Den norske løve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Dansketidens» norske løve med krum hellebard, 1733.
Norges riksvåpen slik det ble approbert av kong Oscar I 10. juli 1844 i en tegning fra vår tid
Riks- og kongevåpenet tegnet av Eilif Peterssen, innført ved Kgl. res. 14. desember 1905
Norges riksvåpen i nåværende, offisielle utgave ble tegnet av Sverre Morken i 1992.
Løven som brukt av statsmyndighetene uten skjold eller heraldiske farger (tinkturer).
Det norske kongeflagget er et rektangulært våpenbanner fra 1905 og kan ligne litt på den smale lansefanen i Ingebjørg Håkonsdatters segl fra 1318. Kongeflagget har fargene og figurene fra riksvåpenet og kongevåpenet. Tegningen gjengir kongeflagget fra 1905 med løven slik den ble utformet av Eilif Peterssen.

Den norske løve er et populært navn på løven i det norske riksvåpen. Dette er en løve stående på en eller to baklabber (i heraldisk blasonering uttrykt som en opprett løve). Løven holder en øks eller hellebard i framlabbene og har en åpen bladkrone på hodet.

Den norske løve var godt kjent blant folk i unionstidene med både Danmark og Sverige. Løven kunne ses avbildet på de offentlige myndighetenes trykksaker, i kirkedekorasjoner, på mynt, segl, stempler, militære faner og senere på frimerker og lignende merker. Riksvåpenet eller den norske løve var et meget vanlig motiv i norsk folkekunst, malt eller utskåret. I dette skiller norsk folkekunst seg fra nabolandenes, hvor riksvåpen bare sjelden forekommer som motiv. I mange avbildninger kan løven og dens krone, øks eller hellebard være mer eller mindre naturalistisk eller heraldisk stilisert.

Annet[rediger | rediger kilde]

Den norske løve var i den dansk-norske unionstiden et navn på bl.a. skip i den sjømilitære flåten.

I flere perioder, bl.a. ved unionsoppløsningen i 1905, har ordene Den norske løve, vært brukt populært som uttrykk for norsk selvstendighet, nasjonalisme, patriotisme og lignende holdninger. I dikt og litteratur brukes også Den norske løve på lignende måte, eventuelt for å ironisere over slike holdninger eller for å ta avstand fra dem.

Den Norske Løve var navnet på en norsk orden, innstiftet av kong Oscar II i 1904 for å markere norsk likestilling med Sverige i unionen. Den skulle rangere like høyt som den ærverdige svenske Serafimerordenen. Som tiltak for å sikre kongehusets og unionens popularitet kom initiativet for sent. Ordenen ble bare tildelt medlemmer av kongehuset og utenlandske statsoverhoder. Det nye kongehuset etter 1905 valgte å la Den Norske Løve hvile og brukte bare St. Olavs Orden som hedersbevisning.

Den norske løve er også brukt i fanen til buekorpset Nordnæs Bataillon i Bergen og i fanen til Jemtland.

Den Norske Løve er dessuten navn på en populær marsjmelodi av komponisten Oscar Borg. Den ble opprinnelig lansert under navnet «Leve Unionen», men måtte skifte navn etter unionsoppløsningen.

Historiske varianter[rediger | rediger kilde]

1200-, 1300- og 1400-tallet[rediger | rediger kilde]

1600- og 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Quisling med tyske og norske nazister på Bislett stadion under Nasjonal Samlings riksmøte i 1942. Førerens talerstol er dekorert med den norske løven.
Også uhøytidelige varianter av norsk løve i karikaturtegninger og annet kan symbolisere landet og staten. Bildet viser løven som hogger i hjel en tysk ubåt, malt på et kanonskjold på «HMS Potentilla», en norsk Flower-klasse korvett under andre verdenskrig.


Se: Norges riksvåpen litteratur

Se også[rediger | rediger kilde]