Drøbak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Drøbak
Drøbak seaside.JPG
Drøbak sentrum sett fra sjøsiden
LandNorge Norge
FylkeViken
KommuneFrogn
Areal6,19 km²
Befolkning13 522 (2021)
Bef.tetthet2 195,57 innb./km²
Bystatus2006
Posisjonskart
Drøbak ligger i Akershus
Drøbak
Drøbak
Drøbak (Akershus)

Drøbak
59°40′00″N 10°38′00″Ø

Drøbak. Foto: Benyamin Farnam
Drøbak. Foto: Benyamin Farnam

Drøbak (av norrønt Drjúgbakkr, «den dryge bakken»[1]) er en tidligere kjøpstad, nå by på østsiden av Drøbaksundet. Drøbak er administrasjonssenteret i Frogn kommune i Akershus i Viken fylke, og hadde 13 522[2] innbyggere per 1. januar 2021.

Historie[rediger | rediger kilde]

Drøbak anno 1800
Malt av John William Edy

Midt på 1600-tallet lå strandstedet Drøbak i Frogn anneks under Ås prestegjeld, og i løpet av 1600- tallet og 1700- tallet vokste det etter hvert fram en større tettbebyggelse i strandkanten. At Drøbak snart skulle vokse til å bli et ladested og senere by skyldes ikke tilfeldigheter. Ved Husvik og Kaholmene var det god havn og på Sundbrygga oppstod det et fergested. I Drøbaksundet var fjorden på sitt smaleste og her kom man seg forholdsvis lett over fjorden. Drøbak havn holdt seg dessuten om vinteren isfri lenger enn havnene rundt Christiania. Da det å navigere store seilskip i trange farvann var vanskelig. Når fjorden frøs til is innenfor Drøbak ble varene transportert med hest og slede inn til Christiania. Derfor var Drøbak viktig.[3]

Eiendommene Drøbakstrand, Vennebekkstrand og Husvik var tre små husmannsplasser under gården Holter og utgjorde det som til sammen ble ladestedet Drøbak midt på 1700-tallet.[4]

Drøbak og Frogn ble skilt ut fra Ås prestegjeld ved kongelig resolusjon den 8. september 1823.

Drøbak fikk kjøpstadsrettigheter 20. august 1842 og ble dermed en by; den eneste i Akershus på den tiden. I 1962 bestemte Schei-komiteen at Drøbak skulle opphøre som egen kommune og innlemmes i Frogn landkommune. Dermed hadde ikke Drøbak lenger bystatus i juridisk forstand. Drøbak fikk tilbake bystatusen i 2006, etter vedtak i kommunestyret.

Oslofjorden er på det smaleste i Drøbaksundet, og når det er strenge vintre kan fjorden fryse igjen fra Drøbak til Oslo. I gamle dager fungerte derfor Drøbak som vinterhavn for Oslo. Av forsvarshensyn ble det på 1800-tallet bygget en undersjøisk molo – Drøbakjeteen – på Hurum-siden av sundet, slik at fremmede krigsskip skulle tvinges østover i passasjen hvor de norske forsvarsverkene var sterkest.

Senkningen av «Blücher»[rediger | rediger kilde]

Oscarsborg festning, sett fra Drøbak.

En viktig hendelse i Drøbaks historie var senkingen av den tyske krysseren «Blücher» under det tyske angrepet på Norge morgenen den 9. april 1940. Krysseren transporterte tyske soldater og byråkrater for en planlagt overtagelse av Oslo. Men kommandant EriksenOscarsborg festning, som ligger på andre siden av Drøbaksundet, gav på eget initiativ ordren om å beskyte krysseren. Krigsskipet ble senket og dette forsinket den tyske invasjonen. Det var nok til at regjering, storting og kongefamilie kunne evakueres, og gullreservene ble reddet unna okkupantene.

Turisme og kultur[rediger | rediger kilde]

Det gamle bageri er et populært spisested ved torget i Drøbak.

Mange turister besøker Drøbak på grunn av byen og kysten. Bybildet preges av pittoreske, gamle hus; mange av dem er påbygde stuer fra sent 1600-tall og fremover. I sentrum finnes mange kunstgallerier, småbutikker og utstillinger som trekker besøkende til byen sommerstid. Butikken som kaller seg «Julenissens postkontor» er også en kjent turistattraksjon. Ved havnen i Drøbak står skulpturen Havfruene i Drøbak, som er laget av Reidar Finsrud og ble avduket i 1999.

Ved Badeparken ligger Drøbak kirke, også kalt Vår Frelsers kirke, som ble innviet 29. oktober 1776. Kirken er inspirert av Vår Frelses kirke i Kristiania, den nåværende Oslo domkirke.

Det går ferge til Oscarsborg festning rett utenfor byen. I sommerhalvåret tilbys omvisninger på festningen, og den ideelle stiftelsen OscarsborgOperaen arrangerer operaforestillinger i friluft.

Torkildstranda sør mot Elle tåkeklokke.

Ved Drøbak er det mange badestrender, og byen ble tidlig et populært badested for Oslobeboere. Badeparken, Parrstranda, Torkildstranda og Skiphelle.

Hver sommer blir det arrangert en rekke festivaler og konserter i og ved Drøbak, blant annet Drøbakfestivalen og Gitarer ved fjorden.

Kjente personer med tilknytning til Drøbak[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ {snl|Drøbak}}
  2. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  3. ^ http://innseilingen-drobak.no/Beboerinfo/Dr%C3%B8bak%20hist.%20epoker%201600--.pdf Jan-Erik Klynderud: Drøbak – historiske epoker gjennom ca. 400år
  4. ^ http://innseilingen-drobak.no/Beboerinfo/Dr%C3%B8bak%20hist.%20epoker%201600--.pdf Jan-Erik Klynderud: Drøbak – historiske epoker gjennom ca. 400år

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]