Ole Tobias Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ole Tobias Olsen
Ole Tobias Olsen OB.SZ18556a.jpg
Ole Tobias Olsen fotografert av firma Ludwik Szacinski i 1908
Født 18. august 1830
Storvoll i Dunderlandsdalen
Død 6. juli 1924 (93 år)
Christiania
Gravlagt Vestre gravlund
Yrke skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser St. Olavs Orden


Byste av Ole Tobias Olsen ved Mo i Rana jernbanestasjon

Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 på gården Bjøllånes i bygda Storvoll i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania), var en norsk skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør, kjent som «Nordlandsbanens far».

Familieliv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774–1849) og Milda Nilsdotter (1800–78).[1] I 1877 giftet han seg med Christine Bernhardine Dahl (1855–1910) og fikk ti barn,[2] deriblant OL-skytteren Ole Tobias Olsen (1878–1940) som var ordfører i Mosjøen, zoologen Ørjan Olsen (1885–1972) og geologen Anders K. Orvin (1889–1980).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter utdannelse arbeidet Olsen som lærer ved Tromsø Seminarium 1851, dernest i Hadsel og Christiania 1855, der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte Nordlændingernes Forening i 1862, sammen med bl.a. Elias Blix. Ingeniøren i ham stod bak et patent for blåkopiering. Som planlegger i jernbaneverket utviklet han ideen om Nordlandsbanen opp til Røsvik, samt ruten Mo i Rana-Haparanda-St. Petersburg-Peking (1881–82).

Han fikk stipend til å samle inn eventyr, sagn og folketoner fra Rana (1870), spesielt Dunderlandsdalen. Disse ble utgitt i boken Folketonar frå Nordland (1982), samt figurerte på plate av Helgeland kammerkor, Folketoner fra Helgeland (2005). «Ole Tobias Olsens mutinger» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872–99). Han var sogneprest og ordfører i Hattfjelldal 1883–1904, og flyttet til Kristiania og bodde fra 1905 til sin død. Han var kjent som grundtvigianer. Av Rana Blad ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000). Det er satt opp byster av ham ved fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke.

Fra Olsens billedsamling[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Nogle Indlednings-Salmer – Kristiania1891
  • Norske folkeeventyr og sagn : samlet i Nordland, Kristiania – 1912
  • Folketonar frå Nordland (red.av Øystein Gaukstad) Oslo -1982
  • Christiania og omegn / Otteogtyve bilder fotografert av Ole Tobias Olsen ; Med opplysende tekst av Else M. Boye og Harald Hals II - Oslo, 1963

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hallgeir Elstad, Ole Tobias Olsen i Store norske leksikon.
  2. ^ Prytz 1924, side 6

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]