Francis Bull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Francis Bull
Francis Bull - 1925.jpg
Født 4. oktober 1887
Christiania
Død 4. juli 1974 (86 år)
Hørsholm
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Bror Edvard Bull d.e., Theodor Bull, Johan Peter Bull
Alma mater Universitetet i Oslo
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi
Utmerkelser Oslo bys kulturpris, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse, Lytterprisen

Francis Bull (født 4. oktober 1887 i Kristiania, død 4. juli 1974) var en norsk litteraturhistoriker.[1]

Bull var professor i norsk litteraturhistorie fra 1920, var styreformann for Gyldendal Norsk Forlag i en årrekke, og ble bredere kjent for sine fjernsynskåseri gjennom 1960-tallet. Han huskes også for sine foredrag til medfangene under oppholdet på Grini fangeleir fra 1941 til 1944.

Faglig sett var hans virksomhet sterkt preget av den historisk-biografiske metode, og den oppleves i dag som utdatert. Bull arbeider særlig med forfattere fra gullalderen, især Bjørnstjerne Bjørnson. Et hovedverk er bind to av Bulls, Paasches og Winsnes' Norsk litteraturhistorie, som opprinnelig ble utgitt i 1929, men kom i ny utgave 1958. Han var redaktør av Norges nasjonallitteratur i 40 bind i 1968 og skrev et innledningskåseri til verket, hvor han skildrer norsk litteratur distrikt for distrikt.

Behandling av ankesak i Høyesterett 9. mai 1958 i forbindelse med «Myklesaken», utgivelsen av Agnar Mykles Sangen om den røde rubin. Fra venstre: Styreformann i Gyldendal Francis Bull, forsvarer høyesterettsadvokat Knut Blom, direktør i Gyldendal Harald Grieg, forsvarer høyesterettsadvokat J .B. Hjort og forfatter Agnar Mykle.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Francis Bull i Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]