Kommunedeler i Drammen kommune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunedelene i Drammen kommune

Drammen kommune er inndelt i 10 kommuneområder: 1. Mjøndalen/Åsen, 2. Krokstadelva/Stenseth, 3. Åssiden/Solbergelva, 4. Gulskogen, 5. Konnerud, 6. Fjell/Danvik, 7. Strømsø/Tangen, 8. Bragernes/Øren, 9. Skoger/Åskollen, 10. Svelvik/Berger.[1]

Kommunereformen[rediger | rediger kilde]

Etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020 i Drammen kommune ble Drammen, Nedre Eiker og Svelvik slått sammen til en kommune, deretter ble det opprettet ti kommunedeler som er administrative enheter i kommunen. Kommunedelene har alle egne nærutvalg som skal som skal utvikle nærmiljøene, bevare særpregene og lytte til de lokale innbyggerne innen kommunedelene. Nærutvalgene består av tolv medlemmer der fire er politikere og åtte innbyggere fra kommunedelen, disse skal møtes fire ganger i året. Valg av innbyggerne er inndelt i to kategorier, med 4 innbyggere hver. Den ene kategorien er barnefamilier, ungdom, seniorer og personer med funksjonsnedsettelse. Den andre kategorien vil bestå av innbyggere som får frem et særpreg ved den enkelte kommunedelen, for eksempel lag, foreninger, etnisitet, kulturbakgrunn, næring og demografi. I tillegg til vil det bli satt av en plass til en observatør fra ungdommen. Det er FAU i den enkelte kommunedel, ungdomsrådet, eldrerådet og råd for personer med funksjonsnedsettelse som sammen med de folkevalgte i nærutvalg som gjennomfører valgene.

De folkevalgte er i hovedsak faste medlemmer av kommunestyret, politikerne sitter i nærutvalget for den kommunedelen de har lokal tilhørighet til. Basert på fordelingsnøkkelen i kommunestyret og prinsipp om at mindre partier skal ivaretas, har partiene selv valgt ut sine medlemmer og varamedlemmer.

Nærutvalgets oppgaver er å være en informasjon og kontaktarena mellom de folkevalgte, kommunestyret og innbyggerne i kommunedelen. De skal sørge for involvering av innbyggerne og lytte til ideer og forslag. Årlig skal de lage en plan med mål og evaluere resultater og utarbeide en årsrapport.

Alle kommunedelene har også en lokalkoordinator som skal ha en sekretariatsfunksjon for nærutvalget, ordne møtene, sørge for informasjon deling med kommunen og følge opp nærutvalget.

Lokalkoordinatorer[rediger | rediger kilde]

  • Per-Vidar Bjerke, Lokalkoordinator for kommunedelene 1, 2, 4 og 5.
  • Thea Kristine Risvik Stokke, Lokalkoordinator for kommunedelene 3, 8, 9 og 10.
  • Kine Korsmo, Lokalkoordinator for kommunedelene 6 og 7.[2]

Kommunedelene i Drammen kommune[1][3][4][5][rediger | rediger kilde]

Kommunedelene i Drammen kommune
# 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Knutepunkt Mjøndalen Krokstadelva Åssiden Gulskogen Konnerud Fjell Strømsø Bragernes Åskollen Svelvik
Steder
  • Åskollen
  • Skoger
  • Nesbygda
  • Eikhaugen
  • Knivåsen
  • Tangen
  • Labråten
  • Grønlia
  • Hella
  • Nordbykollen
  • Speiderodden
  • Svelvik
  • Ebbestad
  • Berger
  • Juveåsen
  • Mariås
  • Ødegårdsgrenda
  • Sverstad
  • Grunden
  • Homansberget
  • Skjønheim
  • Brekke
  • Høien
Postnummer
  • 3050
  • 3053
  • 3055
  • 3023
  • 3024
  • 3025
  • 3026
  • 3027
  • 3028
  • 3029
  • 3057
  • 3058
  • 3047
  • 3048
  • 3030
  • 3031
  • 3033
  • 3034
  • 3035
  • 3042
  • 3046
  • 3040
  • 3041
  • 3043
  • 3044
  • 3045
  • 3011
  • 3012
  • 3013
  • 3014
  • 3015
  • 3016
  • 3017
  • 3018
  • 3019
  • 3021
  • 3022
  • 3036
  • 3037
  • 3038
  • 3039
  • 3060
  • 3075
Postboks
  • 3051
  • 3054
  • 3007
  • 3056
  • 3005
  • 3006
  • 3001
  • 3002
  • 3003
  • 3004
  • 3008
  • 3061
Skolekretser
  • Mjøndalen
  • Åsen
  • Steinberg
  • Solberg
  • Krokstad
  • Stenseth
  • Solberg
  • Aronsløkka
  • Åssiden
  • Øren
  • Rødskog
  • Gulskogen
  • Hallermoen
  • Konnerud
  • Vestbygda
  • Fjell
  • Danvik
  • Brandengen
  • Skoger
  • Gulskogen
  • Danvik
  • Brandengen
  • Bragernes
  • Øren
  • Aronsløkka
  • Åskollen
  • Skoger
  • Tangen
  • Tømmerås
Valgkretser
  • Mjøndalen
  • Åsen
  • Steinberg
  • Solbergelva
  • Krokstadelva
  • Åssiden
  • Solbergelva
  • Øren
  • Gulskogen
  • Konnerud
  • Skoger
  • Fjell
  • Strømsø
  • Strømsø
  • Åskollen
  • Bragernes
  • Øren
  • Åskollen
  • Skoger
  • Nesbygda
  • Svelvik
  • Berger
Postnummer i Drammen kommune.

Innbyggertorg i Drammen kommune[rediger | rediger kilde]

  • Bragernes - Engene 1, 3015 Drammen
  • Fjell - Laurits Grønlandsvei 21, 3035 Drammen
  • Gulskogen - Vintergata 8, 3048 Drammen
  • Konnerud - Ikke avklart
  • Krokstadelva - A J Horgens vei 25, 3055 Krokstadelva
  • Mjøndalen - Gamle Rådhusgata 2, 3050 Mjøndalen
  • Strømsø - Telthusgata 8, 3044 Drammen
  • Svelvik - Åsgaten 24, 3060 Svelvik
  • Åskollen - Nordbyveien 49, 3038 Drammen
  • Åssiden/Solbergelva - Ikke avklart
Fjell skole.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Bibliotek i Drammen kommune[rediger | rediger kilde]

Drammensbiblioteket

Lekeplasser i Drammen kommune[rediger | rediger kilde]

  • Lekeparken, Drammen park - Øvre Storgate 18, 3018 Drammen
  • Heiaterrassen lekeplass - Hotvetveien, Drammen
  • Mjøndalen torg lekeplass - Jernbanegata, 3050 Mjøndalen
  • Sølfastøya lekeplass - Øvre Eikervei 142, 3048 Drammen
  • Tusenårsstedet Krokstadelva - A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva
  • Åssiden elvepark - Buskerudveien 21, 3024 Drammen
Strømsø Senter.

Kjøpesenter i Drammen kommune[rediger | rediger kilde]

  • CC Drammen - Tomtegata 36, 3012 Drammen
  • Torget vest - Rådhusgata 2, 3016 Drammen
  • Magasinet Drammen - Nedre Storgate 6, 3015 Drammen
  • Strømsø senter - Bjørnstjerne Bjørnsons gate 60, 3044 Drammen
  • Gulskogen kjøpesenter - Guldlisten 35, 3048 Drammen
  • Buskerud Storsenter - Sandsgata 20, 3055 Krokstadelva

Nærsenter[rediger | rediger kilde]

  • Konnerud Nærsenter
  • Solberg Senter
  • Svelvik Nærsenter
Austad gård.

Museer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Stedsnavn i Drammen kommune[rediger | rediger kilde]

  • Mjøndalen er et tettsted i Drammen kommune på sørsiden av Drammenelva, navnet kommer fra norrønt Mylnudalr, av mylna, mølle.
  • Åsen er et boligområdet langs veien Orkidehøgda i åssiden i Mjøndalen mot Hagatjern
  • Steinberg tettbebyggelse mellom Hokksund og Mjøndalen på sørsiden av Drammenselva med 1 866 innbyggere i 2017
  • Ytterkollen er et bolig og jordbruksområde mellom Gulskogen og Mjøndalen på sørsiden av Drammenselva.
  • Orkidehøgda er et handel og industriområde i Mjøndalen.
  • Mile er et bolig og industriområde øst for Mjøndalen. Navnet betyr midtvannet, stedet ble kalt det fordi det ligger mellom Hagatjern og Drammenselva.[6]
  • Krokstadelva er et tettsted i Drammen kommune. Navnet er etter gården Krokstad, norrønt Krákustaðir, hvor første ledd visstnok er mannsnavnet Krókr, av Kráka, av fuglenavnet kråke.
  • Stenseth er et stort boligfelt i åsen ved Krokstadelva som strekker seg helt fra Batteriet i Solbergelva til Årbogen. Veldig mye ble etablert i 1980- til 1990-årene.
  • Eknes er et boligområde i Krokstadelva, navnet er etter Eknes gård.[7]
  • Hovjordet er et stort boligfelt i Krokstadelva som ble utviklet på 1980-90 tallet.
  • Horgen er området mellom Krokstadelva og Hokksund på nord siden av Drammenselva, navnets opprinnelse er fra norrønt hǫrgr, flertall hǫrgar som en norrøn betegnelse på et offersted.[8]
  • Åssiden elvepark
    Åssiden er en bydel og kommunedel i Drammen kommune. Bebyggelsen på Åssiden består av eneboliger, rekkehus og blokker. Det er i tillegg større områder med industri, handel, idrettsanlegg og parkområder.
  • Solbergelva er et tettsted i Drammen kommune. Navnet stammer fra gården Solberg og uttales «sołbær», med tjukk l og stum g. Navnet beskriver til dels en høyde der solen går ned eller en solskinns høyde, opprinnelig navneform var Solbergar i flertall.
  • Solbergmoen et boligområde mellom Solbergelva og Krokstadelva.
  • Herstrøm er et boligområde mellom Solbergelva og Krokstadelva som ble etablert på 1960-70 tallet. Navnet kommer antagelig fra elvenavnet «Hæra» eller av mannsnavnet «Herekr» eller «Hærekr».[9]
  • Aronsløkka er et boligområde på Åssiden. Stedet har navn etter Aron Olsens løkke, tidligere husmannsplass til Berskog gård.
  • Berskog er et område med handel, idrettsplasser og boliger på Åssiden. Navnet kommer fra bekken Bera som renner forbi. Navnet uttales bærskau[10][11]
  • Farmen er et bolig og handelsområde på åssiden.
  • Kjøsterud har navnet fra Kjøsterud gård fra om kring 1100 tallet på Åssiden i Drammen, som igjen har navnet fra guttenavnet Tjostolf.[12]
  • Vinnes et boligområde i Solbergelva som ble etablert på 1960-70 tallet, tidligere var det kun gårder og båtbyggeri i området. Det opprinnelige navnet var mest sannsynlig  «Víðarnes», dette kommer av ordret «viðr», som betyr «skog», eller eventuelt «Víðines», som kommer av «víðir», som var det gammelnorske navnet på «Vidjetræ». Opphavet kan imidlertid også være «Víðanes», som betyr «det vide, brede Nes».[13][14]
  • Åserud er et industriområde i Solbergelva. Navnet uttales «åseru» og stammer muligens fra det gamle mannsnavnet «Åsulfr».[9]
  • Gulskogen er en bydel i Drammen kommune som ligger vest for bysenteret på sørsiden av Drammenselva.
  • Rødskog er et strøk i bydelen Gulskogen i Drammen.
  • Strømsgodset er et strøk i den østlige delen av bydelen Gulskogen i Drammen.
  • Pukerud er et strøk i den vestlige delen av bydelen Gulskogen i Drammen.
  • Konnerud er et tettsted i Drammen kommune med 10 314 innbyggere(2020)[15]
  • Danvik er et boligområde i Kommunedel 6Strømsø
  • Fjell er en bydel og kommunedel i Drammen kommune, som ble utviklet i perioden 1965 til 1976. Stedet har sitt navn fra 3 gårder som lå i området.
  • Austad er et boligområde i bydelen Strømsø. Navnet kommer fra gården Austad.
  • Galterud er et boligområde mellom Fjell og Austad. Navnet er etter gården Galterud som lå her fram til 1970-tallet.[16]
  • Strømsø er et byområde i Drammen kommune. Navnet Strømsø er etter den adelige setegården Strøm som fikk navnet sitt av strømmen i Drammenselva, siste del av navnet kommer av at Strømsø opprinnelig utgjorde tre øyer.
  • Grønland er et tidligere industriområde på Strømsø, men er nå bedre kjent som Union brygge.
  • Marienlyst er et idretts- og rekreasjonsområde sentralt på Strømsø. Navnet stammer fra lystgården Marienlyst gård fra 1770-årene.
  • Brandengen er et strøk på Rundtom i Drammen.
  • Tangen er et område i bydelen Strømsø. Historisk er kjent som sentrum for skipsbygging, handel og sjøfart i Drammen.
  • Rundtom Navnet betyr «ved svingen»[17]
  • Frydenhaug er et område i bydelen Strømsø. Navnets opprinnelse er fra gården Frydenhaug som i dag ligger på området til Frydenhaug skole[18]
  • Bragernes Bragernes er en bydel i Drammen kommune. Bragernes og Strømsø regnes som bysentrum i Drammen. Navnet stammer fra gården Brakar.
  • Øren ligger på nordsiden av Drammenselva mellom Åssiden og Bragernes. Navnet stammer fra en gård som lå på Bragernes fram til 1960-årene da den ble revet.
  • Landfalltjern
    Landfalltjern har navnet fra gården Landfall på Åssiden, navnet betyr jordskred da området har leirbunn ned til Drammenselva.
  • Underlia er et boligområde i Bragernesåsen som har navnet etter terrenget ovenfor Øren og Hotvetgårdene – «lia under Hamborgstrømskogen». Underlia er også navnet på veien som går gjennom strøket fra Sanatorieveien

til Landfalltjernveien.[19]

  • Kastanjesletta er et boligområde på Åssiden i Drammen på oversiden av Bråtan.
  • Hamborgstrøm var en gård i bydelen Strømsø som tidligere het Strøm gård. Gården ble i 1798 kjøpt av Søren Hamborg som igjen endret navnet til Hamborgstrøm gård.[20]
  • Bacheparken har sitt navn fra eier av området på 1800 tallet, Tollef Olsen Bache.[21]
  • Toppenhaug er et strøk bydelen Bragernes, øst for bragernes torg med boligbebyggelse. Navnet Toppenhaug stammer fra en husmannsplass som tidligere lå i området.
  • Strøtvet Strøtvet er et strøk i Drammen, og utgjør den nordøstlige delen av bydelen Bragernes. Navnet kommer fra gården Strøtvet og uttales «strøttvett».
  • Holmen er en øy ved utløpet av Drammenselva. Stamnetthavnen Drammen havn holder til her, med Norges største importhavn for biler. Navnet uttales «hålmen».[22]
  • Brakerøya Brakerøya er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes.
  • Hotvet har navnet fra Hotvet gård, navnet betyr høytliggende gård.[23]
  • Åskollen er et strøk i bydelen Tangen.
  • Skoger er en bydel i Drammen mellom Kobbervikdalen og Sande i Sandefjord kommune.
  • Nesbygda er et tettsted med 1 031 innbyggere per 1. januar 2020 som ligger på vestsiden av Drammensfjorden omtrent 10 kilometer nord for Svelvik sentrum og omtrent 12 kilometer sørøst for Drammen sentrum.
  • Svelvik er en by i Drammen kommune med 3 953 innbyggere per 1. januar 2020. Svelvik var tidligere en kommune i Vestfold fylke som ble slått sammen med Nedre Eiker og Drammen til nye Drammen kommune i nye Viken fylke.
  • Ebbestad er et bolig og friluftsområde i Svelvik
  • Berger er et tettsted sør for Svelvik sentrum med 1 100 innbyggere per 1. januar 2020.
  • Knivåsen er et strøk i Skoger
  • Eikhaugen
  • Labråten
  • Grønlia
  • Hella
  • Nordbykollen
  • Juveåsen
  • Mariås
  • Ødegårdsgrenda
  • Sverstad
  • Grunden
  • Homansberget
  • Skjønheim
  • Brekke
  • Høien

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Story Map Journal». www.arcgis.com. Besøkt 13. februar 2021. 
  2. ^ «Nærutvalgene». Drammen kommune (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  3. ^ «Om nærutvalgene». Drammen kommune (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  4. ^ «Knutepunktene». Drammen kommune (norsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  5. ^ «Nærutvalgene». Drammen kommune (norsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  6. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  9. ^ a b https://www.nb.no/items/437cf0474641a5ddc9db497edf091bc8?page=321&searchText=Norske%20Gaardnavne
  10. ^ «Berskaug, Berskog | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  11. ^ https://www.nb.no/items/437cf0474641a5ddc9db497edf091bc8?page=325&searchText=Norske%20Gaardnavne
  12. ^ «Kjøsterud | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  13. ^ «Vinnes (Nedre Eiker) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  14. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  15. ^ «04859: Areal og befolkning i tettsteder (T) 2000 - 2020». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 1. juli 2021. [død lenke]
  16. ^ https://byleksikon.drmk.no/galterud/
  17. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  18. ^ http://drammenshistorie.no/bygg/kjentgard/frydenhaug.shtml
  19. ^ https://byleksikon.drmk.no/underlia/
  20. ^ https://byleksikon.drmk.no/hamborgstrom/
  21. ^ «Fløia | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  22. ^ https://www.nb.no/items/437cf0474641a5ddc9db497edf091bc8?page=319&searchText=Norske%20Gaardnavne
  23. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]