Brumunddal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brumunddal
Brumunddal 1.jpg
Brumunddal fra vest
LandNorge Norge
FylkeInnlandet
KommuneRingsaker
Areal7,25 km²
Befolkning11 019[a] (2021)
Bef.tetthet1 519,9 innb./km²
Postnummer2380 Brumunddal

Brumunddal
60°53′00″N 10°56′00″Ø

Brumunddal, populært kalt «Dala», er den største byen og kommunesenteret i Ringsaker kommune i Innlandet. Byen har 11 019[1] innbyggere per 1. januar 2021 og ligger ved utløpet av elva Brumunda ved Mjøsas østre bredd, 15 kilometer nord for Hamar. Brumunddal fikk sammen med Moelv bystatus fra 1. januar 2010. Brumunddal Fotball kommer herfra og spiller sine kamper på Sveum idrettspark. Brumunddal er servicesentrum for store deler av Ringsaker, med særlig vekt på tjenesteyting overfor landbrukssektoren.

Brumunddal jernbanestasjon ligger på 134 moh.

Historie[rediger | rediger kilde]

Flyfoto av Brumunddal på 1930-tallet.

Brumunddal vokste frem som tettsted etter at Dovrebanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894. I den påfølgende tiden vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Brumunddal har askillig industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevare- og møbel- og næringsmiddelindustri, dessuten konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og -utstyr. To eksempel på dette er Globus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911, og trelastbedriften Berger Langmoen A/S, som ble Brumunddals største industribedrift og er en av Norges største trelastprodusenter.

Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og Nes. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964.

Veinett[rediger | rediger kilde]

Europaveg 6 ble bygget utenom Brumunddal sentrum fra Økelsrud til toppen av Bergshøgda med ferdigstillelse i 1982 som motortrafikkvei, og fjernet da gjennomgangstrafikken fra det trafikkerte sentrum. I 1962 ble det lagt fram planer om firefelts motorvei E6 fram til Lillehammer innen 1980, men den tidsplanen holdt ikke. I ny Nasjonal transportplan ble det lansert plan om å bygge ny E6 som firefeltsmotorvei fra Kolomoen og fram til Brumunddal med byggestart tidligst i 2018.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Brumunddal ligger under Brumunddal/Veldre sokn, og Brumunddal kirke ble innviet i 1965.

Mjøsparken[rediger | rediger kilde]

Våren 2019 sto Mjøstårnet, verdens høyeste trebygg, ferdig i Mjøskanten. Her finnes Mjøsbadet, et offentlig svømmebasseng, og Mjøsparken, et frilufts- og rekreasjonsområde på 82 600 kvadratmeter ligger ved siden av dette. Mjøsparken har brygge for DS «Skibladner», båthavn, skateanlegg, basketbane, petanque-bane, lekepark med mini-zipline, badestrand med badebinge, sansehage, grillplasser, toalettbygg, ladestasjon for el-sykler og benker.

«Slaget om Brumunddal»[rediger | rediger kilde]

På 1980- og -1990-tallet hadde det i lang tid vært en fremvoksende innvandringsmotstand i Brumunddal. Butikken 8-8, som var eid av en pakistansk innvandrer, ble angrepet med en sprengladning 9. februar 1988. Senere brant butikken ned etter at det ble kastet inn en brannbombe 30. april 1988. Politiinspektøren ved Hamar politikammer uttalte at «Det er ikke snakk om organisert rasisme. Jeg vil heller kalle det pøbelstreker». Ute på Mjøsisen ble det reist et kors som deretter ble satt i brann. Kommunen satte opp planker foran vinduer i hus hvor det bodde innvandrere, for å hindre steinkasting og tilgrising. En vietnamesisk familie som hadde bodd i Brumunddal siden 1979, fikk hyppig huset sitt vandalisert. Natt til 27. mars 1991 ble familiefaren banket opp utenfor hjemmet sitt.[2][3]

20. april 1991 publiserte Aftenposten en artikkel av Vetle Lid Larssen. Artikkelen hadde overskriften «Brumunddal – stedet Gud glemte?» og fortalte om de rasistiske hendelsene i byen årene i forveien. Artikkelen sendte sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet. Det ble arrangert folkemøter, og aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier» ble etablert. Ringsaker kommune betalte 140 000 kroner for en helsides annonse i Aftenposten, hvor de kalte artikkelen «En verbal svingskalle,», og fortsatte etter en faksimile av Larssens artikkel, «Men vi trengte den.»[4]

31. august 1991 holdt den kjente innvandringsmotstanderen Arne Myrdal og tilhengerne hans fra Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) et møte på torvet i Brumunddal.[5] Møtet endte med et gateslag der flere hundre blitzere og antirasister blant annet fra SOS Rasisme ble kjeppjaget av Boot Boys, FMI-tilhengere og nøytrale brumunddøler. E6 og Brumunddal stasjon ble sperret av i cirka en halv time, og politi med skjold og hjelmer måtte holde den rasende mobben borte slik at de vel 100 blitzerne kunne plukkes opp av tre busser. En mobb var utstyr med stokker, jernstenger, kjetting, flasker med bensin og batterisyre.[3][6][7][8]

Tusen personer møtte til folkemøte i Brumunddal 14 dager etter Brumunddalsslaget. «Brumunddal på nye veier» fikk sterk politisk og økonomisk støtte fra myndighetene. Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4 000 mennesker opp og snudde ham ryggen.[3][9][10][11][12][13]

Fra 1992 til 1994 var Aksjonsplan Brumunddal[14] retningsgivende for arbeid mot mobbing, diskriminering og rasisme i skolene i Brumunddal kommune. Brumunddal klarte med prosjektet «Brumunddal på nye veier» gjennom hardt arbeid å kvitte seg med rasiststempelet og i stedet bli et godt forbilde for andre tettsteder med samme problemer.[15][16]

Idrett i Brumunddal[rediger | rediger kilde]

Veldre håndball

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Fra Brumunddal kommer blant andre forfatterne Bjørn Hatterud og Thor Gotaas[17][18][19], bratsjisten Are Sandbakken, sangeren Gaute Ormåsen, sanger og programleder Phung Hang og skiløperne Ole Ellefsæter og Hilde Gjermundshaug Pedersen. Også visesangeren Geirr Lystrup har postadresse Brumunddal.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Brumunddal ligger helt i nordenden av Oslofeltet.

Utsikt over Brumunddal

I silurtiden, det vil si for ca. 443 – 416 mill år siden, ble det avsatt mange forskjellige sedimenter i Oslofeltet: sandstein, dypvannskifer, grunnmarine sandsteiner, kalkstein og kontinentale røde sandsteiner øverst. Sanden kom fra Jotundekket som var i ferd med å utvikle seg i nordvest.

På Brumunddal ble den røde Brumunddalssandsteinen avsatt. Ringerike lå i strandsonen, mens Bærum og Osloområdet lå under vann. Her ble det avsatt myke skifre, og her er det mulig å finne fossiler av armfotinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2020. 
  2. ^ Wenche Buchardt (3. april 1991): Begeret fullt for trakkasert familie. Hamar Arbeiderblad, side 3.
  3. ^ a b c Hoem, Arve (3. mai 2004). «Et mobbeoffers tøffe vitnesbyrd». Tidens Krav (norsk). Besøkt 14. mars 2021. «– Der stod en gjeng på tjue stykker bevæpnet med slagvåpen. Far ble angrepet og slått helseløs. Først etter den hendelsen våknet folk i Brumunddal, forteller Phung Hang. | Rasisten Arne Myrdal nørte opp fremmedhatet i bygda. Men også antirasistene manet til kamp. Phung Hang fulgte det voldsomme slaget fra verandaen hvor hun bodde. | Neste gang Myrdal og hans meningsfeller var tilbake i Brumunddal, hadde hele 5.000 mennesker tatt turen dit. Ikke for å slåss eller diskutere, men ganske enkelt ta avstand for hans holdninger.» 
  4. ^ «"Repro annonse, En verbal springskalle, Brumunddalsslaget, Hans Chr. Medlien. Se ""Ringsakboka VI"", 2006, Ola Alsvik, s. 360. "». digitaltmuseum.no. Besøkt 14. mars 2021. 
  5. ^ NRK (23. januar 2016). «Vokste opp i det som ble stemplet som «rasist-bygda»: – Gjestene våre sov med hjelm». NRK. Besøkt 23. januar 2016. 
  6. ^ «Flere skadd i gateslag i Brumunddal». NTB tekst 01.09.1991
  7. ^ «Pøbelen herjet Brumunddal». Aftenposten Morgen 01.09.1991
  8. ^ «Brumunddal dagen derpå». NRK. 1. september 1991. Besøkt 2. juli 2020. 
  9. ^ Vorhaug.net – «En viktig seier – Demonstrasjonen mot Myrdal på Youngstorget 1991» Arkivert 5. september 2008 hos Wayback Machine.
  10. ^ [Aftenpostens oversikt 3.2.2001 om vold begått mot innvandrere i Norge siden 1970-tallet]
  11. ^ Hedmark fylkeskommune (2006). «Det globale i det lokale - håndbok basert på erfaringer fra Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark» (PDF). Besøkt 15. mars 2021. «Hendelsene i Brumunddalen: å snu en dårlig ting til en god ting» 
  12. ^ [Carlson, Yngve Carlsson; Bjørgo, Tore; Håland, Thomas; (NIBR Pluss-serie 2001/4)]
  13. ^ Tore Bjørgo, Yngve Carlsson, Thomas Haaland (10. november 2011). «Generalisert hat - polariserte fellesskap : om konflikter mellom ungdomsmiljøer i en norsk by». NIBRs pluss-serie. NUPI – via CRIStin-Pub. 
  14. ^ Anne Sæterdal (1993). «"Aksjonsplan Brumunddal"». www.sintefbok.no. SINTEF Bokhandel. Besøkt 14. mars 2021. «ISBN: 82-536-0429-7» 
  15. ^ Eidheim, Frøydis (1993). Hva har skjedd i Brumunddal?: bygdesamsamfunnet i møte med de fremmede og seg selv (norsk). Norsk institutt for by- och regionsforskning. 
  16. ^ Carlsson, Yngve (1995). Aksjonsplan Brumunddal - ga den resultater?: bekjempelse av fremmedfiendtlig vold og trakassering i lokalsamfunnet (norsk). Norsk institutt for by- og regionsforskning. 
  17. ^ Gotaas, Thor (2014). Fra bygd til by i bilder. (Bildebok om Brumunddals historie). ISBN 978-82-996132-2-4. 
  18. ^ Gotaas, Thor (2011). Fra bygd til by. Historien om Brumunddal. Ringsaker Kommune. ISBN 978-82-998873-0-4. 
  19. ^ Gotaas, Thor (2019). Berger Langmoen. Historien om en bedrift i Brumunddal. Ringsaker Kommune. ISBN 978-82-998873-1-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]