Krøderbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Krøderbanen
Krøderbanen - 2006-07-16.jpg
24b 236 med krøderbanens veterantog på Krøderen stasjon
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet bane
StatusMuseumsjernbane
UtgangsstasjonVikersund
EndestasjonKrøderen
Antall stasjonerVikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872).
Drift
Åpnet1872
Normalspor1909
Passasjertrafikk nedlagt1958
Nedlagt1985
EierStiftelsen Krøderbanen
Operatør(er)Norges Statsbaner (1872–1985)
Norsk Jernbaneklubb
Type trafikkMuseumstog
Materielltypertype 7a nr. 11
type 21b nr. 225
type 24b nr. 236
E2 nr. 1122 (innleid fra Sverige)
Teknisk
Lengde25,97 km
Lengde dobbeltspor0
Broer11
Tunneler0
Planoverganger61

Krøderbanen

Krøderbanen er en jernbanelinje på 25,97 km som går fra VikersundRandsfjordbanen til Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872[1] som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909.

Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss-GulsvikBergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908 bidro det til stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.

Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det mellomstasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som er blitt en turistattraksjon. Det kjøres også tog med dieselmotorvogn. Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.

Sangen «Dra med Krøderbanen» ble en slager for visegruppa Ballade!.

Per 2018 er Krøderbanen en avdeling i Stiftelsen Buskerudmuseet.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon KBHFa.svg 121,88 km Krøderen (1872)
BSicon BUE.svg Fv191
BSicon v-SHI2gr.svgBSicon d.svg Depotspor
BSicon vENDEe-STR.svgBSicon d.svg
BSicon BUE.svg
BSicon BRÜCKE1.svg fotgjengerundergang
BSicon TUNNEL2.svg 280 Krøderveien (ca. 60 m)
BSicon eHST.svg Slettemoen (1953)
BSicon BUE.svg Splitkon
BSicon exdENDEaq.svgBSicon eABZg+r.svgBSicon d.svg sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak
BSicon BUE.svg Kløftefossveien
BSicon BHF.svg 116,50 km Kløftefoss (1891)
BSicon WBRÜCKE.svg Kvernelva
BSicon eHST.svg Lia (1883)
BSicon BUE.svg Latåsveien
BSicon eHST.svg Ula (1949)
BSicon eDST.svg 111,75 km Morud (1873)
BSicon BUE.svg Magnesittbakken
BSicon BUE.svg Bjoretjernsveien
BSicon SKRZ-GDu.svg Isenbrynveien
BSicon eDST.svg 110,60 km Grina (1875)
BSicon eHST.svg Olavsby (1949)
BSicon HST.svg 107,90 km Snarum (1872)
BSicon BUE.svg Nyhusveien
BSicon BUE.svg Hilsenåsveien
BSicon eHST.svg Asbjørnhus (1948)
BSicon SKRZ-GDo.svg Nyhusveien
BSicon eHST.svg 105,80 km Gundhus (1948)
BSicon eHST.svg Løkka (1951)
BSicon eABZgl.svg Sysle sidespor
BSicon HST.svg 103,62 km Sysle (1873)
BSicon BUE.svg Sysledalsveien
BSicon eHST.svg Jemterud (1948)
BSicon BUE.svg Tarmen
BSicon BUE.svg 280 Krøderveien
BSicon SKRZ-GDu.svg Skinstadveien
BSicon eHST.svg Hære (1951)
BSicon eHST.svg Grøtterud (1951)
BSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei 35.svg (27,5 m)
BSicon SBRÜCKE.svg Skolegata fotgjengerbru
BSicon SBRÜCKE.svg Bokfinkveien bru (ny 2016)
BSicon WBRÜCKE.svg Vikersund badveien
BSicon d.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Randsfjordbanen fra Hønefoss
BSicon BHF.svg 95,91 km Vikersund (1866) 67,1 moh.
BSicon LSTR.svg Randsfjordbanen til Hokksund

Galleri[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thor Bjerke & Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 208

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]