Hurum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°36′50″N 10°27′28″Ø

Hurum
Hurum

Våpen

Kart over Hurum

LandNorge Norge
FylkeBuskerud
StatusKommune
Adm. senterSætre
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&163.26&163,26 km²
3&502&156.38&156,38 km²
3&500&6.88&6,88 km²
Befolkning3&503&9 462&9 462[a]
Kommunenr.0628
MålformBokmål
Internettsidewww.hurum.kommune.no
Politikk
OrdførerMonica Vee Bratlie (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hurum

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Hurum rådhus på Sætre

Hurum er en kommune i Buskerud fylke. Den grenser i nord til Røyken kommune, og ligger ellers mot Oslofjorden, Breiangen og Drammensfjorden. Ved Oslofjorden grenser Hurum til Frogn, Vestby, Moss, Horten og Re. På den andre sida av Drammensfjorden i vest ligger Svelvik kommune, atskilt fra Hurum av den smale Svelvikstrømmen, og Strømmens sogn i Svelvik var inntil 1861 et anneks til Hurum prestegjeld. Høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh.). Kommunens administrasjon er samla i tettstedet Sætre ved Oslofjorden, med adresse: Nordre Sætrevei 1, 3475 Sætre. Det tidligere rådhuset Hovtun på Klokkarstua ble lagt ned i 2012.

Kommunenavnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Hurum kommer av det norrøne navnet Huðrimar. Ifølge Magnus Olsen (1912) skal det bety "de skovbevoksede langstrakte høidedrag, hvor der drives dyrefangst eller jagt".[1] På grunn av lydlige endringer i språket må navnet være eldre enn ca. 550 e. Kr. Det er mulig at det først og fremst er den store moreneryggen ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden navnet sikter til, ettersom den er den mest karakteristiske og egenarta landskapsformasjonen som finnes i kommunen. På toppen av denne moreneryggen lå bygdas største gård, Hov, hvor bygdas elite trolig har bodd i jernalderen og middelalderen. Her er de rikeste gravfunna fra vikingtida gjort, og her ble bygdas eneste kirke bygd i middelalderen.

Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]

Holmsbu havn.
Kyststien går langs hele Hurumkysten.
Tofteholmen

De fleste innbyggerne bor på Sætre/Storsand (3685 innbyggere) og Tofte/Filtvet (3082 innbyggere). Klokkarstua/Verket (692 innbyggere) og Holmsbu/Rødtangen (291 innbyggere) er mindre tettsteder.[2] Pr. første kvartal 2018 hadde 1150 av kommunens innbyggere innvandrerbakgrunn, det vil si 12,5 % av befolkninga. 788 av disse kom fra andre europeiske land.[3] Flest kom fra Polen, Litauen og Tyskland.[4] Hurums befolkning er aldrende, og SSBs befolkningsframskrivninger viser at folketallet sannsynligvis kommer til å synke de nærmeste tiåra.[5]

Samfunnsliv[rediger | rediger kilde]

Pr. fjerde kvartal 2017 var det 4455 sysselsatte personer mellom 15 og 74 år i Hurum, 1,1 % av disse var sysselsatt i primærnæringene. 21,5 % var sysselsatt i sekundærnæringene, og de øvrige i tertærnæringene.[6] Nærmere 60 % av arbeidstakerne pendler ut av kommunen for å arbeide, mens rundt 27,5 % av de som arbeider i kommunen pendler hit fra andre kommmuner.[7]

Næringslivet i Hurum var tidligere sterkt dominert av tungindustri. Cellulosefabrikken Södra Cell Tofte var kommunens største bedrift fram til nedleggelsen i 2013. Papirproduksjonen til tidligere Hurum fabrikker på Sagene ved Tofte, og gjenvinningsanlegget for drikkekartong kalt Hurum Paper Mill samme sted ble nedlagt i 2008. Kommunens største gjenværende industribedrift ligger på Sætre, der selskapet Chemring Nobel AS driver sprengstoffproduksjon på det gamle fabrikkområdet til Nitroglycerin Compagniet (etablert 1875) med rundt 90 ansatte.[8] Skibindingsprodusenten Rottefella på Klokkarstua er en annen betydelig industriarbeidsplass i kommunen, men har meldt at den skal legge ned produksjonen i Hurum sommeren 2020.[9] Av andre større bedrifter i kommunen kan nevnes Hurum Plastindustri AS på Sætre, gjenvinningsanlegget Lindum Oredalen AS ved Tofte, sandtaket Svelviksand AS og Buskerud betongvarefabrikk AS på Verket.[10]

Hurum er en utprega hyttekommune, og pr. 1. kvartal 2018 er det 2377 hytter i kommunen (mot 3314 eneboliger). Etter at boplikten ble oppheva i 2009 har det vært en tendens til at tidligere eneboliger blir kjøpt opp av utenbygds folk og brukt som fritidsboliger, særlig i Holmsbu, og i økende grad på Tofte og Filtvet. Kommunen har flere bedrifter tilknytta reiselivsnæringa, som Holmsbu badehotell AS, Holmsbu spa & resort, Knatvollstranda camping AS og Villa Malla.

Det er kirker på Sætre, Holmsbu, Klokkarstua og Filtvet, men ikke på tettstedet Tofte. Kommunen har felles kirkekontor med Røyken kommune i lokaler på Spikkestad i Røyken.

Det er et lokalhistorisk museum på Tronstad Gård 3 km vest for Tofte, drevet av Hurum historielag. Museet har åpent noen helger i sommersesongen, og ellers etter avtale.

Natur[rediger | rediger kilde]

Naturen i Hurum er svært variert, og inneholder mange varmekjære arter, ikke minst den svært sjeldne mistelteinen. Kyststien i Hurum er ei blåmerka sti langs kysten, som kan gi flotte naturopplevelser.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologisk sett er Hurum en del av Oslofeltet. Mesteparten av berggrunnen består av permisk drammensgranitt, med en karakteristisk lyserød farge. Langs kysten mot Oslofjorden er det et område med prekambriske grunnfjellsbergarter. Et mindre område langs kysten mellom Skyttelvik og Ersvika helt på sørspissen av Hurumlandet består av kambro-siluriske sedimentærbergarter, som oftest har blitt sterkt omdanna i kontakten med den yngre granitten. Av den grunn er det få fossiler å finne i disse bergartene.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Hurum har kystbarskog, og innimellom åker- og kulturlandskap i indre strøk er det blandingsskog med løvtrær og mye gran. Av sjeldnere arter kan nevnes misteltein (i sør) og vårmarihånd.Øyene Tofteholmen, Ranvikholmen og i Mølen sør for fastlandet er blant de varmeste og botanisk mest varierte områdene i hele Norge.

Faunaen domineres av den sørøstnorske lauvskogens habitater, med rådyr, noe elg, hare, grevling og ulike gnagere. Fuglelivet har tatt seg opp. Det hekker blant annet hegre, knoppsvane, ærfugl, strandsnipe og gråspett i Hurum. Det er også noe ål, knurr samt sjøørret i havet langs kysten.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Hurum kommune (alfabetisk):

Historie[rediger | rediger kilde]

Hurum brannvesens rosa brannbil

Hurum kommune ble oppretta i 1837 i forbindelse med formannskapslovene, med samme grense som Hurum prestegjeld. Kommunegrensa har vært uforandra siden etableringa.

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Bosetninga på Hurumlandet i eldre steinalder var knytta til sjøen. De eldste spor etter mennesker i Hurum er funn av flint ved Nåbyvann, 163 moh.[11] Det er registrert ei rekke lokaliteter fra alle underperioder av eldre steinalder i kommunen, men særlig tallrike er funna fra nøstvetfasen. I 1997 ble sju boplasser ved Drøbaksundet utgravd i forbindelse med anlegget av Oslofjordsforbindelsen.[12]

Også fra yngre steinalder er det gjort mange funn i kommunen. Mest kjent er dyssegravene på Rødtangen fra ca. 3400-3300 f. Kr., som er blant de ytterst få megalittgravene av traktbegerkulturens type som er funnet i Norge. Den ene av disse nevnes av og til som "Norges eldste stående byggverk". Det er også gjort funn av skjeletter i hellekister fra den yngste delen av yngre steinalder i sandtaket på Verket.

Fra bronsealderen er det gjort funn av fem bronsegjenstander i Hurum. De fleste av de mange gravrøysene langs sjøen, og på kollene i innlandet, stammer trolig også fra denne tida.

Funna fra eldre jernalder i kommunen er få, men ei rekke kokegroper og dyrkningslag på Klokkarstua og Storsand er datert til denne tida. Hurums største bevarte gravhaug, som ligger på Inglingstad på Klokkarstua, stammer trolig også fra denne tida, fordi det er funnet fragmenter av en beinkam fra romertida i haugen. På gravfeltet Vannsbrekka på Storsand undersøkte antikvar Nicolay Nicolaysen 24 gravhauger i 1890, og mange av disse ble trolig bygd i eldre jernalder.

Fra yngre jernalder er det gjort tallrike funn i kommunen. Gravfelt med gravhauger finnes i nærheten av gårdstuna til de fleste av gårdene som vi kjenner omtalt i kilder fra middelalderen. På gården Hov ble det tidlig på 1800-tallet funnet ei båtgrav, med et sverd fra 800-tallet. I kirkegårdsporten til Hurum kirke, som ligger på Hov, er det også funnet et stolpehull som er datert til tida 770-880 e. Kr. Alle gravfunn som hittil er kjent fra vikingtida i Hurum er branngraver.

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Gårdshistoriske undersøkelser har vist at det trolig fantes snaut 100 gårdsbruk i Hurum før 1350.[13] Folketallet kan ha ligget på rundt 600-700 mennesker. I nærheten av dagens gårdstun er det på mange gårder gjort funn av diverse smågjenstander fra middelalderen, som spinnehjul, vektlodd og mynter. Hurum kirke ble trolig bygd en gang i løpet av andre halvdel av 1100-tallet, og på den gamle kirkegården er det gjort funn av et skjelett av en ung mann som er datert til mellom 1030 og 1160.[14]

Svartedauden i 1349/1350 ramma også Hurum hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka i bygda ble lagt øde.[13] I seinmiddelalderen etablerte adelsfamilien Bolt seg i Hurum, da storgården Tronstad kom i Agmund Bolts eie på 1390-tallet.

Ved siden av jordbruket var saltkoking den viktigste næringsveien i Hurum i middelalderen. Gårdenes landsskyld ble oppgitt i salt. Ei rekke stedsnavn minner fortsatt om saltkokinga, så som Saltskjær i Drammensfjorden, Saltbustø ved Skyttelvik, og Saltbodvollen på Storsand.

Fra middelalderen stammer trolig inndelinga av bygda i fire fjerdinger: Kirkebygda, Tronstadfjerdingen, Rødsbygda og Sandsbygda.

Tidlig nytid[rediger | rediger kilde]

Utover på 1500-tallet begynte antallet gårdsbruk i Hurum å øke igjen, etter å ha vært på et minumum i seinmiddelalderen. Bygdas beliggenhet mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, samt den rike tilgangen på tømmer, gjorde at Hurums bønder tidlig benytta seg av mulighetene for trelasthandel som oppgangssaga gav. Sagbruksvirksomheten var stor fram til omkring 1700, og brakte enkelte bønder stor velstand. Da var skogen så uthogd at bjelkehogst tok over som viktigste tilvirkningsmåte. I forbindelse med trelasthandelen ble det oppretta et tollsted på Storsand omkring 1600, kalt Sands tollsted. I 1711 ble tollboden flytta til Drøbak.

Adelsfamilien Huitfeldt etablerte seg i Hurum i 1582, da Anders Huitfeldt gifta seg med arvingen til storgården Tronstad. Han og etterkommerne samla et stort jordegods i bygda. Tronstadgodset gikk i oppløsning da enka etter sjøhelten Iver Huitfeldt døde i 1750, og Hurum-greina av familien døde ut i 1807.

Den første industrien i Hurum ble etablert allerede i 1781, da det Schimmelmannske glassverk ble anlagt på Verket, som et ledd i myndighetenes merkantilistiske politikk. Rester etter anlegget finnes fortsatt på Bakkeløkka på Verket. Glassverket produserte stort sett buteljer, vindusglass og mindre ting av brunt og grønt glass. Verket var lenge som et eget lite samfunn i Hurum, og bygdas første faste skole ble oppretta her i 1789. I hele sin driftsperiode hadde glassverket dårlig økonomi, og det ble nedlagt i 1832.

Tidlig moderne tid før industrialiseringa (1814-1876)[rediger | rediger kilde]

Folketallet i Hurum vokste på 1800-tallet, og før 1870-tallet foregikk den største økninga i folkemengden mellom 1835 og 1845. Dette framgår av tabellen nedenfor:

Folkemengde i Hurum 1801-1875
År Folkemengde
1801 1260
1815 1199
1825 1699
1835 1832
1845 2228
1855 2213
1865 2564
1875 2877

Utvandringa til Amerika fra Hurum var størst rundt midten av 1800-tallet. Mellom 1841 og 1868 emigrerte minst 98 voksne og 65 barn fra bygda.

Det kommunale sjølstyret i 1837 førte gradvis til utvikling av flere lokale samfunnsinstitusjoner i Hurum. Fattigvesen og skolevesen var de viktigste kommunale oppgavene den første tida. Faste skoler ble oppretta i Holmsbu i 1844 (ny skole bygd i 1865), på Langbråtan i Kirkebygda i 1858, på Verket i 1862, på Selvikstranda ved Drammensfjorden i 1863, på Sundby i Sandsbygda i 1865, på Folkestad i Tronstadfjerdingen i 1867, på Filtvet i Rødsbygda i 1869 og på Grytnes ved Sætre i 1872.

I 1862 ble Hurum sparebank oppretta, med kapital fra det gamle kornmagasinet som var blitt bygd på prestegården Berg i 1809 under Napoleonskrigene. Sparebanken fikk stor betydning for bygdas innbyggere, og de fleste innskuddene kom fra småsparere.

Bygdas første meieri ble anlagt på Liltvet i 1867. Det ble nedlagt etter noen år, og et nytt meieri var i mellomtida bygd på Hov. Det gikk opp og ned med økonomien til meieriet, som ikke var i kontinuerlig drift.

Mange huringer livnærte seg av sjøfart, og fram til 1870-tallet ble det bygd en god del større seilskuter på verft i bygda. Det var også tradisjon for å bygge mindre småbåter. Særlig kjent er den såkalte Knivsvikprammen eller Holmsbuprammen, som er godt tilpassa de sterke strømforholda i Svelvikstrømmen.

Isdrift ble ei viktig binæring for mange bønder fra omkring 1850 og utover. I den forbindelse ble det bygd mange isdammer rundt omkring i bygda, som fortsatt finnes i dag.

Utover på 1800-tallet begynte også foreningslivet i bygda så smått å komme i gang. På 1840-tallet ble det etablert et almuebibliotek (folkeboksamling) etter initiativ fra sognepresten. I 1841 ble det stifta ei avholdsforening, som kun ble kortvarig. Kortvarig, men merkbar, ble også Thranitterbevegelsen i bygda. Hurums første arbeiderforening ble stifta den 30. juni 1850. Etter arrestasjonen av Marcus Thrane i 1851 ble kåra for foreninga vanskeligere, og den opphørte etter utgangen av 1851. Rodeformann Gullik Jensen, som var husmann på prestegården, ble arrestert, dømt og tiltalt sammen med Thrane.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 31,6 -9,1 1 384 9 -3 2
Arbeiderpartiet 25,7 -1,4 1 253 8 -1 3
Fremskrittspartiet 10,7 +1,3 467 3 1
Venstre 9,5 +2,1 414 3 +1 1
Senterpartiet 6,1 +2,3 267 2 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 5,7 +5,7 248 2 +2
Sosialistisk Venstreparti 4,3 -0,2 185 1
Kristelig Folkeparti 3,5 +0,6 154 1 1
Andre -1,3
Valgdeltakelse/Total 60,2 % 4 419 29 9
Ordfører: Monica Vee Bratlie (H) Varaordfører: Else Marie Rødby (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Hurum kommune

Kommunereformen[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med kommunereformen har Hurum kommune inngått intensjonsavtale med Røyken og Asker kommuner om sammenslåing av kommunene. Den nye kommunen vil etter planen hete Asker, administrasjonssted vil være i Asker, og sammenslåinga skal finne sted 1. januar 2020. Den nye kommunen vil få drøyt 90 000 innbyggere og bli den 6. største i innbyggertall (med dagens kommuner). Sammenslåinga av de tre kommunene vil sammenfalle med sammenslåing av fylkene Buskerud, Akershus og Østfold til det nye storfylket Viken.

Kjente huringer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olsen, Magnus (1912). Stedsnavnestudier. s. 96. 
  2. ^ SSB. «04859: Areal og befolkning i tettsteder (T) 2000 - 2017». Besøkt 20.07.2017. 
  3. ^ SSB. «07110: Innvandrere, etter landbakgrunn (verdensdel) og kjønn (K) 1970 - 2018». Besøkt 20.07.2018. 
  4. ^ SSB. «Personer med innvandrerbakgrunn. Utvalgte land.». Besøkt 20.07.2018. 
  5. ^ SSB. «Folkemengde i kommunene 1. januar. Registrert første år. Framskrevet i tre alternativer i 2040». Besøkt 20.07.2018. 
  6. ^ SSN. «Hva innbyggerne arbeider med». Besøkt 20.07.2018. 
  7. ^ KommuneProfilen. «Tabell 2. Andel innpendlere og utpendlere og pendlingsbalanse. Valgt region. 2000-2017. Prosent». Besøkt 20.07.2018. 
  8. ^ «Om oss - historie». 
  9. ^ «Rottefella flytter fra Hurumhalvøya». 
  10. ^ «Medlemmer». 
  11. ^ C.50214 og C.51531.
  12. ^ Ballin, Torben B. (1998). Oslofjordsforbindelsen. Arkæologiske undersøgelser ved Drøbaksundet. Oslo: Universitetets Oldsakssamling. ISBN 82-7181-149-5. 
  13. ^ a b Eier, Sigfred Loe (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. Hurum kommune. s. 152. 
  14. ^ Sellevold, B. (2011). Skjelettfunn fra middelalder og nyere tid fra Hurum kirke, Hurum k., Buskerud. Rapport NIKU Osteoarkeologiske undersøkelser 286/2011.