Christian H. Grosch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Heinrich Grosch
OB.F00016 Christian Grosch.jpg
Christian Grosch. Bildet tilhører Oslo Museum
Født 21. januar 1801
København
Død 4. mai 1865 (64 år)
Christiania
Begravet Vår Frelsers gravlund
Foreldre Heinrich August Grosch
Far Heinrich August Grosch
Utdannelse Den kgl. Tegneskole og Det Kongelige Danske Kunstakademi
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser Vasaorden
Utdannelse Det Kongelige Danske Kunstakademi

Universitetsbygningene (1854)
En kirketype tegnet av Grosch

Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var en norsk arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, i Christiania.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Faren var kobberstikker Heinrich August Grosch, lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt Linstow under prosjekteringen av Det Kongelige Slott. I 1827 ble han stadskonduktør – byplansjef og bygningssjef – i Christiania. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis.

Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Børsen fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 18381854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 18401859, og Krohgstøtten Sykehus 1859 (gjenværende bygning nå del av Oslo legevakt). I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Søylegården i Halden og Tollboden i Stavanger. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra Halden til Kirkenes. Omkring ti åttekantede kirker ble oppført etter tegning av Grosch, blant annet Hval kirke og Rogne kirke.

Grosch' grav på Vår Frelsers gravlund

Grosch' tidlige arbeider viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den prøyssiske arkitekt Schinkel,[1] som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. Blant annet den tidligere Kirkenes kirke (brant i 1944) hadde detaljer inspirert av stavkirker. De gotiske stilelementene forsøkt han å overføre fra stein til treverk. Tromsø domkirke er eksempel på kirkebygg i nygotikk. Kirker utgjorde en stor del av hans virke senere i karrieren.[1] Grosch' var tidlig ute med en pluralisme der ulike stiler ble kombinert.[2] I første del av 1800-tallet var J.C. Dahls verk om stavkirkene (1837) den eneste dokumentasjonen Grosch hadde tilgjengelig. Ifølge Eldal hadde ikke Grosch kjennskap til stavkirkenes konstruksjon og antok det var bindingsverk, han kjente heller ikke til at stavkirkene som regel var oppført med åpne sperrebind og ikke flat himling, slik J.C. Dahl tegnet Heddal stavkirke. Grosch laget i 1847 utkastene til nye kirker i Ulstein og i Nordfjordeid, og Grosch' utkast brukte markante stavkirkeformer. Grosch' utkast hadde høye, slanke takryttere etter mønster av Borgund og Heddal stavkirker. Grosch' tegninger ble ikke brukt.[3]

Kjente byggverk[rediger | rediger kilde]

Oslo børs
Norges Banks Christiania-avdeling huser idag arkitekturmuseet

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Grosch ble ridder av den svenske Vasaordenen i 1864.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norsk kunstnerleksikon
  • Aslaksby, T. & U. Hamran: Arkitektene C.H.G. og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet. 1986.
  • Bugge, A.: Arkitekten, stadskonduktør C.H.G.: hans slekt, hans liv, hans verk. 1928.
  • Seip, E. (red. og forf.): Christian Heinrich Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge, Peter Hammers forlag 2001
  • Aslaksby, Truls: «Hvem tegnet Universitetet - Grosch eller Schinkel?». I Byminner nr.3-2011, s.22-27

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bugge, Anders (1931). Bind V. «Grosch, Christian H.». Norsk biografisk leksikon (Oslo: Aschehoug). s. 1. 
  2. ^ Norberg-Schulz, Christian (1986). Modern Norwegian architecture. Universitetsforlaget. ISBN 8200076962. 
  3. ^ Eldal, Jens Christian (1997). Historisme i tre. Oslo: J.C. Eldal. s. 193. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]