Drammens Børs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bygningen sett fra sørsiden av elva.

Drammens Børs var en varebørs i Drammen etablert i første halvdel av 1800-tallet. På Drammens børs ble det handlet i varer i motsetning til aksjer. Børsen ble lagt ned 1. mai 1988.

Selv om børsfunksjonen er lagt ned er bygningen fortsatt en viktig del av Drammens bybilde. Selskapslokalene i andre etasje er byens fremste fest- og representasjonslokale. Bygget forvaltes av Stiftelsen Børsgården.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første børsen i Drammen ble etablert omkring 1812-13 som følge av tidens vanskelige handelspolitiske forhold. Børsen holdt i den første tiden til i rådhuset og ble et møtested der byens næringsdrivende kunne høre nyheter, orientere seg om priser og markedsforhold, kjøpe og selge varepartier, omsette veksler, avtale befraktninger og diskutere verdenspolitikk.[1]

I 1839 ble den private børsen avløst av en offentlig børs. Et interesseselskap reiste en bygning som var skreddersydd for børsens virksomhet. Den offentlige børsen hadde fra begynnelsen tilhold i samme bygning som teatret, det nyoppførte "Børsteatret", bygget etter tegninger av slottsintendant H. D. F. Linstow. Børsteaterbygningen gikk tapt i den store bybrannen i 1866.

Den nye børsbygningen ble bygget etter tegninger av stortingsarkitekt Emil Victor Langlet, den samme arkitekten som noen år tidligere tegnet Stortingsbygningen i Oslo, og senere skulle tegne Drammens teater. Børsbygningen skulle stå i sentrum for både hverdag og fest. Næringslivet ønsket et representasjonslokale med attraktiv festivitetssal. Salen fikk en sentral plass mot Bragernes torg, byens storstue. Byggearbeidene tok til i 1868, og ble ledet av murmester L. Hansen og tømmermester Chr. Christoffersen. Børsen ble innviet 12. juni 1871, samme dag som Bragernes kirke. Ved innvielsen var salen fortsatt uferdig. I Drammens Tidendes reportasje fra åpningen heter det at "Alle mangler skulle derfor skjules; rundt hele salen var det oppført fotpanel av bjerkeløv, barlind og ekeløv. Utenpå de uferdige søyler var det satt opp trepanel, pyntet med ekekranser og forsynt med kapitéler i form av kroner og blomsterdekorasjoner."

Bygningen var så stor at byens meglere, hovedpostkontoret og telegrafstasjonen kunne samles under samme tak. Forsikringsselskapet Norge som var Drammens eget selskap, fikk også lokaler i den nye bygningen. Børsbygningen ble det økonomiske sentrum for byens handelsvirksomhet. St. Olavs Klub fikk også tilhold i den nye børsbygningen, og har siden holdt til i de samme lokalene. Med sin plassering på Bragernes torg fikk bygget en sentral plass i bybildet.

Børsen skulle raskt bli det fremste festlokalet i byen, og var i mange år forbeholdt næringslivets og kommunens offisielle arrangementer. Blant høydepunktene er kongehusets besøk. Både kong Haakon, kong Olav og kong Harald har gjestet lokalene. Ved andre offisielle mottakelser og større jubiléer Børsen også stått i begivenhetenes sentrum.

Børsvirksomheten gikk tilbake etter krigen og mistet etter hvert sin betydning. Til slutt kom en ny børslov som førte til at distriktsbørsene mistet retten til børsvirksomhet, og i 1988 ble børsvirksomheten innstilt for godt.

Børskommissærer i Drammen[rediger | rediger kilde]

  • 1839-1852 Henrich T. Blauenfeldt
  • 1852-1853 Johan Fr. Thorne
  • 1853-1855 Thomas Reiersen
  • 1855-1879 Ulrich Chr. Ludvigsen
  • 1879-1897 Søren Suur Swensen
  • 1897-1929 Samuel Nilsen
  • 1929-1930 Olaf Johannessen
  • 1930-1948 Einar Haug
  • 1948-1954 A. Blomhoff
  • 1954-1988 Christian Resch

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Det store børskomplekset dannet en lukket, kompakt form, der risalitter og forhøyninger markerer fasadenes akser. Midtpartiet mot torvet er forhøyet med en halv etasje. Byggverket er holdt i en nyrenessansestil med rundbuede vinduer. Arkitekt Emil Victor Langlet planla festsalen med et avansert ventilasjonssystem. I hver ende av salen ble det bygget galleri i tilknytning til garderober for hhv. damer og herrer. Sannsynligvis var det dekorasjons- og teatermaler Wilhelm Krogh som malte de elegante medaljongene på veggene. Krogh dekorerte interiøret i Teatret i 1873 og omtrent på samme tid malte han flere himlinger i ordfører C. O. Lunds gård i Tollbugata. Børsbygningen fikk en ny fløy i tilpasset stil mot Nedre Strandgate i 1909, og et nybygg i funksjonalistisk stil utformet av arkitekt Christian Fredrik Arbo erstattet i 1939-40 den gamle fløyen mot Nedre Storgate. [2]

Stiftelsen Børsgården[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet gikk det mot slutten for distriktbørsene i Norge. På den tid var Sigurd Bruusgaard formann i Drammens Børs og Jørgen R. Låker formann i Drammen Handel og Industriforening (Nå: Næringsforeningen i Drammensregionen.) De to formennene gikk i spissen for å redde bygningen for Drammen. Siden Børsen i sin tid var etablert av de samme personer som sto bak Drammens Handelsforening, var det naturlig at Børsbygningen ble overtatt av en stiftelse med et styre oppnevnt av næringslivet.

Forslaget ble godkjent i Handelsdepartementet i 1988, og 7. april samme år ble Stiftelsen Børsgården konstituert med Låker som formann og Ingvald Ingvaldsen, Vibeke Melsom Ornum, Ole Jacob Fasting og Rolf Pedersen som styremedlemmer.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

I august 1877 viste Alexander Graham Bell telefonen fram på Børsen i Drammen. Etter at Bankadministrator Borch hadde forsøkt nyoppfinnelsen, skal han ha sagt; -Ja, mine herrer, dette er et morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri. [3]


Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

O. Chr. Orning: Drammens Børs 1839-1939. Drammen 1939
Jo. Sellæg: Fra tømmer til høyteknologi. Drammen Næringslivsforening 1847-1997. Drammen 1997.
Hus i sentrum – Bevaring av kulturminner i Drammen sentrum, 1993