Marcus Thrane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marcus Thrane

Marcus Møller Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA) var en sosialistisk agitator og grunnlegger av den såkalte thranebevegelsen. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848 og kjempet for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole.

Familiære forhold[rediger | rediger kilde]

Marcus Thranes far David Thrane var en av direktørene i Riksbanken, men ble dømt for underslag. Han ble satt i fengsel og familien ble deklassert. Marcus Thrane var barnebarn til Paul Olsen Thrane og nevø av komponist Waldemar Thrane.

Etter å ha avbrutt en teologisk utdanning på grunn av dårlig økonomi, ble han 11. august 1841 gift med sin franskelev Josephine Thrane (1820–1862), etter at han hadde fridd til henne på fransk. Sammen grunnla de en privatskole på Lillehammer. De fikk i alt fem barn.

Thranitterne[rediger | rediger kilde]

Marcus Thrane på eldre dager

Etter at Thrane startet Arbeider-Foreningernes Blad 5. mai 1849 skjøt bevegelsen fart, og det ble fra myndighetenes side gjort flere forsøk på å passivisere bevegelsen og Thrane selv. Bevegelsen besto på sitt største av bortimot 30 000 medlemmer fordelt på nesten 400 foreninger.

Thrane ble arrestert 7. juli 1851. Det ble satt ned en regjeringsoppnevnt granskningskommisjon som skulle undersøke, anklage og felle dom over bevegelsens medlemmer. Resultatet var at Thrane i april 1854 fikk fire år i tukthus. Fra fengselet gav han ut bladet fram til 1856. I alt ble 127 personer dømt for forbrytelser mot statens sikkerhet. Hele bevegelsen gikk i oppløsning.

Etter årene i fengsel ble Marcus Thrane fotograf. Da han ikke fikk fotografyrket til å bli noen trygg levevei i hjemlandet reiste han sammen med barna til USA i 1863, hvor han opererte både som fotograf og foredragsholder. Han ble en viktig figur blant annet innen sosialistmiljøet i Chicago.

Thrane var ikke ateist, men derimot en sterk kritiker av organisert religion. I sitt testament forbyr han bruken av kristne ritualer, og han krevde at bare frittenkende mennesker skulle få være tilstede i begravelsen hans.[1]

Gravsted[rediger | rediger kilde]

Thrane døde i USA og ble gravlagt der. I 1949 ble levningene fraktet til Norge hvor han ble gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund samme år. Minnetalen ved begravelsen ble holdt av Halvdan Koht.[2]

Thrane har fått mer enn 20 norske gater og veier oppkalt etter seg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arbeider-Foreningernes Blad. Aargang 1849–1856.
  • Oddvar Bjørkelund: Marcus Thrane. En stridsmann for menneskerett og fri tanke. Tiden Norsk Forlag. Oslo 1951.
  • Halvdan Koht: Arbeider-rørsla av 1848 i Noreg. Norske Folkeskrifter Nr. 60. Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Oslo [sic.] 1914.
  • Birger Steiro: Marcus Thranes politiske agitasjon 1849 – 1855. (Snøfugl 1974)
  • Ole Andreas Øverland: Thraniterbevægelsen. Tillæg til Folkebladet. Oscar Andersens Bogtrykkeri. Kristiania 1903.
  • Aksel Zachariassen: Fra Marcus Thrane til Martin Tranmæl. Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF). Oslo 1962.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Marcus Thrane – bilder, video eller lyd