Hopp til innhold

Osram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Osram
Org.formAksjeselskap i Tyskland
BransjeHalvleder, fotonikk, elektroindustri
Etablert1. juli 1919
Eier(e)ams AG
Morselskapams AG
DatterselskapOsram Sylvania
Osram Opto Semiconductors GmbH
Agelindus AG[1]
Tschöpelner Werke[2]
Eierandel iElektraverken
HovedkontorMünchen
LandTyskland
NøkkelpersonerFelix Kallmann[3]
Nettstedwww.osram-group.de (de)
www.osram-group.com (en)
www.osram.com (en)[4]
ams-osram.com (en, de, ja, zh, it, fr, ru, es)[5]
Osrams tidligere fabrikk i Drammen lå like ved E-18 gjennom byen.
Lyspæreprodusenten Osram har siden tidlig på 1900-tallet laget en mengde ulike glødelamper og belysningsprodukter. Bildet viser modellen OSRAM DULUX D, et 18 watts kompaktlysrør, fra 2004.
Osram lyspærer i butikk.

Osram er et varemerke for lyspærer, lysrør og andre belysningsprodukter og firmanavn for en tysk produsent av slike varer, og dets underselskaper. Osram er verdens nest største produsent av lyspærer, rangert kun bak nederlandske Philips.

Betegnelsen Osram ble registrert som varemerke i 1902 og er et teleskopord satt sammen av deler av navnene osmium og wolfram, grunnstoffer som brukes til glødetråd i glødelamper.

Osram GmbH[rediger | rediger kilde]

Osram GmbH ble dannet i 1919 da industriselskapene AEG, Siemens & Halske og Deutsche Gasglühlicht slo sammen sin produksjon av glødelamper. Selskapet har siden 1978 vært et datterselskap som er heleid av i Siemens AG. Osram GmbH har hovedkontor i München og omkring 40 000 ansatte fordelt på fabrikker i tilsammen 19 land. Selskapet omsatte for 38 milliarder kroner i 2007. Den tyske selskapsbetegnelsen GmbH betyr Gesellschaft mit beschränkter Haftung, det vil si «selskap med begrenset ansvar».

Osram AS i Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske lyspærefabrikken Osram AS startet virksomheten på Brakerøya i Drammen i 1916 under navnet AS Norsk Elektrisk Lampefabrikk (NEL). Osram-fabrikken var i mange år en hjørnesteinsbedrift i Drammen. På starten av 1950 tallet hadde bedriften 150 ansatte og produserte ca. 4 millioner lyspærer som tilsvarte halvparten av det norske forbruket. I 1953 ble fabrikken totalskadet av en brann, mesteparten av utstyr forsvant i brannen, allerede i 1954 var produksjonen i gang igjen. På 1950 tallet utvidet fabrikken utvalget med produksjon av lysrør. En av fabrikkens mer populære produkter var juletrebelysning, på 50 tallet solgte fabrikken om lag 30 000 lyslenker i året. På 1960-tallet ble den kjente Osram-blokka oppført og tatt i bruk. På 1970-tallet hadde Osram en markedsandel på ca. 50 prosent i Norge og sysselsatte totalt 235 personer, i 1984 ble selskapet overtatt av det tyske selskapet Osram GmbH. I 1991 ble det produsert 150 forskjellige lyspærer i Drammen, den norske delen av selskapet hadde på den tiden omtrent 200 ansatte og en omsetning på 240 millioner kroner. I 1998 kom det største tilbakeslaget da Norgesgruppen lukket døra for Osram, som førte til oppsigelser ved fabrikken. I 1999 produserte fabrikken 29 millioner pærer i Drammen. I 2003 ble Osram utestengt fra Coop noe som gjorde at Osrams markedsandel i Norge falt fra 70 prosent til 55 prosent. I 2005 besluttet styret i Osram å legge ned fabrikken, produksjonen ble i 2006 stanset. Salg og administrasjon fortsetter ved aksjeselskapets hovedkontor på Vækerø utenfor Oslo. Den årlige produksjonen ved anlegget i Drammen var på det meste 35,6 millioner lyspærer.[6]

Osrambygget i Drammen på Landfalløya

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Agelindus AG, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/040501, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Tschöpelner Werke Aktiengesellschaft, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/044343, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://www.lamptech.co.uk/Documents/Companies/100%20Years%20of%20Osram.pdf; sitat: The lawyer, Felix Kallmann, the commercial director of the DGA, showed outstanding economic foresight and technical un- derstanding in supporting Blau and Remané’s experiments with tungsten. The two men had the advantage of having worked on the development of osmium. As early as 1905, they were able to deliver the first batch of lamps to the Physikalisch-Technische Reichsanstalt for durability tests..
  4. ^ www.osram.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ots.at[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 27. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]