Politi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For informasjon om politiet i Norge, se Politi- og lensmannsetaten.
Bevæpnet norsk politi med MP5
Polititjenestemenn i Australia 2006.
Amerikansk immigrasjonspoliti (U.S. Immigration and Customs Enforcement ) foretar en pågripelse 2005

Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Betegnelsen ble tatt i bruk i Frankrike1700-tallet, og er avledet fra det greske ordet politeia, som betyr «borgerskap». Politiet har som regel monopol på bruk av makt (vold) mot statens innbyggere, dog i rettsstater underlagt lovgivning og juridisk kontroll.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Politiets hovedoppgave er å sikre trygghet, lov og orden, deretter er det prioritert å forhindre og forebygge straffbare handlinger og etterforske lovbrudd (forseelser og forbrytelser). Den mest sentrale oppgaven er å beskytte liv og eiendom, og å opprettholde eller gjenopprette offentlig ro og orden. Politiet pågriper personer som mistenkes for lovbrudd, og holder disse i varetekt til mistanken er vurdert av domstolene.

Et særlig dansk og norsk fenomen er at også den anklagende myndighet – påtalemyndigheten – er administrativt integrert i politietaten. I praksis er det politijurister som leder politietterforskningen, i kraft av rollen som påtalemyndighet. Politijuristene (politiadvokatene og politifullmektigene) opptrer også som anklagere for domstolen, og har myndighet til å avgjøre om straffeforfølgning skal fortsette eller innstilles i enkelte saker.

Trafikkontroll er en av politiets oppgaver og utføres gjerne av egne politiavdelinger. Politiet er også en del av redningstjenesten, og bistår brannvesen og ambulansetjenesten ved ulykker og katastrofer.

Politistyrker er inndelt i ordenspoliti, som patruljerer og opprettholder ro og orden, og kriminalpoliti, som etterforsker lovbrudd. I landdistrikter kan en egen lensmann eller sheriff være stedets lokale politimyndighet.

I enkelte land er den tjeneste som er ansvarlig for nasjonens indre sikkerhet, sikkerhetstjenesten, også en del av politiet, ofte benevnt som sikkerhetspolitiet, som for eksempel Politiets sikkerhetstjeneste i Norge Politiets Efterretningstjeneste i Danmark og Säkerhetspolisen i Sverige.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norsk ridende politi ved Akershus festning i Oslo 2007

I oldtiden var det militæret som hadde ansvaret for å opprettholde lov og orden i byene. Romerriket hadde et meget effektivt system inntil riket begynte å smuldre opp, og bystatene i Hellas hadde egne militære styrker som utførte politioppgaver. Fra det 5. århundre begynte de forskjellige høvdinger og monarker i Europa å ta på seg ansvaret for oppgavene. De gav gjerne oppgavene videre til lokale adelsmenn, som i sin tur gjerne oppnevnte en konstabel. Denne stillingen var ofte ubetalt, og ble i stedet lønnet gjennom visse fordeler.

Den første organiserte og betalte politistyrke ble opprettet i London i 1663, for å styrke den ubetalte styrken man allerede hadde. Dette spredde seg til andre steder i Storbritannia, slik at de halvoffisielle «tyvefangerne» og de ubetalte konstablene, som var beryktet for korrupsjon og vilkårlig behandling av folk, ble erstattet med profesjonelle.

Storbritannia var igjen ute med en nyvinning da innenriksminister sir Robert Peel i 1829 fikk gjennom en lov som opprettet Metropolitan Police Service. Den regnes som den første moderne politistyrke, og er mønster for politiets oppbygning i en rekke land.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Politi – bilder, video eller lyd
Bilde fra 1910 som viser hvordan noen så for seg (det flyvende) politiet i år 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]