Örebro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Örebro
Orebro slott 2010.JPG

Våpen

LandSverige Sverige
Grunnlagt1200 (Julian)
TidssoneUTC+01:00, UTC+2:00
Postnummer701 XX–703 XX
Retningsnummer019
Areal5 063,55 hektar
Befolkning126 009 (2020)
Bef.tetthet24,89 innb./hektar
Høyde over havet34 meter
NettsideNettside

Örebro
59°16′01″N 15°11′47″Ø

Örebro er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Örebro er administrasjonssenter for både Örebro kommune og Örebro län. I 2020 hadde tettstedet Örebro 126 000 innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen vokste frem på 1200-tallet når kjøpmenn fra Tyskland slo seg ned her og det ble en slags sentrum for jernhandelen i området. Det var en nedgang i aktiviteten på 14-1500 tallet, for så å ta seg opp igjen i den senere delen av 1500 - tallet.[1]

Byen[rediger | rediger kilde]

Byen har relativ mye industri med metallvare- og maskinindustri, papirfabrikk og verksteder. Et flertall statlige institusjoner, blant annet avdeling av Statistisk centralbyrån. Byen har regionsykehus, universitetsfilial (grunnlagt i 1967), sosialhøgskole og idrettshøgskole.[1] På østsiden av sentrum finner man kulturreservatet Wadköping med flere 1500- og 1600-tallsbygninger. Nikolaikyrkan er fra 1300-tallet. Bykjernen er for øvrig preget av gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1854.[1]

Slottet[rediger | rediger kilde]

Slottet i Örebro ble bygget omkring 1250. En festning med tårn, på en holme i elva Svartån. Senere ble den ombygd til et firefløyet renessanseslott med runde hjørnetårn, fra rundt 1570, under hertug Karl (senere Karl 9). Dette arbeidet ble fullført i 1627. På 1600- og 1700-tallet ble det hovedsakelig brukt som fengsel. I midten på 1700- tallet gjennomgikk Örebro en omfattende restaurering og sitt nåværende utseende fikk slottet ved en restaurering i årene 1896-1900. En indre restaurering fant sted i 1927-1930, og i 1992-1993 ble flere renessanseinteriører i de øvre etasjene gjenskapt.[2] Slottet har en viktig plass i svensk historie, blant annet under Engelbrekts og Gustav Vasas opprør. I 1810, da Jean-Baptiste Bernadotte ble valgt til tronfølger hadde Riksdagen et av sine møter i Örebro.[1]

Skobyen[rediger | rediger kilde]

Örebro er kjent under navnet skostaden. Den første skofabrikken ble startet i 1894. Den fikk navnet Örebro skofabrik. Etter dette startet den ene etter den andre opp, Svenska skoindustriaktiebolaget, Skandia, Edlings, Rex, Victoria, Kronan, Marks og Oscaria. Så gikk det fort og 20 år seinere jobbet 1000 personer på fabrikkene i Örebro. Rundt 1950 arbeidet en tredjedel av alle industriarbeidere i Örebro med sko. De mange skomakerverkstedene vokste. På 1960-tallet la man ned nesten alle skofabrikker i byen på grunn av hard konkurranse med rimelige sko fra Sydeuropa, men Örebros rykte som skoby hang fortsatt igjen i mange år. [3][4]

Et par andre kjente bedrifter i Örebro på 1900-tallet var Örebro Kexfabrik og Örebro pappersbruk, senere Örebro kartongbruk. I dag er Örebro Universitet og Universitetssykehuset i Örebro store arbeidsplasser i byen. [5]

Øvrig[rediger | rediger kilde]

Flyplassen i Örebro ligger 12 km. vest for sentrum. Jernbanen nordover mot Västmanland, Dalarna og Gästrikland, og sørover mot Hallsberg. Örebro er et slags veikryss med E18/E20 mot Stockholm, E18 mot Oslo, E20 mot Göteborg, Rv 50 mot Jönköping og mange flere mindre veier ut fra byen.

Hindersmässan är en mange hundre år gammel tradisjon. Dette markedet holdes i slutten av januar hvert år, og har røtter i berghåndteringens tid.

"Live at Heart" er Sveriges størsta musikkfestival, i antall konserter. I løpet av tre dager i september gjennomføres nesten 300 konserter. Konseptet er hentet fra "SXSW" i Austin, Texas, USA.

Svampen: det velkjente vanntårnet nord i Örebro. Fra utsiktsbalkongen har man utsikt over området rundt Örebro, særlig nordover. Vanntårnet ble bygd på 1950-tallet og er 58 meter høyt og ligger noen kilometer fra sentrum av Örebro. Svampen er altså et vanntårn og inneholder 9 millioner = 9 000 000 liter vann. Vannet pumpes opp i bassenger i hatten på "soppen", for så å forsyne Ørebroere med vann.[6]

Et par kilometer fra sentrum av Örebro ligger Gustavsvik badeanlegg og camping. Der finnes eventyrbad, utebasseng med mere. Gustavsvik Camping er blitt kåret til en av Europas beste campingplasser.[7]

De mest kjente lagene er i fotball Örebro SK og i ishockey Örebro HK.

Den lokale morgenavisa i Örebro heter Nerikes Allehanda.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling:

År Befolkning
1749 2 147
1840 4 227
1870 9 100
1880 11 785
1890 14 547
1892 14 893
2005 98 237
2010 107 380
2020 126 009

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d (no) Örebro i Store norske leksikon
  2. ^ «Örebro slott». snl.no (norsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  3. ^ «Skostaden». viblirorebro.se (svensk). Besøkt 5. mai 2021. 
  4. ^ «Skostaden». lokalhistoriewiki.no (norsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  5. ^ «Kex». viblirorebro.se (svensk). Besøkt 7. mai 2021. 
  6. ^ «vattentornet-svampen». orebro.se (svensk). 6. september 2020. Besøkt 7. mai 2021. 
  7. ^ «gustavsvik». gustavsvik.se (svensk). Besøkt 7. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]