Hurum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°36′50″N 10°27′28″Ø

Hurum
Hurum

Våpen

Kart over Hurum

LandNorge Norge
FylkeBuskerud
StatusKommune
Adm. senterSætre
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&163.26&163,26 km²
3&502&156.38&156,38 km²
3&500&6.88&6,88 km²
Befolkning3&503&9 462&9 462[a]
Kommunenr.0628
MålformBokmål
Internettsidewww.hurum.kommune.no
Politikk
OrdførerMonica Vee Bratlie (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hurum

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Hurum rådhus på Sætre

Hurum er en kommune i Buskerud fylke. Kommunen utgjør det meste av halvøya kalt Hurumlandet. Den grenser i nord til Røyken kommune, og er omgitt av Oslofjorden, Breiangen og Drammensfjorden. Ved Oslofjorden grenser Hurum til Frogn, Vestby, Moss, Horten og Re. På den andre sida av Drammensfjorden i vest ligger Svelvik kommune, atskilt fra Hurum av den smale Svelvikstrømmen, og Strømmens sogn i Svelvik var inntil 1861 et anneks til Hurum prestegjeld. Høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh.). Kommuneadministrasjonen ligger på tettstedet Sætre ved Oslofjorden (Nordre Sætrevei 1, 3475 Sætre). Det tidligere rådhuset Hovtun på Klokkarstua ble lagt ned i 2012.

Kommunenavnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Hurum kommer av det norrøne navnet Huðrimar. Ifølge Magnus Olsen (1912) skal det bety "de skovbevoksede langstrakte høidedrag, hvor der drives dyrefangst eller jagt".[1] På grunn av lydlige endringer i språket må navnet være eldre enn ca. 550 e. Kr. Det er mulig at det først og fremst er den store moreneryggen ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden navnet sikter til, ettersom den er den mest karakteristiske og egenarta landskapsformasjonen som finnes i kommunen. På toppen av denne moreneryggen lå bygdas største gård, Hov, hvor bygdas elite trolig har bodd i jernalderen og middelalderen. Her er de rikeste gravfunna fra vikingtida gjort, og her ble bygdas eneste kirke bygd i middelalderen.

En person fra Hurum kalles en huring.

Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]

Hurums kommunevåpen er tegna av førstearkivar Hallvard Trætteberg. Det ble godkjent til bruk som kommunevåpen av kongen i statsråd i 1979. Våpenet har to blå skråbjelker, danna ved bølgesnitt, mot en sølvfarga bakgrunn. Våpenet symboliserer kommunens beliggenhet på ei halvøy mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Det henspiller også på skråbjelken i slektsvåpenet til adelsfamilien Huitfeldt, som i flere hundre år hadde setegården sin i Hurum.

Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]

Holmsbu havn.
Kyststien går langs hele Hurumkysten.
Tofteholmen

De fleste innbyggerne bor på Sætre/Storsand (3685 innbyggere) og Tofte/Filtvet (3082 innbyggere). Klokkarstua/Verket (692 innbyggere) og Holmsbu/Rødtangen (291 innbyggere) er mindre tettsteder.[2] Pr. første kvartal 2018 hadde 1150 av kommunens innbyggere innvandrerbakgrunn, det vil si 12,5 % av befolkninga. 788 av disse kom fra andre europeiske land.[3] Flest kom fra Polen, Litauen, Tyskland og Sverige.[4] Hurums befolkning er aldrende, og SSBs befolkningsframskrivninger viser at folketallet sannsynligvis kommer til å synke de nærmeste tiåra.[5]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Pr. fjerde kvartal 2017 var det 4455 sysselsatte personer mellom 15 og 74 år i Hurum, 1,1 % av disse var sysselsatt i primærnæringene. 21,5 % var sysselsatt i sekundærnæringene, og de øvrige i tertiærnæringene.[6] Nærmere 60 % av arbeidstakerne pendler ut av kommunen for å arbeide, mens rundt 27,5 % av de som arbeider i kommunen pendler hit fra andre kommmuner.[7] Andelen uføretrygda mellom 16 og 66 år var 9,2 % i 2017.[8] I samme periode lå arbeidsledigheten på 1,1 %.[8]

Næringslivet i Hurum var tidligere sterkt dominert av tungindustri. På Sætre dreiv selskapet Dyno Nobel ASA sprengstoffproduksjon på det gamle fabrikkområdet til Nitroglycerin Compagniet (etablert 1875). Sprengstoffproduksjonen her ble nedlagt i 2005 da fabrikken ble solgt til det australske selskapet Orica, og selskapet Chemring Nobel AS driver nå kun salgs- kurs-, og verkstedsvirksomhet på Sætre.[9] Cellulosefabrikken Södra Cell Tofte var kommunens største bedrift fram til nedleggelsen i 2013. Papirproduksjonen til tidligere Hurum fabrikker på Sagene ved Tofte, og gjenvinningsanlegget for drikkekartong kalt Hurum Paper Mill samme sted, ble nedlagt i 2008. Skibindingsprodusenten Rottefella på Klokkarstua er den største gjenværende industriarbeidsplassen i kommunen, men har meldt at den skal legge ned produksjonen i Hurum sommeren 2020.[10] Av andre større bedrifter i kommunen kan nevnes Hurum Plastindustri AS på Sætre, gjenvinningsanlegget Lindum Oredalen AS ved Tofte, sandtaket Svelviksand AS og Buskerud betongvarefabrikk AS på Verket.[11]

Hurum er en utprega hyttekommune, og pr. 1. kvartal 2018 er det 2377 hytter i kommunen (mot 3314 eneboliger). Etter at boplikten ble oppheva i 2009 har det vært en tendens til at tidligere eneboliger blir kjøpt opp av utenbygds folk og brukt som fritidsboliger, særlig i Holmsbu, og i økende grad på Tofte og Filtvet. Kommunen har flere bedrifter tilknytta reiselivsnæringa, som Holmsbu badehotell AS, Holmsbu spa & resort, Knatvollstranda camping AS og restauranten Villa Malla på Filtvet.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Hurum har tre barneskoler: Sætre skole, Tofte skole og Folkestad skole. Det er ungdomsskoler på Sætre og Tofte. I 2017 var det 1078 elever i de kommunale grunnskolene i Hurum.[12] På Holtebrekk på Klokkarstua er det en privat Steinerskole, som er en kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 100 elever.[13]

Andelen elever i grunnskolen i Hurum som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (10,2 % mot 7,9 %).[14] Andelen elever på 8. trinn som ligger på nivå 3-5 (de øverste) på de nasjonale prøvene i lesing og regning er derimot langt lavere enn landsgjennomsnittet (over 10 % færre i lesing, og over 25 % færre i regning).[14]

Barnehagedekninga i kommunen er god, og 96,6 % av kommunens barn mellom 1 og 5 år har barnehageplass.[15] Det er tolv barnehager i kommunen; fem kommunale og sju private.[16]

Det finnes ingen videregående skole i Hurum, og de fleste elevene fra kommunen tar videregående utdanning ved Røyken videregående skole, eller ved skoler i Lier og Drammen.

Utdanningsnivået i befolkninga over 16 år er litt lavere enn for landet sett under ett. i 2017 var andelen personer med kun grunnskoleutdanning 29,4 %, med videregående utdanning eller fagskoleutdanning 43,7 %, og med høgskole- eller universitetsutdanning 27 %.[17]

Helsetjenester[rediger | rediger kilde]

Pr. 2017 er det seks fastleger i Hurum, med praksis på Sætre og Tofte. Det finnes ingen legevakt i kommunen; Hurum og Røyken har felles legevakt på Bråset sykehjem i Røyken.

Klokkarstua sykehjem er kommunens eneste sykehjem, mens omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser finnes på Filtvet helsetun. Pr. 2017 hadde kommunen 37 plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner.[18] Bofellesskap for personer med demens finnes på Klokkarstua og Filtvet. Til sammen fem kommunale bofellesskap for personer med funksjonshemninger og/eller psykiske utviklingshemninger finnes på Klokkarstua, Tofte og Sætre.

I 2017 vedtok kommunestyret i Hurum å bygge et nytt syke- og pleiehjem, som skal erstatte de to gamle på Klokkarstua og Filtvet. Bygget skal hete Hurum helsehus, etter planen stå ferdig i 2021, og ligge i Skoglundveien på Filtvet. Til en kostnad av 575 millioner kroner blir dette den største enkeltinvesteringa i kommunens historie.[19]

Kirker og kulturliv[rediger | rediger kilde]

Det er kirker på Sætre, Holmsbu, Klokkarstua og Filtvet, men ikke på Tofte. Kommunen har felles kirkekontor med Røyken kommune i lokaler på Spikkestad i Røyken.

Det er et lokalhistorisk museum på Tronstad gård 3 km vest for Tofte, drevet av Hurum historielag. Museet har åpent noen helger i sommersesongen, og ellers etter avtale. I Holmsbu har historielaget ei kystsamling, som holder åpent helger i sommerhalvåret. Mellom Holmsbu og Rødtangen ligger Holmsbu billedgalleri, med verker av Henrik Sørensen, Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Thorne. Billedgalleriet drives som en stiftelse under Drammen museum.[20] Filtvet fyr fra 1877 ble freda i 1997, og brukes til utstillinger og arrangementer. Fyret drives av stiftelsen Filtvet fyrs venner.[21]

Natur[rediger | rediger kilde]

Naturen i Hurum er svært variert, og inneholder mange varmekjære arter, ikke minst den svært sjeldne mistelteinen. Kyststien i Hurum er ei blåmerka sti langs kysten, som kan gi flotte naturopplevelser.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologisk sett er Hurum en del av Oslofeltet. Mesteparten av berggrunnen består av permisk drammensgranitt, med en karakteristisk lyserød farge. Langs kysten mot Oslofjorden er det et område med prekambriske grunnfjellsbergarter. Et mindre område langs kysten mellom Skyttelvik og Ersvika helt på sørspissen av Hurumlandet består av kambro-siluriske sedimentærbergarter, som oftest har blitt sterkt omdanna i kontakten med den yngre granitten. Av den grunn er det få fossiler å finne i disse bergartene.[22]

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Hurum har kystbarskog, og innimellom åker- og kulturlandskap i indre strøk er det blandingsskog med løvtrær og mye gran. Av sjeldnere arter kan nevnes misteltein (i sør) og vårmarihånd. Øyene Tofteholmen, Ranvikholmen og i Mølen sør for fastlandet er blant de varmeste og botanisk mest varierte områdene i hele Norge.

Faunaen domineres av den sørøstnorske lauvskogens habitater, med rådyr, noe elg, hare, grevling og ulike gnagere. Fuglelivet har tatt seg opp. Det hekker blant annet hegre, knoppsvane, ærfugl, strandsnipe og gråspett i Hurum. Det er også noe ål, knurr samt sjøørret i havet langs kysten.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Hurum kommune (alfabetisk):

Historie[rediger | rediger kilde]

Hurum brannvesens rosa brannbil

Hurum kommune ble oppretta i 1837 i forbindelse med formannskapslovene, med samme grense som Hurum prestegjeld. Kommunegrensa har vært uforandra siden etableringa.

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Gravhaug fra jernalderen på Inglingstad.

Bosetninga på Hurumlandet i eldre steinalder var knytta til sjøen. De eldste spor etter mennesker i Hurum er funn av flint ved Nåbyvann, 163 moh.[23] Det er registrert ei rekke lokaliteter fra alle underperioder av eldre steinalder i kommunen, men særlig tallrike er funna fra nøstvetfasen. I 1997 ble sju boplasser ved Drøbaksundet utgravd i forbindelse med anlegget av Oslofjordsforbindelsen.[24]

Også fra yngre steinalder er det gjort mange funn i kommunen. Mest kjent er dyssegravene på Rødtangen fra ca. 3400-3300 f. Kr., som er blant de ytterst få megalittgravene av traktbegerkulturens type som er funnet i Norge.[25] Den ene av disse nevnes av og til som "Norges eldste stående byggverk". Det er også gjort funn av skjeletter i hellekister fra den yngste delen av yngre steinalder i sandtaket på Verket.[26]

Fra bronsealderen er det gjort funn av fem bronsegjenstander i Hurum. De fleste av de mange gravrøysene langs sjøen, og på kollene i innlandet, stammer trolig også fra denne tida. Ved Arnestøa mellom Holmsbu og Rødtangen ligger det et felt med skålgroper på et svaberg.[27]

Funna fra eldre jernalder i kommunen er få, men ei rekke kokegroper og dyrkningslag på Klokkarstua[28] og Storsand[29][30] er datert til denne tida. Hurums største bevarte gravhaug, som ligger på Inglingstad på Klokkarstua, stammer trolig også fra denne tida, fordi det er funnet fragmenter av ei hårnål av bein fra romertida i haugen.[31] På gravfeltet Vannsbrekka på Storsand undersøkte antikvar Nicolay Nicolaysen 24 gravhauger i 1890, og mange av disse ble trolig bygd i eldre jernalder.[32]

Fra yngre jernalder er det gjort tallrike funn i kommunen. Gravfelt med gravhauger finnes i nærheten av gårdstuna til de fleste av gårdene som vi kjenner omtalt i kilder fra middelalderen. På gården Hov ble det tidlig på 1800-tallet funnet ei båtgrav fra vikingtida.[33] I kirkegårdsporten til Hurum kirke, som ligger på Hov, er det også funnet et stolpehull som er datert til tida 770-880 e. Kr.[34] Alle gravfunn som hittil er kjent fra vikingtida i Hurum er branngraver.

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Gårdshistoriske undersøkelser har vist at det trolig fantes snaut 100 gårdsbruk i Hurum før 1350. Folketallet kan ha ligget på rundt 600-700 mennesker. I nærheten av dagens gårdstun er det på mange gårder gjort funn av diverse smågjenstander fra middelalderen, som spinnehjul, vektlodd og mynter. Hurum kirke ble trolig bygd en gang i løpet av andre halvdel av 1100-tallet[35], og på den gamle kirkegården er det gjort funn av et skjelett av en ung mann som er datert til mellom 1030 og 1160.[36] Det tyder på at det sto ei eldre stavkirke på stedet før den nåværende steinkirka ble bygd.

Svartedauden i 1349/1350 ramma også Hurum hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka i bygda ble lagt øde.[37] I seinmiddelalderen etablerte adelsfamilien Bolt seg i Hurum, da storgården Tronstad kom i Agmund Bolts eie på 1390-tallet.[38]

Ved siden av jordbruket var saltkoking den viktigste næringsveien i Hurum i middelalderen. Gårdenes landsskyld ble oppgitt i salt. Ei rekke stedsnavn minner fortsatt om saltkokinga, så som Saltskjær i Drammensfjorden, Saltbustø ved Skyttelvik, og Saltbodvollen på Storsand.[39]

Fra middelalderen stammer trolig inndelinga av bygda i fire fjerdinger: Kirkebygda, Tronstadfjerdingen, Rødsbygda og Sandsbygda.[40]

Tidlig nytid[rediger | rediger kilde]

Utover på 1500-tallet begynte antallet gårdsbruk i Hurum å øke igjen, etter å ha vært på et minumum i seinmiddelalderen.[41] Bygdas beliggenhet mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, samt den rike tilgangen på tømmer, gjorde at Hurums bønder tidlig benytta seg av mulighetene for trelasthandel som oppgangssaga gav. Sagbruksvirksomheten var stor fram til omkring 1700, og brakte enkelte bønder stor velstand. Da var skogen så uthogd at bjelkehogst tok over som viktigste tilvirkningsmåte.[42] I forbindelse med trelasthandelen ble det oppretta et tollsted på Storsand omkring 1600, kalt Sands tollsted. I 1711 ble tollboden flytta til Drøbak.[43]

Adelsfamilien Huitfeldt etablerte seg i Hurum i 1582, da Anders Huitfeldt gifta seg med arvingen til storgården Tronstad. Han og etterkommerne samla et stort jordegods i bygda. Tronstadgodset gikk i oppløsning da enka etter sjøhelten Iver Huitfeldt døde i 1750, og Hurum-greina av familien døde ut i 1807.

Den første industrien i Hurum ble etablert allerede i 1781, da det Schimmelmannske glassverk ble anlagt på Verket, som et ledd i myndighetenes merkantilistiske politikk. Rester etter anlegget finnes fortsatt på Bakkeløkka på Verket. Glassverket produserte stort sett buteljer, vindusglass og mindre ting av brunt og grønt glass. Verket var lenge som et eget lite samfunn i Hurum, og bygdas første faste skole ble oppretta her i 1789. I hele sin driftsperiode hadde glassverket dårlig økonomi, og det ble nedlagt i 1832.[44]

Tidlig moderne tid før industrialiseringa (1814-1875)[rediger | rediger kilde]

Folketallet i Hurum vokste på 1800-tallet, og før 1870-tallet foregikk den største økninga i folkemengden mellom 1835 og 1845. Dette framgår av tabellen nedenfor:

Folkemengde i Hurum 1801-1875
År Folkemengde
1801 1260
1815 1199
1825 1699
1835 1832
1845 2228
1855 2213
1865 2564
1875 2877

Utvandringa til Amerika fra Hurum var størst rundt midten av 1800-tallet. Mellom 1841 og 1868 emigrerte minst 98 voksne og 65 barn fra bygda.

Det kommunale sjølstyret i 1837 førte gradvis til utvikling av flere lokale samfunnsinstitusjoner i Hurum. Fattigvesen og skolevesen var de viktigste kommunale oppgavene den første tida. Faste skoler ble oppretta i Holmsbu i 1844 (ny skole bygd i 1865), på Langbråtan i Kirkebygda i 1858, på Verket i 1862, på Selvikstranda ved Drammensfjorden i 1863, på Sundby i Sandsbygda i 1865, på Folkestad i Tronstadfjerdingen i 1867, på Filtvet i Rødsbygda i 1869 og på Grytnes ved Sætre i 1872.

I 1862 ble Hurum sparebank oppretta, med kapital fra det gamle kornmagasinet som var blitt bygd på prestegården Berg i 1809 under Napoleonskrigene. Sparebanken fikk stor betydning for bygdas innbyggere, og de fleste innskuddene kom fra småsparere.

Bygdas første meieri ble anlagt på Liltvet i 1867. Det ble nedlagt etter noen år, og et nytt meieri var i mellomtida bygd på Hov. Det gikk opp og ned med økonomien til meieriet, som ikke var i kontinuerlig drift.

Mange huringer livnærte seg av sjøfart, og fram til 1870-tallet ble det bygd en god del større seilskuter på verft i bygda. Det var også tradisjon for å bygge mindre småbåter. Særlig kjent er den såkalte Knivsvikprammen eller Holmsbuprammen, som er godt tilpassa de sterke strømforholda i Svelvikstrømmen.

Isdrift ble ei viktig binæring for mange bønder fra omkring 1850 og utover. I den forbindelse ble det bygd mange isdammer rundt omkring i bygda, som fortsatt finnes i dag.

Utover på 1800-tallet begynte også foreningslivet i bygda så smått å komme i gang. På 1840-tallet ble det etablert et almuebibliotek (folkeboksamling) etter initiativ fra sognepresten. I 1841 ble det stifta ei avholdsforening, som kun ble kortvarig. Kortvarig, men merkbar, ble også Thranitterbevegelsen i bygda. Hurums første arbeiderforening ble stifta den 30. juni 1850. Etter arrestasjonen av Marcus Thrane i 1851 ble kåra for foreninga vanskeligere, og den opphørte etter utgangen av 1851. Rodeformann Gullik Jensen, som var husmann på prestegården, ble arrestert, dømt og tiltalt sammen med Thrane.

Moderne tid fram til 1940[rediger | rediger kilde]

I 1875 anla Nitroglycerin Compagniet AS en sprengstoffabrikk på Engene ved Sætre. Det ble begynnelsen på den moderne industrien i Hurum. Framstillinga av nitroglyserin baserte seg på Alfred Nobels metode. I tilknytning til anlegget ble det bygd en fabrikk for produksjon av ballistitt på 1890-tallet, og en fabrikk for produksjon av svovelsyre rett etter 1. verdenskrig. Det var to store eksplosjonsulykker på sprengstoffabrikken: første gang den 19. mai 1919 med åtte døde, andre gang den 6. oktober 1934 med fire døde.

Til søndre Hurum kom industrien med anlegget av Tofte Cellulosefabrik AS i 1897, og cellulosefabrikken Hurum Fabriker AS på Sagene like ved i 1907. Initiativtaker til bygginga av begge fabrikkene var forretningsmannen Anthon B. Nilsen fra Svelvik.

Både på Tofte/Sagene og Sætre utvikla det seg en sterk arbeiderkultur, og fra 1920 var Arbeiderpartiet det største partiet i kommunen.

Foruten industrien var næringslivet i bygda fortsatt dominert av jordbruk. Fra Holmsbu foregikk det en del fiske. Holmsbu ble også kjent som en kunstnerkoloni av malere tilknytta kretsen rundt Henrik Sørensen, etter at hans venn Oluf Wold Thorne hadde feriert der i 1911. Mange kunstnere oppholdt seg i Holmsbu om sommeren fram til Sørensen døde i 1961. Interiøret i Holmsbu kirke er rikt dekorert av ulike kunstnere som har oppholdt seg på stedet.

2. verdenskrig i Hurum[rediger | rediger kilde]

Den 9. april 1940 hadde huringene orkesterplass ved den tyske invasjonen av Norge. Krysseren Blücher ble senka ved Oscarsborg i Drøbaksundet, rett utenfor Storsand, og på gården Slottet gikk en udetonert granat fra festningens kanonstillinger ved Drøbak rett gjennom stueveggen. Forøvrig bød ikke krigen i Hurum på de helt store dramatiske begivenheter. Det tyske nærværet ble best merka på fabrikkanleggene i kommunen, som alle fikk utplassert tyske vaktstyrker. Nord for Mørkvannet på Sætreskauen ble det i 1943 anlagt en fangeleir for russiske krigsfanger. Av Hurums åtte jøder klarte to å flykte til Sverige, mens seks ble arrestert den 26. oktober 1942, og omkom i Auschwitz. Milorg gjennomførte et par sabotasjeaksjoner mot fabrikkanlegg som produserte ting tyskerne kunne ha bruk for. En aksjon ble gjennomført mot ovnene til svovelsyrefabrikken i Verpen den 28. juni 1944. Den 21. august samme år ble en oljetank ved Volden på Verket sprengt. Mest dramatisk var imidlertid sprenginga av spritfabrikken ved cellulosefabrikken på Tofte den 13. april 1945, som førte til en stor eksplosjon, dog uten at noen ble alvorlig skadd.

Etterkrigstida[rediger | rediger kilde]

Industrien fortsatte å være viktig i Hurum i etterkrigstida, og nådde et høydepunkt i 1960, da 60 % av kommunens sysselsatte hadde arbeid i industrien. Etter det begynte industrisektoren å stagnere. Fra 1955 fram til 1970 hadde også kommunen negativ befolkningsvekst. Moderniseringa av jordbruket, skogbruket og fisket førte til at det ble færre arbeidsplasser i primærnæringene, og den tjenesteytende sektoren vokste ikke raskt nok til å sørge for sysselsetting til alle.

Folkemengde i Hurum 1890-2001
År Folkemengde
1890 3123
1900 3549
1910 4595
1920 5726
1930 6487
1946 6576
1950 6916
1960 6830
1970 6338
1980 7470
1990 7941
2001 8554

Fra begynnelsen av 1970-tallet ble nordre Hurum trukket inn i Oslo-områdets bolig- og arbeidsmarked. På Sætre ble det anlagt store boligfelt, hvor tilflyttinga av unge folk var stor. De fleste pendla ut av kommunen for å arbeide. Sætre fikk et drabantbypreg, og nedbemanning på fabrikkene på stedet førte til at stedet ikke lenger bar preg av å være et ensidig industristed. På Tofte/Sagene varte industriens epoke lenger. En ny og stor sulfatmassefabrikk på Tofte ble bygd i 1979/1980, og var i drift fram til den ble nedlagt av sine svenske eiere i 2013. Hurum fabrikker kom tidligere ut for økonomiske problemer, og de siste rester av industrien her ble nedlagt i 2008.

I 1967 ble forslaget om å legge en ny hovedflyplass for Østlandsområdet til Hurum for første gang framsatt. Etter mange utredninger og behandlinger av diverse utvalg konkluderte Luftfartsverket i 1986 med at enten Hurum eller Gardermoen burde bli valgt som sted for den nye flyplassen. I Hurum var meningene om lokaliseringa sterkt delte. Delt var også Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Den 8. juni 1988 vedtok Stortinget å legge en ny hovedflyplass til Hurum. Nye rapporter, utredninger og politisk spill fulgte, og etter regjeringsskiftet i 1989 var Hurum-alternativet svekka. Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å avslutte utredninga av flyplass på Hurum, og i stedet utrede Gardermoen som alternativ.

På 1990-tallet ble kommunesammenslåing for første gang tema i Hurum. I juni 1999 ble det holdt ei folkeavstemning om sammenslåing med Røyken kommune. 88 % av huringene (snaut halvparten av de stemmeberettiga avga stemme) stemte da nei til sammenslåing.

På 1990-tallet og 2000-tallet har samferdselspolitikk stått sentralt i den politiske debatten i Hurum. Med åpninga av Oslofjordstunnelen i 2000 (vedtatt bygd i 1996) ble Hurum knytta til Rv 23, og etter dette har antallet pendlere ut av kommunen økt kraftig. Trafikkøkninga på veien vokste raskere enn forutsatt. I 2012 ville Statens vegvesen starte planlegginga av nok et tunnelløp under fjorden, parallelt med det første. Dette har avfødt en diskusjon om hvorvidt det heller burde bygges ei bru over Oslofjorden, og hvor denne i så fall burde ligge. Tilhengerne av ei bru har argumentert med trafikksikkerhet, mens motstanderne har argumentert med at ei bru er økonomisk urealiserbar, vil ta mye lenger tid å få på plass, og vil få store konsekvenser for natur, miljø og Oslofjorden som rekreasjons- og friluftsområde. Pr. andre kvartal 2018 er konklusjonen fra samferdselsdepartementet at det skal bygges en ny tunnel.[45]

Utover på 2000-tallet førte svekkelsen av de tradisjonelle industriarbeidermiljøene i kommunen, samt økt tilflytting av pendlere til nordre Hurum, til endringer i det politiske landskapet i kommunen. Arbeiderpartiets valgoppslutning har vært synkende siden 1983, da partiet fikk 50,7 % av stemmene i kommunevalget. Etter kommunestyrevalget i 2007 måtte Arbeiderpartiet søke samarbeid med Fremskrittspartiet for å sikre seg flertall. Etter kommunestyrevalget i 2011 ble Høyre for første gang siden før mellomkrigstida kommunens største parti, med 40,8 % - ei økning fra forrige valg på hele 17,1 prosentpoeng. Arbeiderpartiet gikk tilbake fem prosentpoeng, og fikk 30 % av stemmene.[46] Ved valget i 2015 gikk Høyre tilbake til 31,6 %, mens Arbeiderpartiet fortsatte å falle - til 28,7 %.[47]

Kommunereformen og nedlegging av Hurum kommune i 2020[rediger | rediger kilde]

Den 9. mai 2016 ble det holdt ei rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing i Hurum. Det var ei valgoppslutning på 36,73 %. Av de som avga stemme var 63,68 % positive til sammenslåing, og 34,88 % negative.[48] Ikke siden flyplassaken på 1980-tallet har bygda vært så splitta i et politisk spørsmål. Den 21. juni samme år vedtok kommunestyret i Hurum at kommunen skal sammenslås med Røyken og Asker kommuner. Vedtaket ble fatta med 21 mot åtte stemmer, der H, Frp, Ap og Krf stemte for, mens V, Sp, Sv, Mdg og en uavhengig representant stemte mot.[49]

Det var Arbeiderpartiets stemmer som sikra flertall for sammenslåing, etter at partiet, til manges overraskelse, skifta standpunkt i saken. Partiets kommuneprogram for 2015-2019 gikk inn for at Hurum skulle bestå som en selvstendig kommune, og dette standpunktet ble gjentatt under 1. mai-talene 2016.[50] Den 12. mai hadde partiet ombestemt seg.[51]

Sammenslåinga ble stadfesta og vedtatt av Stortinget 8. juni 2017. Den nye kommunen skal hete Asker og ha administrasjonssentrum i Asker. Den vil få noe over 90 000 innbyggere, og bli en av landets største landkommuner. Sammenslåinga skal finne sted ved midnatt 1. januar 2020, og Hurum kommune vil da opphøre å eksistere.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 31,6 -9,1 1 384 9 -3 2
Arbeiderpartiet 25,7 -1,4 1 253 8 -1 3
Fremskrittspartiet 10,7 +1,3 467 3 1
Venstre 9,5 +2,1 414 3 +1 1
Senterpartiet 6,1 +2,3 267 2 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 5,7 +5,7 248 2 +2
Sosialistisk Venstreparti 4,3 -0,2 185 1
Kristelig Folkeparti 3,5 +0,6 154 1 1
Andre -1,3
Valgdeltakelse/Total 60,2 % 4 419 29 9
Ordfører: Monica Vee Bratlie (H) Varaordfører: Else Marie Rødby (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Hurum kommune

Kjente personer med tilknytning til Hurum[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olsen, Magnus (1912). Stedsnavnestudier. s. 96. 
  2. ^ SSB. «04859: Areal og befolkning i tettsteder (T) 2000 - 2017». Besøkt 20.07.2017. 
  3. ^ SSB. «07110: Innvandrere, etter landbakgrunn (verdensdel) og kjønn (K) 1970 - 2018». Besøkt 20.07.2018. 
  4. ^ SSB. «Personer med innvandrerbakgrunn. Utvalgte land.». Besøkt 20.07.2018. 
  5. ^ SSB. «Folkemengde i kommunene 1. januar. Registrert første år. Framskrevet i tre alternativer i 2040». Besøkt 20.07.2018. 
  6. ^ SSB. «Hva innbyggerne arbeider med». Besøkt 20.07.2018. 
  7. ^ KommuneProfilen. «Tabell 2. Andel innpendlere og utpendlere og pendlingsbalanse. Valgt region. 2000-2017. Prosent». Besøkt 20.07.2018. 
  8. ^ a b «Befolkningsprofil». ssb.no. Besøkt 28. juli 2018. 
  9. ^ «Om oss - historie». 
  10. ^ «Rottefella flytter fra Hurumhalvøya». 
  11. ^ «Medlemmer». 
  12. ^ SSB. «Antall kommunale grunnskoler og antall elever i kommunale grunnskoler, etter region, statistikkvariabel og år». 
  13. ^ «Steinerskolen i Hurum». www.hurum.steinerskolen.no. Besøkt 28. juli 2018. 
  14. ^ a b «Grunnskolen». ssb.no. Besøkt 28. juli 2018. 
  15. ^ «Barn og utdanning». 
  16. ^ «Hurum kommune - Barnehagene i Hurum». www.hurum.kommune.no (norsk). Besøkt 28. juli 2018. 
  17. ^ «2018-06-08». ssb.no. Besøkt 28. juli 2018. 
  18. ^ «Kommunefakta Hurum». ssb.no. Besøkt 28. juli 2018. 
  19. ^ «Hurum kommune - Hurum helsehus lagt ut på anbud». www.hurum.kommune.no (norsk). Besøkt 19. august 2018. 
  20. ^ «Holmsbu Billedgalleri – Henrik Sørensens samlinger». holmsbubilledgalleri.no. Besøkt 25. juli 2018. 
  21. ^ «Filtvet Fyr». www.filtvetfyr.no. Besøkt 25. juli 2018. 
  22. ^ Gleditsch, Christian C. (1963). Fjell og jord blir til. I: Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 25–50. 
  23. ^ C.50214 og C.51531.
  24. ^ Ballin, Torben B. (1998). Oslofjordsforbindelsen. Arkæologiske undersøgelser ved Drøbaksundet. Oslo: Universitetets Oldsakssamling. ISBN 82-7181-149-5. 
  25. ^ Einar Østmo (1985). «En dysse på Holtenes i Hurum. Nytt lys over østnorsk traktbegerkultur». Viking. 
  26. ^ Østmo, Einar (2011). Krigergraver : en dokumentarisk studie av senneolittiske hellekister i Norge. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. s. 88–108. 
  27. ^ Pedersen, Ellen Anne (2016). Tillaløkka 6 - Skålgroper. 08/1247, Hurum kommune. Buskerud fylkeskommune. Utviklingsavdelingen. 
  28. ^ Halvorsen, Sunniva W. (2013). Reguleringsplan Hovtun. 2012/1977, Hurum kommune. Buskerud fylkeskommune. Utviklingsavdelingen. 
  29. ^ Grindkåsa, Line (2009). Kulturhistorisk registrering. Hurum kommune. Storsandprosjektet. Rapport Storsand og Grønsand. Saksnr.:08/1207, 08/157108/1571. Buskerud fylkeskommune. Utviklingsavdelingen. 
  30. ^ Aannestad, Hanne Lovise (2000). Undersøkelse av bosetningsspor, 14-16 november 2000. Slottet 54/1 i Hurum, Buskerud. Universitetets kulturhistoriske museer. Oldsakssamlingen. 
  31. ^ C.28235
  32. ^ Nicolaysen, Nicolay (1891). Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Aarsberetning 1890. s. 54–60. 
  33. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 78. 
  34. ^ Lorvik, K. (2010). Hurum kirke 3 - 2010. Arkeologisk overvåkning av grøft for sprinkleranlegg. Hurum kirke, Buskerud (ID 84662). NIKU Oppdragsrapport 179/2010. Norsk institutt for kulturminneforskning. 
  35. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 147. 
  36. ^ Sellevold, B. (2011). Skjelettfunn fra middelalder og nyere tid fra Hurum kirke, Hurum k., Buskerud. Rapport NIKU Osteoarkeologiske undersøkelser 286/2011. 
  37. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 152. 
  38. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 156. 
  39. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 128–130. 
  40. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 100. 
  41. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 167. 
  42. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 302. 
  43. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 188–192. 
  44. ^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807. s. 325–336. 
  45. ^ «Blir nytt tunnelløp under Oslofjorden | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 25. juli 2018. 
  46. ^ https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2011. 
  47. ^ https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2015. 
  48. ^ https://hurum.kommune.no/aktuelt/ja-til-kommunesammenslaing/. 
  49. ^ «Hurum kommunestyre - Utvalgsmøter». Besøkt 08.09.2018. 
  50. ^ «Pr. i dag er det ingenting som tilsier at Hurum Ap skal endre sitt syn i kommunereformsaken». Arbeiderpartiet. Besøkt 8. september 2018. 
  51. ^ «Etter folkeavstemmingen - Ja til kommunesammenslåing». Arbeiderpartiet. Besøkt 8. september 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]