Krøderbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Krøderbanen
Krøderbanen - 2006-07-16.jpg
Veterantog på Krøderbanen
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet bane
StatusMuseumsjernbane
UtgangsstasjonVikersund
EndestasjonKrøderen
Antall stasjonerVikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872).
Drift
Åpnet1872
Normalspor1909
Passasjertrafikk nedlagt1958
Nedlagt1985
EierStiftelsen Krøderbanen
Operatør(er)Norsk Jernbaneklubb(nsb til 1985).
Type trafikkmuseumstog
Materielltypertype 24b lok 236 ,type 21b lok 225, type 7a lok 11, type E2 lok 1122 (svensk)
Teknisk
Lengde25,97 km
Lengde dobbeltspor0
Broer11
Tunneler0
Planoverganger61

Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet i 1872. På Vikersund er det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.

Krøderen stasjon. Freda i 1981
Kart over Krøderbanen, 1902

Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss-GulsvikBergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908 var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909 var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.

Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som er blitt en turistattraksjon. Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.

Sangen «Dra med Krøderbanen» ble en slager for visegruppa Ballade!.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Vanntårn, Krøderen
Sysle stasjon
Lokstall, Krøderen
Tegnforklaring
BSicon KBHFa.svg 121,88 km Krøderen
(1872)
BSicon BUE.svg
BSicon v-SHI2gr.svgBSicon d.svg Depotspor
BSicon vENDEe-STR.svgBSicon d.svg
BSicon BUE.svg
BSicon BRÜCKE1.svg
fotgjengerundergang
BSicon TUNNEL2.svg
280 Krøderveien (ca. 60 m)
BSicon eHST.svg Slettemoen
(1953)
BSicon BUE.svg
Splitkon
BSicon exdENDEaq.svgBSicon eABZg+r.svgBSicon d.svg sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak
BSicon BUE.svg
Kløftefossveien
BSicon BHF.svg 116,50 km Kløftefoss
(1891)
BSicon WBRÜCKE.svg
Kvernelva
BSicon eHST.svg Lia
(1883)
BSicon BUE.svg
Latåsveien
BSicon eHST.svg Ula
(1949)
BSicon eDST.svg 111,75 km Morud
(1873)
BSicon BUE.svg
Magnesittbakken
BSicon BUE.svg
Bjoretjernsveien
BSicon SKRZ-GDu.svg
Isenbrynveien
BSicon eDST.svg 110,60 km Grina
(1875)
BSicon eHST.svg Olavsby
(1949)
BSicon HST.svg 107,90 km Snarum
(1872)
BSicon BUE.svg
Nyhusveien
BSicon BUE.svg
Hilsenåsveien
BSicon eHST.svg Asbjørnhus
(1948)
BSicon SKRZ-GDo.svg
Nyhusveien
BSicon eHST.svg 105,80 km Gundhus
(1948)
BSicon eHST.svg Løkka
(1951)
BSicon eABZgl.svg
Sysle sidespor
BSicon HST.svg 103,62 km Sysle
(1873)
BSicon BUE.svg
Sysledalsveien
BSicon eHST.svg Jemterud
(1948)
BSicon BUE.svg
Tarmen
BSicon BUE.svg
280 Krøderveien
BSicon SKRZ-GDu.svg
Skinstadveien
BSicon eHST.svg Hære
(1951)
BSicon eHST.svg Grøtterud
(1951)
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei 35.svg (27,5 m)
BSicon SBRÜCKE.svg
Skolegata fotgjengerbru
BSicon SBRÜCKE.svg
Bokfinkveien bru (ny 2016)
BSicon WBRÜCKE.svg
Vikersund badveien
BSicon d.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Randsfjordbanen fra Hønefoss
BSicon BHF.svg 95,91 km Vikersund
(1866)
67,1 moh.
BSicon LSTR.svg

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]