Videregående skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovedinngangen ved Levanger videregående skole.

Videregående skole (eller VGS) er den delen av videregående opplæring som foregår i skole. Den har tre videregående trinn (i noen spesialtilfeller fire). For yrkesfaglig utdanning foregår deler av utdanningen i bedrift, som oftest to år i lære i en bedrift etter to år i videregående skole. Opplæringen i videregående skole tilsvarer i stor grad den som gis i High school.

Videregående skole i Norge[rediger | rediger kilde]

All ungdom mellom 16 og 19 år har rett til ett av tre alternative videregående trinn (studieretninger) som de har søkt på, og til to års videregående opplæring som bygger på videregående trinn 1. Alle har rett til tre års videregående opplæring tatt ut over en femårsperiode. Denne utdanningen fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg generell studiekompetanse ved å ta påbygging til generell studiekompetanse.

Elever med rett til tilpasset opplæring, skal kunne få videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det for å nå opplæringsmålene som er satt for vedkommende. Voksne som ikke har fullført videregående opplæring har rett til gratis opplæring fra det året de fyller 25 år.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Se også: Norsk utdanningshistorie

Videregående skole oppsto på slutten av 1970-tallet, og de gamle begrepene yrkesskole, gymnas og examen artium ble etter hvert avskaffet. Som et resultat av Reform 94 fikk alle rett til tre års videregående opplæring.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Høsten 2019 kom det nye utdanningsprogrammer og endringer i læreplanene for grunnskole og videregående opplæring. Det er nå da 5 studieforberedende og 10 yrkefaglige utdanningsprogrammer:

Studieforberedende utdanningsprogram:

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

Alle elever har rett til å velge seg et av disse utdanningsprogrammene. Ved studieforberedende utdanningsprogram går elevene tre år på skolen. Dersom elevene går studiespesialisering så må de spesialisere seg innen språk, samfunnsfag og økonomi eller realfag. Går elevene språk, samfunnsfag og økonomi kan de blant annet velge programfagene rettslære, økonomistyring, psykologi og kommunikasjon og kultur. Ved realfaglig programområde kan elevene velge blant annet fagene biologi, fysikk, kjemi og geologi og de kan velge S-matte eller R-matte der de kan fordype seg i matematikk. Går de ikke ved S- eller R-matte, kan de gå fellesfaget P-matte. Legg merke til at noen utdanninger som medisin, odontologi og ingeniør krever at du har gått realfagsprogramområdet. Når elevene er ferdige og består alle disse tre årene ved et studieforebedende utdanningsprogram får de generell studiekompetanse og et vitnemål de kan bruke til å gå videre til høyere studier.

Ved yrkesfaglig utdanningsprogram går elevene fire år på skole. Det første året har alle elevene i samme utdanningsprogram like fag. Andre året spesialiserer elevene seg i et programområde i utdanningsprogrammet deres. Og de to siste årene jobber elevene som lærling i arbeidslivet, som oftest i en bedrift. Består elevene disse fire årene får de et fagbrev eller svennebrev. Vil noen allikevel ha generell studiekompetanse kan de gå påbygging til generell studiekompetanse ved tredjeåret og de får generell studiekompetanse og kan søke seg til de fleste studier ved universiteter og høyskoler. (husk! man kan ikke søke til mange realfaglige studier dersom man går påbygg, siden de krever mange fag innen programområdet realfag også).

Gammel struktur[rediger | rediger kilde]

2006 - 2019:

Med Kunnskapsløftet ble det i 2006 innført endringer i videregående opplæring. Det ble da tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram. Høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram.

Studieforberedende utdanningsprogram:

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

Hvert enkelt VG1 fører videre til flere mulige VG2, og disse fører igjen videre til ulike VG3. VG3 på yrkesfaglige program går over to år i lære i en bedrift. Dette vil føre frem til fagbrev eller svennebrev.For de elever som ønsker å ha generell studiekompetanse kan de ta kurset VG3 Påbygging til generell studiekompetanse, så kan de søke på studier ved universitet og høyskoler.


Inntil 2006:

Den videregående skolen var inntil 2006 delt opp i 15 studieretninger på grunnkursnivå (første året på videregående). Tre av disse studieretningene var studieforberedende og var rettet inn mot å kunne være forberedende for høyere utdannelse. De tolv siste var yrkesrettede studieretninger.

Grunnkurs var det første året på videregående skole. Det fantes 15 forskjellige grunnkurs, eller studieretninger, som det også kaltes:


Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]