Konservativt (norsk parti)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Konservativt
LandNorge
Leder(e)Erik Selle
PartisekretærKnut Nilsen
Grunnlagt24. februar 2011
HovedkvarterOslo
Antall medlemmer2 476
IdeologiKristenkonservatisme[1]
Politisk posisjonBorgerlig
Farger     Mørkblå
Slagord«Frihet og trygghet for alle»
Nettstedhttp://www.dekristne.no/
Representanter:
Ordførere
0 / 428
(2019)
Kommunestyrene
6 / 9 344
(2019)
Fylkestingene
1 / 574
(2019)
Stortinget
0 / 169
(2017)

Konservativt, tidligere Partiet De Kristne,[2] er et verdikonservativt politisk parti i Norge.[3]

Partiet ble stiftet i 2011, men har hatt lav oppslutning ved valg.[4][5][6] Ved stortingsvalget i 2021 fikk partiet i overkant av 10 448 stemmer, som tilsvarte 0,4 % av samtlige avgitte stemmer.[7]

De Kristnes Ungdom (DKU) er partiets ungdomsorganisasjon.[8]

Program og ideologi[rediger | rediger kilde]

Konservativt er et verdikonservativt kristent parti, som ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har beveget seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper». Partiet hevder på sin nettside blant annet at «det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle.» Viktige kampsaker for partiet er en innstramning av dagens abortlov og en grunnlovfesting av retten til liv fra unnfangelsen,[9] kamp mot likekjønnet ekteskap, og sterkere støtte til Israel i Midtøsten-konflikten. I økonomisk politikk regner partiet seg som liberalistisk. Partiet beskriver seg som verdikonservativt og stiftet på kristne grunnverdier.[3][10] Partiet har blitt beskrevet av andre som kristenkonservativt.[11]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Partiet ble stiftet 24. februar 2011 på Moster i Bømlo kommune. Terje Simonsen (1960–2015) regnes som partiets grunnlegger.[12] Partiets første valgdeltakelse var ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. I det valget stilte de partiliste kun i Bømlo kommune, der de fikk 6,5 prosent av stemmene og to representanter inn i Bømlo kommunestyre. Partiet hadde ingen folkevalgte representanter i Norge utover de to representantene på Bømlo.

Partiet ble innført i Partiregisteret den 7. januar 2013.[13] På landsmøtet i 2013 ble Erik Selle valgt som ny leder i partiet. Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet en oppslutning på 0,6 %, med størst oppslutning på Sørlandet og Vestlandet, og minst oppslutning i Oslo, Akershus og Trøndelag.[4]

Navn[rediger | rediger kilde]

Partiet het fra stiftelsen i 2011 De Kristne.[13] Den 20. januar 2015 endret det navn til Partiet De Kristne.[13][14] Den 5. november 2022 endret partiet navn til Konservativt.[2]

Partiets tidligere logo.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Den 6. desember 2012 hadde partiet samlet inn nærmere 10 000 underskrifter (godt over kravet på fem tusen) og kunne dermed stille lister ved stortingsvalg. Partiet hadde styrer i alle fylker og stilte lister i alle fylker til stortingsvalget 2013. Målet for valget 2013 var å bli med i en ny regjering.[15] Partiet fikk totalt 17 731 stemmer (0,6%) og kom ikke inn på Stortinget. De fikk flest stemmer i fylkene Vest-Agder (2,0 %), Aust-Agder (1,4 %) og Møre og Romsdal (1,1 %). Stortingslistene var preget av at en del av de samme kandidatene gikk igjen i flere fylker. Noen av kandidatene var nominert i opptil fire fylker.[16] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015[rediger | rediger kilde]

Til kommune- og fylkestingsvalget i 2015 stilte partiet liste i 70 kommuner[11] og i alle fylkene. Partiet fikk totalt 7 045 stemmer ved kommunevalget (0,3 %) og 11 285 ved fylkestingsvalget (0,5 %).[6] Dette var en betydelig nedgang i forhold til valget i 2011. Resultatet gav dem tre kommunestyrerepresentanter (én i Bømlo, én i Karmøy og én i Vennesla) og ingen fylkestingsrepresentanter. Partiet hadde som mål å få representasjon i 20 kommuner.[17] Kort tid etter valget fikk partiet sin fjerde fungerende kommunestyrerepresentant, da Fremskrittspartiets lokallagsleder i Sarpsborg meldte seg ut i protest mot partiets nasjonale politikk og inn i Partiet De Kristne uken etter.[18] Han meldte seg senere ut igjen. Også i Gjøvik og Froland meldte kommunstyrerepresentanter som var valgt inn fra Frp, overgang til PDK.

Partiets toppkandidat i Bergen, Anne-Margrethe Lorentzen, mente at debatten rundt den omstridte boka «22. juli-profetien» om terrorangrepene i Norge 2011 var grunnen til nedgangen fra stortingsvalget 2013 og til at hun selv ikke fikk plass i bystyret.[17]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Partiet stilte liste i alle fylker ved Stortingsvalget i 2017. Som i 2013, hadde partiet også denne gang valgt å nominere de samme kandidatene i en rekke fylker. Med et valgresultat på 8 700 stemmer (0,3%) ble oppslutningen halvert sammenliknet med forrige stortingsvalg. Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019[rediger | rediger kilde]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 stilte PDK liste i 54 kommuner og i samtlige fylker.[19] Størst oppslutning var i Froland kommune med 4,3 %. I Bømlo beholdt partiet én representant med 4,2 % oppslutning. Representasjon i Vennesla ble beholdt, men ikke i Karmøy.[20] Partiet fikk valgt inn representanter i seks kommunestyrer, opp fra tre etter valget i 2015. I fylkestingsvalget i Agder fikk PDK 1,5 % av stemmene, noe som ga partiet én plass blant 49 mandater og var partiets første mandat i et fylkesting.[20] Partiet fikk totalt 10.523 stemmer og 0,4 prosent oppslutning i kommunestyrevalget og 14.508 stemmer og 0,6 % oppslutning ved fylkestingsvalget.[21]

Stortingsvalget 2021[rediger | rediger kilde]

Partiet stilte igjen liste i alle fylker ved Stortingsvalget 2021. Oppslutningen ble litt høyere enn i 2017, med 10 448 stemmer (0,4%).[5] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Partiets leder (per januar 2023) er Erik Selle; Tomas Moltu er 1. nestleder og Natacha Uwitonze Gatete er 2. nestleder.[8]

Tidligere partiledere
Periode Navn
2013– Erik Selle

Overganger[rediger | rediger kilde]

Representanten som ble valgt inn i kommunestyret i Karmøy i 2015, Josef M. Nilsen, meldte seg ut av partiet etter kort tid og møtte siden som uavhengig representant.[22]

Lill May Vestly ble i 2019 valgt inn både i kommunestyret i Kristiansand og fylkestinget i Vest-Agder. I januar 2021 meldte hun seg ut av partiet og begrunnet dette med interne forhold i partiet.

I Bergen meldte varaordfører Marita Moltu seg i mars 2018 ut av KrF,[23] og i august 2018 meldte hun seg inn i Partiet De Kristne.[24] Hun er gift med tidligere byråd Tomas Moltu, som også har byttet parti fra KrF til PDK. Han ble senere nestleder i Partiet De Kristne. Også en annen bystyrerepresentant som var valgt inn for KrF i Bergen forlot KrF til fordel for PDK.[hvem?][når?].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De Kristne - Store norske leksikon
  2. ^ a b «Pressemelding: Partiet De Kristne bytter navn til Konservativt». dekristne.no. 5. november 2022. Besøkt 6. november 2022. 
  3. ^ a b «Partiprogram Konservativt 2021 – 2025 - Konservativt». 12. desember 2022. Besøkt 14. januar 2023. 
  4. ^ a b «Valg 2013, De kristne». NRK. Arkivert fra originalen 13. september 2013. Besøkt 11. september 2013. 
  5. ^ a b «Tall for hele Norge Storingsvalg 2021». Valgdirektoratet. Besøkt 22. september 2021. 
  6. ^ a b «Valg 2015 - Alt om kommune- og fylkestingsvalget». NRK. Besøkt 22. desember 2015. 
  7. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 5. januar 2023. 
  8. ^ a b «Sentralstyre PDK - Konservativt». Konservativt. Besøkt 5. januar 2023. 
  9. ^ (PDF) https://dekristne.no/wp-content/uploads/2021/04/Handlingsprogram-2021-2025.pdf. 
  10. ^ «Partiet De Kristnes handlingsprogram 2021-2025» (PDF). Partiet De Kristne. 25. april 2021. Besøkt 6. april 2023. «Vedtatt på landsmøtet online 25. april 2021» 
  11. ^ a b Garvik, Olav (15. september 2021). «Partiet De Kristne». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  12. ^ «Terje Simonsen er død». Dagen.no (norsk). 4. november 2015. Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 8. juli 2017. 
  13. ^ a b c «Kunngjøringer : Registrering i Partiregisteret | Partinavn: DE KRISTNE». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 5. november 2022. 
  14. ^ Kunngjøring om navneskifte i Partiregisteret 20. januar 2015; besøkt 3. mars 2015.
  15. ^ «Høybråten kaller kristenparti «skadeverk»». www.vg.no. 10. desember 2012. Besøkt 6. april 2023. 
  16. ^ Navn på alle valglister og kandidater i 2013; regjeringen.no
  17. ^ a b Norheim, Johannes Ek Reindal og Astrid Dalehaug (15. september 2015). «De Kristne håpet på 20 - fikk tre». Dagen. Besøkt 5. november 2022. 
  18. ^ Vikesland, Pål (10. november 2015). «Melder seg inn i De Kristne». Sarpsborg Arbeiderblad (norsk). Besøkt 5. november 2022. 
  19. ^ NTB nyheter. «Partiet De Kristne med bestenotering ved lokalvalg». Dagsavisen (norsk). Besøkt 5. november 2022. 
  20. ^ a b «Valgdirektoratets valgresultat.no». Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 11. september 2019. 
  21. ^ «Valgresultat for Norge - Valg 2019». NRK. Besøkt 30. september 2019. 
  22. ^ «Nilsen bryter med Partiet De Kristne». www.h-avis.no (norsk). Haugesunds Avis. 16. august 2016. Besøkt 7. august 2017. 
  23. ^ Paret som sender sjokkbølger inn i KrF. - Derfor meldte vi oss ut av partiet. - VG 6. mars 2018
  24. ^ Forlater KrF for De Kristne - Bergens Tidende 9. august 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bonn Stadtrat.pngDenne partirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Konservativt_(norsk_parti)&oldid=23536552»