 2 324 m³/s (målt 30. juni 1927 ved Døvikfoss) og har siden blitt karakterisert som en 100-årsflom.[1]

Fauna[rediger | rediger kilde]

Drammensvassdraget regnes som et meget viktig vassdrag for overvintrende vannfugl. En telling i januar 2008 ga et anslag på cirka 3 646 fugler, fordelt på femten arter.[2] Forskeren og ornitologen Viggo Ree hevder at spesielt Tyrifjordområdet er viktig for overvintrende storskarv og sangsvaner i norsk sammenheng.

Strekningen fra Hokksund og til utløpet har vært kjent siden 1100-tallet for godt laksefiske. På den samme streknngen fiskes det også sjøørret. I de store innsjøene og elvene rundt finnes også lokale stammer av fjordørret. Norgesrekord på flue er en tyrifjordørret på 10,6 kg, tatt i Randselva av Bjørn Smith i 2006. [3]I fjordene finnes også røye med anseelig størrelse, men store røyer kan ha store Hg-konsentrasjoner.[4] I tillegg finnes abbor, gjedde og sik i store deler av vassdraget. Spesielt gjedda kan anta store dimensjoner, trolig mer enn 20 kg. Norges tyngste gjedde veide 19,6 kg,[5] og ble fanget i garn i Synneren (en kroksjø i Storelva) i Ringerike.

Historie[rediger | rediger kilde]

Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Langs elvene i vassdraget har det også blitt etablert en lang rekke med treforedlingsbedrifter, men de fleste er nå nedlagt. På 1800-tallet ble det også lagt planer for å kanalisere vassdraget opp til Randsfjorden, men disse planene ble skrinlagt da det ble klart at Randsfjordbanen skulle bygges.

Elva er i dag farbar for lektere og slepebåter fra Drammensfjorden og opp til Hokksund.

Referanser[rediger | rediger kilde]