Flytoget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flytoget
GMB BFM 71104 1.jpg
Flytoget på Oslo sentralstasjon.
Info
LandNorge
TypeFlytog
UtgangsstasjonDrammen
EndestasjonGardermoen
Antall stasjoner9
Drift
Åpnet1998
Operatør(er)Flytoget AS
MaterielltyperType 71, 78
Teknisk
Høyeste hastighet210km/t

Flytoget AS har automatisert billettsalget. Her fra Oslo S.
Flytoget har ved enkelte anledninger kjørt chartertog på fremmede strekninger som her ved Langhus på Østfoldbanen i desember 2018.

Flytoget er et hurtiggående togtilbud som går mellom Oslo lufthavn og Oslo sentralstasjon, og videre til Drammen sørvest for Oslo. Det er selskapet Flytoget AS som driver toget. Flytoget har avganger hvert 10. minutt fra Oslo S, og bruker mellom 19 og 22 minutter til Oslo lufthavn. Siden 2. september 2009 er Drammen Flytogets endestasjon i vest, med avganger hvert 20. minutt derifra.[1]

I 2019 reiste 6,8 millioner passasjerer med Flytoget, opp fra 15 000 passasjerer hver dag og 5,6 millioner i 2008. Gardermoen har 21 millioner flypassasjerer hvert år (2011). Jernbanen har en høy andel av tilbringertrafikken, ca. 41 %. Busser har ca. 18 %, og drosjer og privatbiler ca. 40 %.[2]

På strekningen benyttes materiell av type 71 som ble bygget av Adtranz og er i nær slekt med type 73, som imidlertid har krengemekanisme. Flytoget har også flere motorer, for bedre akselerasjon.

Flytoget har bestilt åtte nye 4-vognstog fra den spanske produsenten CAF.[3] Togene av type 78 er planlagt å starte drift i 2020.

Historikk[rediger | rediger kilde]

NSB Gardermobanen AS ble etablert 24. november 1992 for å stå for utbyggingen av Gardermobanen og Gardermoen stasjon. Totalt skulle det bygges 64 km ny jernbane, inkludert den 14,5 km lange tunnelen Romeriksporten mellom Etterstad i Oslo og Lillestrøm. Utbyggingen av banen startet i 1994 og pågikk fram til 1999. Den 1. oktober 1996 vedtok Stortinget at NSB Gardermobanen AS også skulle stå for driften av den nye jernbanen. Togtrafikken ble satt i gang i august 1998 med høyhastighetstoget GMB type 71 som har en topphastighet på 210 km/t, mens den nye flyplassen ble tatt i bruk 8. oktober samme år. Da kjørte man som planlagt nordover fra Lillestrøm, men man måtte kjøre utenom Romeriksporten som ennå ikke var ferdigstilt på grunn av omfattende vannlekkasjer og påfølgende tettingsarbeider. Tunnelen ble ikke tatt i bruk før 22. august 1999.

I 2000 ble NSB Gardermobanens infrastruktur overført til Jernbaneverket, mens NSB Gardermoen fortsatte med selve togkjøringen. Til gjengjeld ble statslånet til investeringskostnadene for infrastrukturen slettet fra ansvaret til NSB Gardermobanen[4]. Dette skjedde blant annet på bakgrunn av «en omfattende evaluering av hele Gardermoprosjektet i regi av det offentlig oppnevnte Mydske-utvalget.», som høsten 1999 fastslo at «Gardermobanen kan ikke bli bedriftsøkonomisk lønnsom som lovet i Regjeringens forslag fra 1992.»[5] Den 1. januar 2001 endret NSB Gardermobanen navn til Flytoget AS.


Togmateriell[rediger | rediger kilde]

Type Modell Antall Produsent Toppfart Bilde
Type 71 16 Adtranz/Bombardier 210 km/t Flytoget 71-15 in Drammen.jpg
Type 78 CAF Oaris 8 CAF 245 km/t Flytoget Oaris auf dem Eisenbahnversuchsring Velim (CZ).jpg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Flytoget kommer i september»[død lenke]Børre Ivar Lie og Anne Jordalen, Drammens Tidende (dt.no) 3. april 2009
  2. ^ Oslo Lufthavn Gardermoen 2009: Terminal 2. Konsekvensutredning av tiltaket, s. 29
  3. ^ Flytoget’s first CAF Oaris trainset nears completion
  4. ^ «Stortingsproposisjon. nr. 52 (1999-2000) Om NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999: 28 Gardermoprosjektet.». Besøkt 4. januar 2016. 
  5. ^ «Om Flytoget: Historikk». Flytoget AS. Arkivert fra originalen 3. februar 2016. Besøkt 4. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]