Randsfjordbanen
| Randsfjordbanen | |||
|---|---|---|---|
 Åpningen av Randsfjordbanen i 1868 | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | Elektrisk drift t.o.m. Hønefoss | ||
| Utgangsstasjon | Drammen stasjon | ||
| Endestasjon | Randsfjord stasjon | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1866 og 1868 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy | ||
| Type trafikk | Passasjerer | ||
| Materielltyper | NSB type 73 | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 87 km | ||
| Høyeste hastighet | 120 km/t - krengetog 130 km/t | ||
Randsfjordbanen var anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Viken, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet til Kongsberg i 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.
Fra Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og til Vestfoldbyene, Porsgrunn og Skien med Vestfoldbanen. Fra Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg og videre til Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.
Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen-Hokksund-Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund-Hønefoss som har regulær trafikk med togene Oslo-Bergen, som går over Randsfjordbanen selv om Roa–Hønefosslinjen er kortere.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.
Sidelinjene til Kongsberg åpnet 10. november 1871, til Krøderen 28. november 1872, og Sperillbanen kom i drift 2. august 1926. Persontrafikken på Krøderbanen ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå museumsjernbane.
I 1909 ble det bygget ny trasé for Bergensbanen fra Hønefoss til Roa på østsiden av Randselva med ny stasjon på Jevnaker, ca. 1 km fra den gamle endestasjonen. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen utvidet til normalspor.
Randsfjordbanens strekning mellom Drammen og Hønefoss ble elektrifisert i to etapper. Drammen-Hokksund ble elektrifisert i 1929 sammen med Sørlandsbanen ned til Kongsberg. Resten av strekningen opp til Hønefoss var elektrifisert i 1959.
Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt 1944 og endelig nedlagt 26. mai 1968, etter 100 års drift. Øvre del av Randsfjordbanen ble nå en ren godsbane. Linjen ble forkortet ved Bergermoen 1. januar 1981. I 1984 ble skinnegangen på strekningen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet, til fordel for cirka to kilometer gang- og sykkelvei på traséen.
I 2001 ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I 2003 ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i 2004.
Siden 4. april 2011 har strekningen Hønefoss–Hen status som skifteområde underlagt Hønefoss stasjon.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbaneklubb. s. 200–207. ISBN 82-90286-28-7.
- Dahl, Aasmund, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Randsfjordbanen med sidelinjer. NSB Arkitektkontoret.