Rombeporfyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rombeporfyr på Krokskogen.

Rombeporfyr er en porfyrisk, magmatisk bergart og forekomster er bare kjent i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. Rombeporfyr ble funnet første gang på Tjuvholmen i 1806. Den er en blanding av dagbergart og gangbergart, den klassifiseres oftest blant sistnevnte.

I Oslofeltet forekommer rombeporfyr i to-tre større områder: Krokskogen, nordre Vestfold, vestre Bærum ved Kolsåstoppen og antagelig Harestua. Bergarten er også tydelig i Ekebergskrenten i grunnfjellet sørover fra Valhallveien i og forbi Gjersjøen. Krokskogen er det klassiske rombeporfyrområdet med beskrivelser av en betydelig serie lavastrømmer. Vestfold har det største arealet og den mest komplekse lagserien, med en tykkelse på mer enn 3500 m. Der fins også et stort antall typer av denne bergarten. I Piper-traktene, øst for Harestua på Hadeland, er det muligens forekomster av rombeporfyr.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Rombeporfyr-lavaene består av lyse, ofte rombe-formete krystaller av feltspat som er omgitt av en finkornet, oftest mørkerød grunnmasse. Feltspat-krystallene har trolig vokst mens magmaet fremdeles var nede i magmakammeret dypt under overflaten, grunnmassen bråstørknet i det magmaet rant ut på overflaten som en lavastrøm. Lavastrømmen ble fóret fra store vulkansprekker. Slike lavastrømsprekker finnes i dag som såkalte ganger. De største gangene er over 100 km lange.

Det er påfallende at hver av lavastrøm-gruppene (kalt RP1, RP2, o.s.v.) har feltspatkrystaller med karakteristisk form, størrelse og tetthet. Det tyder på at hver av strømgruppene kommer fra ulike magmakamre nede i dypet.

Rombeporfyren ble dannet av lava for 290–280 millioner år siden. Bergarten finnes kun fem andre steder i verden utenfor Oslofeltet: nordlige Bohuslän, Kolahalvøya, Egypt, Kilimanjaro i Tanzania, og på Mount Erebus ved Rosshavet på Sydpolen. Alle andre steder har den blitt fraktet til med isen, f.eks om lag 300 kilometer avgårde sørover til Hellevika på Langenes i Søgne kommune i Vest-Agder.

Se også[rediger | rediger kilde]