Syria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 34°N 38°Ø

الجمهوريّة العربيّة السّوريّة
Al Jumhuriyat ul Arabiyat us Suriya
Den arabiske republikk Syria

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over الجمهوريّة العربيّة السّوريّةAl Jumhuriyat ul Arabiyat us Suriya

Innbyggernavn Syrer, syrisk
Hovedstad Damaskus
Tidssone UTC+2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 88
185 180[a] km²
0,06 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 51
22 198 110[b]
Bef.tetthet 119,87 innb./km²
HDI 0,632 (rangert som nr. 111)
Styreform Republikk
President Bashar al-Assad
Statsminister Wael al-Halki
Offisielle språk Arabisk
Uavhengighet fra Frankrike
Erklært 1. januar, 1944
Anerkjent 7. april, 1946
Valuta Syrisk pund (SYP)
Nasjonaldag 17. april
Nasjonalsang Homat el Diyar
ISO 3166-kode SY
Toppnivådomene .sy
Kart over Den arabiske republikk Syria
Kart over Den arabiske republikk Syria

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Syria, eller Den arabiske republikk Syria, er en arabisk stat i Midtøsten. Den grenser i nord til Tyrkia, i øst til Irak, i sør til Jordan og i vest til Libanon, Israel og Middelhavet. De syriske Golanhøydene er okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967. Hovedstad og største by er Damaskus, andre betydelige byer er Aleppo og Homs.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ca. 86 prosent av befolkningen er muslimer, flertallet av disse er sunnimuslimer, 16 % av muslimene er alawitter, drusere, ismailere og andre sekter. 10-12 % er kristne. Syrisk kristendom er svært mangeartet. Man finner blant annet syrisk-ortodokse, den ortodokse kirke i Antiokia, nestorianere, armensk-ortodokse, armensk-protestantiske og andre kristne grupper som tilhører den vestlige Kirken. I tillegg eksisterer det en liten andel jøder i Damaskus.

90,3 % av befolkningen er arabere, også en del palestinske arabere. Andre folkegrupper utgjør 9,7 %. Av disse er kurdere, irakiske turkmenere og armenere de største. Kurderne hører tradisjonelt til i den nordøstlige regionen, men bor også i store antall i hovedstaden Damaskus. Armenerne, som i stor grad emigrerte til Syria etter det armenske folkemordet etter første verdenskrig har særlig en synlig tilstedeværelse i Aleppo. Andre mindre folkegrupper er arameere og circussere. Alle de forskjellige folkegruppene er i varierende grad assimilerte og ikke alle snakker sine opprinnelige språk.

Flyktninger[rediger | rediger kilde]

Det bor (2010) ca. en million irakiske flyktninger i Syria. Omkring 130 000 av disse mottar regelmessig matvarehjelp fra Verdens matvareprogram.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Syrias historie

Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Flere svært gamle byer er avdekket ved utgravninger, blant annet Ugarit (6. årtusen f.Kr.) og Mari (4. årtusen f.Kr.). I tur og orden har landet helt fra oldtiden vært besatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere og arabere, og fra 1500-tallet av tyrkere.

Da araberne erobret landet i år 635 e.Kr. gikk folket i Syria over til islam. Korsfarerne erobret mye av Syria på 1100-tallet, men de ble drevet ut av den kurdiske generalen Saladin. Syria var under ottomansk/tyrkisk rike fra 1517 til 1920, fransk kontroll fra 1920 til 1946.[2] Landet ble medlem av FN og Den arabiske liga i 1945. Syria har deltatt i krigene med Israel og tapte Golanhøydene i 1967. Etter flere militærkupp og motkupp tok Ba'ath-partiet makten i 1963.

Landet har stått i et sterkt motsetningsforhold til Irak og inngikk 1980 en vennskapsavtale med Sovjetunionen. Syria deltok sammen med USA på alliert side i Golfkrigen mot Irak i 1991, mens de 2003 holdt sterk avstand til USA. Landet utnyttet denne posisjonen til å sikre seg en sterkere kontroll over Libanon. Da det sunni-muslimske broderskapet reiste seg mot Damaskus i 1982 ble opprøret slått ned, og omtrent 20 000 mennesker døde. Hafez al-Assad stod i spissen for det statsbærende Ba'ath-partiet, og han var president fra 1971 til sin død i 2000. Hans sønn, Bashar al-Assad, overtok da og har sittet som president siden (per 2012).

Borgerkrigen i 2011-13[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Borgerkrigen i Syria

Syriske myndigheter opphevet aldri unntakstilstanden som ble innført i 1963, og lyktes i lang tid å unngå større demonstrasjoner. 15. mars 2011 brøt det først ut demonstrasjoner med et dusin mennesker i hovedstaden Damaskus, fulgt av et hundretalls demonstranter og titusener av støttespillere på Facebook neste dag.[3]

Etter fredagsbønnen 18. mars brøt det ut demonstrasjoner med flere tusen demonstranter i flere av Syrias største byer, som Damaskus, Daraa, Homs, Baniyas, Qamishli og Deir ez-Zor. Demonstrasjoner har vedvart siden. Etter flere måneder med i all hovedsak fredlige protester, har situasjonen utviklet seg til en væpnet konflikt som kan karakteriseres som en borgerkrig. Mer enn 100 000 mennesker skal ha blitt drept per august 2013.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Syria har lenge hatt et anspent forhold til Tyrkia på grunn av elvene Eufrat og Tigris, samt på grunn av den tyrkiske Hatay-provinsen. Den tyrkiske provinsen Hatay blir fortsatt tegnet innenfor Syrias grenser, noe Tyrkia reagerer på. Videre støttet Syria lenge den marxist-leninistiske separatistorganisasjonen PKK, som kjemper for en kurdisk selvstendig stat i øst-Tyrkia. Etter utleveringen av PKKs leder, Abdullah Öcalan, og fram til borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011 var forholdet mellom Syria og Tyrkia blitt bedre, men har så på nytt blitt mer anspent enn tidligere. Forholdet til USA har lenge vært anspent, og USA definerer Syria som en del av ondskapens akse og påstår at landet fortsatt støtter terrorisme. Syria har også hatt et spent forhold til Israel og har vært med i flere kriger mot Israel. Landet mistet Golanhøydene til Israel under en av disse krigene, som annekterte området til tross for internasjonal kritikk.

Syria er medlem av den Arabiske Liga, men Assad-regimet i landet har også fått et anspent forhold til flere arabiske land, spesielt Saudi-Arabia, Egypt og Qatar, etter at borgerkrigen brøt ut.

Som et resultat av borgerkrigen i Libanon hadde Syria militærstyrker utplassert der fra 1990, med undertegnelsen av Taif-avtalen. Etter drapet på Rafiq al-Hariri, tidligere statsminister i Libanon, i Beirut 14. februar 2005 vokste det fram en kraftig bevegelse for syrisk tilbaketrekning i nabolandet. Dette førte til at den syriske regjeringen vedtok å trekke soldatene ut av landet og de siste forlot Libanon 26. april. Men forholdet mellom det syriske regimet og den libanesiske regjeringen er fremdeles anspent, ettersom Syria av mange blir beskyldt for å stå bak likvideringen av Hariri.

FNs sikkerhetsråd og den libanesiske regjeringen har godkjent et spesialtribunal for Libanon som skal rettsforfølge de ansvarlige for Hariris død. Som et resultat av sikkerhetsrådets resolusjon 1757 er tribunalet nå i ferd med å bli etablert.

Landet har gode forbindelser med Iran og Russland, som begge støttet Assad-regimet da borgerkrigen brøt ut.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Syria pådro seg en stor utenlandsgjeld på grunn av sitt militære engasjement i Libanon, og har etter det trengt finansiell bistand utenfra. Da Sovjetunionen ble oppløst mistet Syria en viktig handelspartner, men til tross for det hadde Syria en stabil økonomisk vekst i 1990-årene.

Etter en stund ble inflasjonen og budsjettunderskuddene større. Etter hvert ble økonomien basert på jordbruk og handel med jordbruksprodukter, i tillegg til økt turisme. I 1995 var antall turister i Syria cirka 2 millioner.

I dag produserer Syria flere industriprodukter, blant annet tekstiler, drikkevarer, tobakk, fosfat og sement. Landet eksporterer også en del olje. Syria har mange svake statstyrte bedrifter og lav produktivitet. Oljeproduksjonen har begynt å ebbe ut, og arbeidsløsheten er forventet til å stige i Syria i fremtiden.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 34,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,20 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon (inkl olje og energi) 8,2 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 2004 4,5 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 8,8 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet 12,0 % 2003, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -0,95 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -1,07 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,08 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 1.355 US$ 2005, UNDP Database

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
SyriastubbDenne Syriarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.